301299
/helse/statistikker/arbulykker/aar
301299
statistikk
2017-09-28T08:00:00.000Z
Helse;Arbeid og lønn
no
arbulykker, Arbeidsulykker, jobbulykker, ulykker, arbeidshelse, sikkerhet, yrkesskaderHelseforhold og levevaner , Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Helse, Arbeid og lønn
true

Arbeidsulykker

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

3,7

arbeidsulykker per 1 000 ansatte i Norge som medfører langvarig fravær

Innrapporterte arbeidsulykker
2016
Rapporterte arbeidsulykker (per 1 000 ansatte)1Antall arbeidsulykker med dødelig utfall
1Langvarig fravær: 'Antas å medføre fravær på mer enn tre dager'
Rettet 3. oktober 2017
Elektrisitet, vann og renovasjon7,20
Bygge- og anleggsvirksomhet5,88
Industri5,25
Transport og lagring5,99
Jordbruk, skogbruk og fiske6,64
Alle næringer3,745

Om statistikken

Statistikk om rapporterte arbeidsulykker og fatale arbeidsulykker i Norge. Statistikken er fordelt på næringer og er basert på data fra rapporterte skjema om arbeidsulykker som er sendt fra arbeidsgiver til NAV. Statistikk for fatale arbeidsulykker er basert på data fra tilsynsmyndigheter. Artikkel som forklarer kunnskapsgrunnlaget for statistikken kan du finne her.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sysselsatte er definert som personer som utfører inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken.

Kortvarig fravær: Hendelse som antas å medføre fravær på tre dager eller færre, eller intet fravær.

Langvarig fravær: Hendelse som antas å medføre fravær på mer enn tre dager. Kategorien omfatter også arbeidsulykker med dødelig utfall.

Hendelser per 1000 sysselsatte: Det er relevant å ta hensyn til størrelsen på næringen når en skal presentere tall for arbeidsulykker. Næringer med flere sysselsatte vil naturlig nok rapportere flere arbeidsulykker. Det er først når en tar hensyn til størrelsen på næringen at det gir mening å sammenligne på tvers av næringer. På samme måte er det tatt hensyn til antall kvinnelige og mannlige ansatte når en sammenligner kjønn.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Arbeidsulykker
Emne: Helse

Ansvarlig seksjon

Seksjon for helsestatistikk

Regionalt nivå

Statistikken presenteres på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Data fra innsendte skjema for arbeidsulykker fra arbeidsgiver til NAV, som blir sammenstilt med registerdata fra SSB. Data fra relevant tilsynsmyndighet for arbeidsulykker med dødelig utfall.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken om arbeidsulykker er å tilfredsstille et nasjonalt behov for en samordnet statistikk som dekker alle områder av arbeidslivet. Statistikken gir informasjonen om hvor mange arbeidsulykker som rapporteres til NAV i Norge og hvem som er mest utsatt for arbeidsulykker. Statistikken kan bidra til faktagrunnlag om arbeidsulykker.

 Statistikken viser følgende:

  • Antall arbeidsulykker rapportert til NAV per kalenderår, absolutte tall
  • Antall arbeidsulykker rapportert til NAV per kalenderår, per 1000 ansatte
  • Arbeidsulykker som gir kort eller ingen fravær, absolutte tall
  • Arbeidsulykker som gir kort eller ingen fravær, per 1000 ansatte
  • Arbeidsulykker som gir langt fravær, absolutte tall
  • Arbeidsulykker som gir langt fravær, per 1000 ansatte
  • Arbeidsulykker fordelt på type ulykke, etter næring, absolutte tall
  • Arbeidsulykker fordelt på type ulykke, etter næring, per 1000 ansatte
  • Dødsulykker i absolutte tall, per år

Brukere og bruksområder

Brukere: Statistikken blir brukt av myndighetene, organisasjoner, forskere, studenter, journalister m.m.

Bruksområde: Kunnskapsgrunnlag, forskning, utredning, utdanning og offentlig debatt.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

I levekårsundersøkelsen (LKU) om arbeidsforhold og arbeidsmiljø, som foretas hvert tredje år, spørres det om en har blitt utsatt for en arbeidsulykke de siste 12 månedene. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) gjør tidvis tilleggsundersøkelser med arbeidsulykker som tema. De to siste tilleggsundersøkelsene var i 2008 og 2013. Disse undersøkelsene, LKU og AKU, utføres blant et utvalg i befolkningen. Resultatene fra undersøkelsene er derfor ikke direkte sammenlignbare med statistikk basert på arbeidsulykker som rapporteres til NAV.

Lovhjemmel

Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54 §§ 2-1 og 3-2.

EØS-referanse

Kommisjonsforordninger (EC) 1338/2008 og (EU) 349/2011

Produksjon

Omfang

Populasjonen er ansatte i alderen 15 til 74 år.

Statistikk over rapporterte arbeidsulykker omfatter de som har sendt melding om arbeidsulykke til NAV.

For å få godkjent en ulykke som yrkesskade, må ulykken ha funnet sted mens den sysselsatte er yrkesskadedekket. De fleste arbeidstakere er obligatorisk yrkesskadedekket gjennom sitt arbeidsforhold. Selvstendig næringsdrivende og frilansere må tegne frivillig trygd for å få rett til yrkesskadedekning.

Statistikken omfatter arbeidsulykker som er rapportert til NAV i løpet av et kalenderår. Det betyr at det kan inntreffe ulykker som av ulike grunner ikke blir rapportert. Videre innebærer det at hendelser som blir rapportert i år t kan ha inntruffet på et tidligere tidspunkt enn år t (i år t-1, t-2, osv.).

Personer som ikke er yrkesskadedekket, og som derfor ikke sender yrkesskademelding til NAV, er ikke med i statistikken. Det gjelder blant annet selvstendig næringsdrivende og frilansere som ikke har tegnet frivillig trygd. I næringene jordbruk, skogbruk og fiske er det en relativt stor andel selvstendig næringsdrivende. Dette er næringer der risikoen for yrkesskader anses å være høyere enn i en del andre næringer, men disse ulykkene vil ikke komme med i statistikken dersom de rammer personer som ikke er yrkesskadedekket, og som følgelig ikke sender melding om arbeidsulykke til NAV. En må derfor være noe varsom i tolkningen av resultatene for disse næringene.

Populasjonen for arbeidsulykker med dødelig utfall består av sysselsatte som faller inn under følgende tilsynsmyndigheter: Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Alle arbeidsulykker med dødelig utfall må, ved lov, rapporteres til relevant tilsynsmyndighet.

Datakilder og utvalg

Skjema for arbeidsulykker
De viktigste kildene for statistikken er NAV sine skjema for melding om arbeidsulykker (yrkesskader) på norsk eller utenlands landterritorium, i petroleumsvirksomhet til havs og i tjeneste på skip eller under fiske/fangst. Skjemaene for melding om arbeidsulykker blir sendt i brevs form til NAV, der de blir ferdigbehandlet. NAV gjør et uttrekk av innmeldte saker, som oversendes SSB gjennom en sikret elektronisk portal (SFTP). Opplysninger fra følgende skjema inngår i statistikken:

NAV 13-0605: Folketrygden, Petroleumsvirksomhet til havs
NAV 13-0705: Folketrygden, Norsk eller utenlandsk landterritorium
NAV 13-0708: Folketrygden, Tjeneste på skip eller under fiske/fangst

Luftfart faller inn under skjema 13-0705 for Norsk eller utenlandsk landterritorium.

Administrative registre

Offisiell statistikk for næringstilhørighet for den yrkesskadde er hentet fra administrative registre. SSB har bygget opp et system for å få en samlet utnytting av de ulike kildene.

Følgende registre benyttes i sysselsettingsstatistikken:

  • NAV Aa-register (2014)
  • A-ordningen (fra og med 2015)
  • Virksomhets- og foretaksregisteret (SSB)

 Arbeidsulykker med dødelig utfall (fatale arbeidsulykker)

Arbeidsulykker med dødelig utfall skal ved lov rapporteres til relevant tilsynsmyndighet, herunder Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Disse dataene oversendes SSB, og i utarbeidelse av statistikk over arbeidsulykker med dødelig utfall er det informasjonen fra tilsynsmyndighetene som benyttes.

Det er ikke grunn til å tro at det er noen underrapportering av fatale arbeidsulykker til respektive tilsynsmyndigheter, eller mørketall i form av tilfeller som mer eller mindre systematisk unndras tilsynene. Det kan imidlertid være at respektive tilsynsmyndigheter må utvise skjønn i noen tilfeller, f.eks. i ulykker med mange omkomne, og at dette skjønnet blir avgjørende for om et dødsfall defineres som en konsekvens av en arbeidsulykke eller ikke.  F.eks. kan tilsynsmyndighetene rapportere antall arbeidsskadedødsfall til SSB. Når SSB publiserer statistikk om antall ansatte som døde i arbeidslivet blir dette publisert som antall arbeidsulykker med dødelig utfall, uten at det blir gjort endringer i antallet rapportert til SSB. Forskjellen i begrepsbruk skyldes at SSB følger statistikkbyrået til EU, Eurostat, sine definisjoner. Begrepet arbeidsulykke blir brukt på tvers av flere land, som fører til at SSB operer med én arbeidsulykke = én skadelidt/person.

Arbeidstilsynet: Arbeidsulykker på norsk eller utenlandsk landterritorium.

Luftfartstilsynet: Arbeidsulykker i sivil luftfart med norsk eller utenlandsk registrert sivilt fartøy innenfor norsk område. Det er noen forbehold for utenlandsk registrert luftfartøy. I enkelte tilfeller er også ulykker med norskregistrert luftfartøy på utenlandsk territorium meldepliktig. (jf. Forskrift om varslings- og rapporteringsplikt ved luftfartsulykker og luftfartshendelser, § 2). Hendelser som skjer på bakken, for eksempel med bakkepersonell i bagasjehåndtering, faller innenfor Arbeidstilsynets ansvarsområde.

Petroleumstilsynet: Petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske forekomster av petroleum, herunder utvinning, leteboring, utvinning, transport, utnyttelse og avslutning, samt planlegging av slike aktiviteter, men ikke transport av petroleum i bulk i skip. Gjelder også petroleumsanlegg og gasskraftanlegg på land.

Sjøfartsdirektoratet: Alle norske fartøy (uansett hvor hendelsen inntreffer), samt utenlandskregistrerte fartøy når hendelsen skjer i norsk territorialfarvann. Omkomne på utenlandskregistrert fartøy i utenlandsk- eller internasjonalt territorialfarvann er også meldepliktig når norsk registrert skip er involvert i ulykken.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Statistikk over arbeidsulykker baserer seg på meldinger (NAV-skjemaer) om arbeidsulykker som blir sendt til NAV, og meldinger om fatale dødsulykker som blir sendt den respektive tilsynsmyndighet (se mer om dette under Datakilder og utvalg).

Revisjoner

SSB gjør ingen revisjoner av dataene som oversendes fra NAV eller tilsynsmyndighetene.

Beregninger

Skjemaene som overføres elektronisk fra NAV til SSB må tolkes optisk (maskinelt). En del av skjemaene som Statistisk sentralbyrå mottar fra NAV lar seg ikke tolke optisk. I samarbeid med metodeseksjonen i SSB er det utarbeidet løsninger for å håndtere informasjonstapet.

Skjemaene som oversendes fra NAV til SSB blir sendt som bildefiler. For hver bildefil overføres også en flat fil (csv). Den flate filen inneholder blant annet fødselsnummer for den ulykken gjelder, og skadetidspunktet. Ved å koble fødselsnummeret mot registerdata i SSB kan en identifisere næringstilhørighet på ulykkestidspunktet. Datamaterialet tyder ikke på systematiske skjevheter mellom næringer for når skjemaene lar seg tolke, og når de blir avvist.

Det gjøres et skille mellom arbeidsulykker som medfører kort fravær (ev. intet fravær) fra jobb, og arbeidsulykker som medfører langt fravær (inkl. permanent fravær). Kort fravær er definert som fravær på tre dager eller mindre, mens langt fravær er definert som fravær på mer enn tre dager. Dette skillet baserer seg på informasjon oppgitt i NAV-skjemaet om hvor langt fravær den yrkesskadde antas å få som følge av ulykken.

I NAV-skjemaene som ble introdusert 1. januar 2014 er det en rubrikk hvor en skal fylle ut hvor langt fravær ulykken antas å medføre. En del unnlater imidlertid å fylle ut denne rubrikken og enkelte næringer unnlater å fylle ut i større grad enn andre næringer. Stikkprøver tyder på at når en rapporterer om en arbeidsulykke til NAV, men unnlater å fylle ut antatt fravær, dreier det seg om en hendelse som ikke vil medføre fravær. Disse hendelsene er derfor klassifisert sammen med hendelser hvor arbeidsgiver har oppgitt at fraværet vil bli kortvarig (tre dager eller mindre). Dette gir en ny, beregnet fordeling mellom arbeidsulykker som gir kort og langt fravær.

Når det gjelder ulykker der skjemaene ikke lar seg tolke, benyttes den nye fordelingen (der manglende utfylling av fravær er klassifisert som kort fravær). Denne fordelingen brukes også i de tilfellene der de som har fylt ut skjemaet har valgt «Ukjent» når de skulle angi lengde på fraværet. Det er fordelingene innen hver næring som har blitt brukt.

Når det gjelder de arbeidsulykker med dødelig utfall, har vi informasjon både om hvilken næring den forulykkede arbeidet i, og hvilket tilsynsområde ulykken hører inn under. Et helt hypotetisk eksempel kan være at en offentlig ansatt er på tjenestereise, båten hun reiser med forliser, og personen omkommer. Næringen vil være SN84 Offentlig administrasjon, og tilsynsmyndighet er Sjøfartsdirektoratet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken ble publisert første gang i 2015. Statistikken omfatter arbeidsulykker som ble rapportert til NAV i kalenderåret 2014 og framover. Hendelsene kan dermed ha inntruffet på et tidligere tidspunkt. For statistikk over arbeidsulykker rapportert før 2014, henvises det til Arbeidstilsynet.

På grunn av det store frafallet av informasjon om ulykkestype i 2014 er det kun tall for type ulykke fra og med 2015.

Statistikk over arbeidsulykker med dødelig utfall dekker perioden fra 2000 og framover.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Den største kilden til usikkerhet dreier seg om de skjemaene som oversendes fra NAV til SSB som ikke lar seg tolke optisk. SSB og NAV utarbeidet nye skjema som ble gjort tilgjengelige fra 1. januar 2014. De nye skjemaene har blant annet styringsmarkører som skal fasilitere optisk tolking, og dermed gjøre det mulig å hente ut den informasjonen som ligger i skjemaene. Halvparten av skjemaene som ble oversendt fra NAV til SSB i 2014 lot seg ikke tolke, og stikkprøver tyder på at det i mange av tilfellene dreier seg om at gamle skjema har blitt brukt. NAV og SSB iverksatte tiltak for å begrense frafallet av informasjon, noe som har ført til en betydelig nedgang i frafall fra og med 2015.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Faktasider

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB