Spesialisthelsetjenesten 2005–2015

Reduserte kostnader på grunn av nye pensjonsregler

Publisert:

Vanligvis stiger kostnadene ved norske sykehus fra år til år, men både i 2010 og 2014 sank kostnadene med flere milliarder kroner. Dette skyldtes verken færre pasienter eller effektivisering, men derimot endringer i pensjonsordningen.

De siste årene har driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten økt omtrent like mye som befolkningen (Helsedirektoratet, 2015). Dette utgjør en årlig vekst på i gjennomsnitt 2 milliarder kroner i perioden 2005–2015 (målt i 2015-kroner ). Årene 2010 og 2014 skiller seg ut ved at kostnadene sank med henholdsvis 10 og 15 milliarder kroner. Nedgangen skyldes nye pensjonsregler som ga kraftig reduserte pensjonskostnader akkurat disse to årene, se figur 1.

Figur 1

Figur 1. Kostnader i spesialisthelsetjenesten. 2005-2015

 

Hvordan er det norske pensjonssystemet bygd opp?Åpne og lesLukk

Alderspensjonen kommer fra tre kilder – alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og egen pensjonssparing.

Alderspensjon fra folketrygden

Alle som bor eller arbeider i Norge har i hovedsak rett på alderspensjon gjennom folketrygden. Hvor mye man får utbetalt avhenger av hvor mye man har tjent gjennom livet og hvor lenge man har bodd i Norge. Ved pensjonsreformen fra 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Tjenestepensjon og AFP

Tjenestepensjon er pensjoner som tjenes opp gjennom å arbeide. Alle offentlig ansatte er omfattet av offentlig tjenestepensjon (OfTP).

Avtalefestet pensjon (AFP) er en tidligpensjonsordning for ansatte mellom 62 og 67 år.

Egen pensjonssparing

Det finnes flere måter å spare på og det finnes flere produkter som er tilrettelagt for pensjonssparing.

(NAV, 2016)

Jo lenger vi lever, jo lenger bør vi jobbe

De reduserte kostnadene kommer av endringer i pensjonsordningen som sparer helseforetakene for betydelige pensjonsforpliktelser – beløp som foretakene er forpliktet til å betale til pensjonistene i fremtiden. Tidligere ble pensjonsordningen stadig dyrere etter hvert som levealderen øker og vi får flere år som pensjonister. Den nye ordningen motvirker denne effekten.

Regelendringene gjelder offentlig tjenestepensjon (OfTP) og avtalefestet pensjon (AFP). (Regnskapsstiftelsen, 2010) En viktig del av disse reglene er innføring av levealderjustering. Når vi pensjonerer oss, bestemmes den årlige pensjonsutbetalingen av hvor mange år vi kan forvente å leve som pensjonister. Det vil si at det årlige beløpet vi får utbetalt fra vi blir pensjonister synker etter hvert som vår forventede levealder øker hvis vi ikke står lenger i arbeid. (Fredriksen, 2015) 

Hva er nytt i ny offentlig tjenestepensjon og AFP?Åpne og lesLukk

Offentlig tjenestepensjon

  • Levealderjustering – etter hvert som den forventede levealderen (og forventet antall år som pensjonist) øker, reduseres pensjonen ved uendret pensjoneringstidspunkt. Imidlertid er alle arbeidstakere som er født før 1959 garantert å få minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år.
  • Regulering av oppsatte rettigheter – tidligere ble oppsatte rettigheter regulert med endringer i G-beløpet (folketrygdens grunnbeløp) frem til pensjoneringstidspunktet. Nå blir de oppsatte rettighetene regulert etter lønnsveksten.

Avtalefestet pensjon og offentlig tjenestepensjon

  • Pensjon under utbetaling – tidligere ble pensjon under utbetaling G-regulert, nå justeres den etter lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent.

Regnskapsstiftelsen 2010

Hvorfor sank kostnadene i 2010?

Da de nye pensjonsreglene ble utformet i 2010, prioriterte man å avklare alle detaljer for arbeidstakere som nærmet seg pensjonsalder. For personer født før 1954 ble alle nødvendige regler for å beregne pensjon avklart. For de som er født senere, gjensto noen avklaringer om hvordan offentlig tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden skulle samordnes.

I 2010 ble effekten av regelendringene for alle arbeidstakere født før 1954 ført som en engangseffekt i regnskapene. Sysselsatte i denne aldersgruppen utgjorde en sjettedel av nesten 120 000 sysselsatte i helseforetakene. Selv om de utgjør en mindre del av de sysselsatte, er dette en gruppe som har vært lenge i arbeidslivet, og som har opparbeidet seg store verdier i pensjonsrettigheter. Det ble vedtatt at regnskapskonsekvensene av levealderjustering for kullene født fra og med 1954 ikke skulle føres før samordningsreglene var avklart. (Regnskapsstiftelsen, 2010) I årene 2011–2013 var kostnadene tilbake på nivå med før 2010, med samme stigende trend som tidligere.

Og hvorfor sank de igjen i 2014?

I 2014 gjorde Regnskapsstiftelsen en ny vurdering av når effekten av endret pensjonsordning skulle regnskapsføres. Nå skulle virkningen av levealderjusteringen føres for personer født fra og med 1954 selv om man ennå ikke hadde avklart hvordan tjenestepensjonen og folketrygden skulle samordnes. Effekten av nye samordningsregler vil bli ført i regnskapet samme år som de vedtas. (Regnskapsstiftelsen, 2014)

Hva ville kostnadene vært uten ny ordning?

SSB har mottatt beregninger fra helseforetakene over hvor mye kostnadene ble redusert som følge av de nye pensjonsreglene. For å gjøre slike beregninger må man blant annet anta hvor lenge de ansatte vil jobbe før de pensjonerer seg, fremtidig lønnsutvikling og rentenivå. (Prop. 23 S (2014–2015), s.2) Beregningene viser at den nye pensjonsordningen førte til at kostnadene sank med 13 milliarder kroner i 2010 og 19 milliarder kroner i 2014. Når vi justerer opp de regnskapsførte kostnadene i 2010 og 2014 med disse beløpene får vi en vekst på henholdsvis 3 og 4 milliarder kroner sammenlignet med året før, slik figur 2 viser. 

Noen private foretak er også omfattet av pensjonsregleneÅpne og lesLukk

I tillegg til de statlige helseforetakene er noen private foretak (som er nært knyttet til det offentlige helsevesenet) omfattet av reglene. SSB mottok beregninger fra dem i 2014. For 2010 har SSB estimert virkningen av nye regler for disse foretakene. I 2014 utgjorde virkningen ved disse foretakene 5 prosent av virkningen ved helseforetakene. SSB antar at andelen var den samme i 2010.

Figur 2 

Figur 2. Kostnader justert for virkningen av nye pensjonsregler. 2005-2015

Hvorfor stor effekt i to år, og ikke litt effekt i mange år?

Endringen i pensjonskostnadene har først og fremst betydning for pensjoner som skal utbetales i fremtiden. Derfor er det lett å tenke seg at endringen har litt betydning i mange år fremover. Hvorfor ser vi da en stor effekt i 2010 og i 2014?

SSBs statistikk for spesialisthelsetjenester viser kostnader. Pensjonskostnadene i et bestemt år viser hvor mye pensjonsforpliktelsene har endret seg i løpet av året – endring i nåverdien av hvor mye mer eller mindre foretaket er forpliktet til å betale ut i fremtiden til dagens arbeidstakere. Forpliktelsene endrer seg etter hvert som arbeidstakerne opparbeider seg pensjonsrettigheter, men også når andre faktorer endres som for eksempel pensjonsordningen eller antakelsene om fremtidig rentenivå. Dette må ikke forveksles med foretakenes årlige utbetalinger til pensjonsleverandørene (for eksempel KLP) eller med utbetalinger fra pensjonsleverandørene til dagens pensjonister (Prop. 23S (2014–2015), s.2).

Ifølge god regnskapsskikk skal kostnadseffekten av slike endringer som nye pensjonsregler føres i regnskapet i ett år og ikke fordeles ut over flere år. Tidligste tidspunkt er samme år som nye regler vedtas. (Regnskapsstiftelsen 2010) Dermed ser vi en stor effekt på kostnadene i enkelte år selv om det er en mindre, men langvarig effekt på pensjonsutbetalingene. 

Hvordan behandles effekten av de nye reglene i SSBs statistikk?

I noen sammenhenger vil man være interessert i å kunne se bort fra effekten av endringene i pensjonsreglene. Hvis man skal sammenligne hvor mye det kostet å behandle pasienter 2014 i forhold til ti år tidligere, blir det feil ikke å justere for effekten av regelendringene. Det kostet ikke mindre å behandle pasienter i 2014 enn i andre år selv om de regnskapsførte kostnadene i spesialisthelsetjenesten var spesielt lave dette året.

I statistikk for spesialisthelsetjenester presenteres de fleste tabellene med reduserte kostnader i 2010 og 2014. Unntaket er en tabell for kostnader i den statlige delen av spesialisthelsetjenesten, der kostnadene vises slik de ville vært hvis ikke ny pensjonsordningen hadde trådt i kraft. Regnskapene fra helseforetakene inngår også i nasjonalregnskapet og i statistikk for offentlige finanser. Der er også effekten av de nye pensjonsreglene eliminert.

KilderÅpne og lesLukk

Fredriksen, D. (2015) Langsiktige utfordringer i offentlig tjenestepensjon (SSB-rapporter 2015/22). Hentet fra: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/langsiktige-utfordringer-i-offentlig-tjenestepensjon

Helsedirektoratet. (2015) SAMDATA. Spesialisthelsetjenesten 2014 (Rapport IS-2384). Hentet fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/989/SAMDATA%202014%20IS-2348.pdf

NAV. (2016) Hvordan er det norske pensjonssystemet bygd opp? Hentet fra: https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Alderspensjon/hvordan-er-det-norske-pensjonssystemet-bygd-opp

Prop. 23S (2014–2015). (2014). Endringer i statsbudsjettet 2014 under Helse- og omsorgsdepartementet: Tilrådning fra Helse- og omsorgsdepartementet 21.november 2014, godkjent i statsråd samme dag: (Regjeringen Solberg). Det kongelige helse- og omsorgsdepartement.

Regnskapsstiftelsen. (2010) Uttalelse fra NRS: Når og hvordan virkninger av endringer i offentlige tjenestepensjonsordninger og offentlig AFP skal regnskapsføres. Hentet fra: http://www.regnskapsstiftelsen.no/ifrs/veiledninger-ifrs/nrsv-innforing-av-levealdersjustering-for-offentligeoffentliglike-tjenestepensjonsordninger/

Regnskapsstiftelsen. (2014) Veiledning. Innføring av levealderjustering for offentlig/offentliglike tjenestepensjonsordninger. Hentet fra: http://www.regnskapsstiftelsen.no/ifrs/veiledninger-ifrs/nrsv-innforing-av-levealdersjustering-for-offentligeoffentliglike-tjenestepensjonsordninger/

 

Kontakt