Forskningsområde

Offentlig økonomi

Forskningen omfatter virkninger av endringer i skattesystemet, demografi, offentlige overføringer og omfanget av offentlig tjenesteproduksjon. Betydningen for offentlige inntekter og utgifter, arbeidstilbud, makroøkonomi og inntektsfordeling står i sentrum for de fleste av analysene. Årsakssammenhenger kartlegges ved hjelp av statistiske metoder anvendt på mikrodata, og virkningsanalysene gjør bruk av mikroøkonomiske og makroøkonomiske beregningsmodeller.

Forskningsfelt

  • Arbeidsmarked

    Feltet omfatter studier av tilbud av og etterspørselen etter arbeidskraft, og hvordan disse påvirker utfall som lønn, sysselsetting og arbeidsledighet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold. Siden arbeidsmarkedet er sentralt for økonomiens virkemåte, og er viktig for de fleste menneskers økonomi og levekår, har feltet klare overlapp med andre felt.

    Gå til forskningsfeltet arbeidsmarked

  • Inntektsfordeling

    Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.

    Gå til forskningsfeltet inntektsfordeling

  • Kommunal økonomi

    Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.

    Gå til forskningsfeltet kommunal økonomi

  • Offentlige finanser på lang sikt

    Forskningen innen dette feltet analyserer virkninger på makroøkonomi og offentlige inntekter og utgifter av endringer i demografi, skattesystemet, pensjonssystemet og andre deler av det offentlige velferdssystemet. Virkningsanalysene gjør utstrakt bruk av empiriske beregningsmodeller.

    Gå til forskningsfeltet offentlige finanser på lang sikt

  • Pensjoner

    Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.

    Gå til forskningsfeltet pensjoner

  • Skatt

    Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.

    Gå til forskningsfeltet skatt

  • Utdanningsøkonomi

    Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.

    Gå til forskningsfeltet utdanningsøkonomi

Nyhetssaker om offentlig økonomi

  • Hva betyr utdanning for lønn over et livsløp?

    Utdanningsøkonomi

    Publisert:

    Ett år mer utdanning i Norge gir en avkastning på 2,5 prosent på lønn, hvis lønnen måles gjennom et helt yrkesliv.

  • LOTTE-Arbeid

    Inntektsfordeling

    Publisert:

    Mikrosimuleringsmodellen LOTTE-Arbeid gir anslag på proveny- og fordelingseffekter av endringer i skattesystemet når det tas hensyn til at skatteendringer påvirker arbeidstilbudet for lønnstakere. Modellverktøyet gir også anslag på hvordan slike endringer påvirker arbeidstilbudet, herunder både effekter på deltakelse og endringer i ønsket arbeidstid på årsbasis. Modellen er presentert i Dagsvik m.fl. (2007) og er mer utførlig dokumentert i Dagsvik m.fl. (2008a og 2008b) (se lenke i høyre marg).

  • Mange kvinner utenfor arbeidsstyrken søker ikke jobb fordi de er “motløse”

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    En av tre gifte eller samboende kvinner som sto utenfor arbeidsmarkedet i årene 1988 til 2008, lot være å søke jobb fordi de ikke trodde de kunne finne en akseptabel jobb.

  • Vil trenge flere med bachelorgrad

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Etterspørselen etter arbeidstakere med universitets- eller høyskoleutdannelse vil øke for de fleste fagområder de kommende 20 årene. Behovet vil bli spesielt stort for folk med bachelorgrad innen økonomi- og administrasjon eller helse, pleie og omsorg. Arbeidstakere med yrkesfag fra videregående skole vil også bli mer ettertraktede.

  • Fordelingsvirkninger av offentlige tjenester når behovene varierer

    Inntektsfordeling

    Publisert:

    Til tross for en bred enighet om at det er ønskelig å inkludere verdien av offentlige tjenester i analyser av inntektsfordeling, foreligger det lite pålitelig informasjon om hvordan slike goder påvirker estimater for fattigdom og inntektsulikhet. Formålet med denne publikasjonen er å utarbeide en teoribasert tilnærming for å evaluere fordelingsvirkninger av kommunale tjenester.

  • Kutt i personskatter er ikke selvfinansierende

    Skatt

    Publisert:

    Lavere personskatter reduserer i første omgang inntektene til staten, men lavere personskatt kan også føre til høyere økonomisk aktivitet og dermed vil inntektene øke igjen. En betydelig andel av det initiale tapet av skatteinntekter kommer tilbake til det offentlige, men skattelettelsene er langt fra selvfinansierende.

  • Yrkesaktivitet gir økte utgifter til barnehager

    Kommunal økonomi

    Publisert:

    Antall barn i alderen 1-5 år samt antall barn med yrkesaktive foreldre gir kommunene økte utgifter til barnehager. Når vi tar hensyn til foreldrenes yrkesaktivitet, finner vi at utdanningsnivå har en usikker effekt på utgiftsbehovet i barnehager.

  • Ny prognosemodell for arbeidsledighet blant innvandrere

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    De to neste årene kommer arbeidsledigheten i antall personer til å øke for innvandrere fra alle verdensdeler, men ledighetsraten vil ikke komme til å overstige 2004-nivået. Det viser anslagene basert på en ny prognosemodell utarbeidet av Forskningsavdelingen til SSB.

  • Utdanningsprognoser og SSB

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    SSB har ikke laget prognoser om hvordan studietilbøyeligheten vil utvikle seg framover

  • Økt sykefravær er tegn på et mer inkluderende arbeidsliv

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Sykelønnsordningen gir incentiver til å delta i arbeidslivet, og bør ses i sammenheng med den høye yrkesdeltakelsen i Norge. Den viktigste faktoren bak doblingen i sykefraværet siden begynnelsen av 1980-tallet er at grupper som forventes å ha høyt sykefravær har kommet inn i arbeidslivet. Kutt i sykelønnsordningen vil kunne gi lavere generell yrkesdeltakelse, selv om fraværet blir redusert.