Forskningsområde

Offentlig økonomi

Forskningen omfatter virkninger av endringer i skattesystemet, demografi, offentlige overføringer og omfanget av offentlig tjenesteproduksjon. Betydningen for offentlige inntekter og utgifter, arbeidstilbud, makroøkonomi og inntektsfordeling står i sentrum for de fleste av analysene. Årsakssammenhenger kartlegges ved hjelp av statistiske metoder anvendt på mikrodata, og virkningsanalysene gjør bruk av mikroøkonomiske og makroøkonomiske beregningsmodeller.

Forskningsfelt

  • Arbeidsmarked

    Feltet omfatter studier av tilbud av og etterspørselen etter arbeidskraft, og hvordan disse påvirker utfall som lønn, sysselsetting og arbeidsledighet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold. Siden arbeidsmarkedet er sentralt for økonomiens virkemåte, og er viktig for de fleste menneskers økonomi og levekår, har feltet klare overlapp med andre felt.

    Gå til forskningsfeltet arbeidsmarked

  • Inntektsfordeling

    Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.

    Gå til forskningsfeltet inntektsfordeling

  • Kommunal økonomi

    Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.

    Gå til forskningsfeltet kommunal økonomi

  • Offentlige finanser på lang sikt

    Forskningen innen dette feltet analyserer virkninger på makroøkonomi og offentlige inntekter og utgifter av endringer i demografi, skattesystemet, pensjonssystemet og andre deler av det offentlige velferdssystemet. Virkningsanalysene gjør utstrakt bruk av empiriske beregningsmodeller.

    Gå til forskningsfeltet offentlige finanser på lang sikt

  • Pensjoner

    Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.

    Gå til forskningsfeltet pensjoner

  • Skatt

    Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.

    Gå til forskningsfeltet skatt

  • Utdanningsøkonomi

    Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.

    Gå til forskningsfeltet utdanningsøkonomi

Nyhetssaker om offentlig økonomi

  • Kraftig økning i gravides sykefravær

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Sykefraværet for sysselsatte gravide som fikk sitt første barn økte med 50 prosent, fra 16 til 24 prosent, i perioden 1995-2007. Etter fødselen faller imidlertid sykefraværet tilbake til nivået før svangerskapet. Det tyder på at høyere sykefravær blant kvinner i liten grad skyldes ”dobbel byrde” som mor og yrkeskvinne.

  • Betydelig underdekning av helsepersonell i 2035

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Hvis det ikke utdannes flere, vil det i 2035 være en underdekning på nær 57 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere viser beregninger.

  • Uføre jobber mer når finansielle insentiv forsterkes

    Offentlig økonomi - mikroøkonomi

    Publisert:

    Flere uføretrygdede er villige til å jobbe mer når finansielle insentiv forsterkes: I 2005 var andelen uføretrygdede under 50 år med arbeidsinntekt over grunnbeløpet under 2 prosent. Denne andelen økte med 8 prosentpoeng i 2007 i forbindelse med en prøveordning som fjernet den kraftige avkortningen av uførepensjon.

  • Alternative statsbudsjett 2012: Justerte beregninger for FrP

    Offentlig økonomi - mikroøkonomi

    Publisert:

    Etter avtale med Stortingets finanskomité og Finansdepartementet har SSB siden 1990-tallet beregnet stortingspartienes alternative statsbudsjett. SSB gir ingen anbefalinger om den politikken som partiene foreslår. I tråd med avtalen har SSB gjort nye beregninger av virkninger av FrPs alternative statsbudsjett for 2012.

  • LOTTE-Skatt

    Inntektsfordeling

    Publisert:

    Den første versjonen av LOTTE-Skatt ble utviklet tidlig på 1970-tallet. LOTTE-Skatt er en mikrosimuleringsmodell som beregner effekter på skatteproveny og fordeling av ulike skatteendringer på kort sikt. LOTTE-Skatt beskriver effekter av endringer i direkte skatter for personer. Se modellen LOTTE-Konsum for behandling av indirekte skatter. Videre beskriver ikke modellen atferdseffekter som følge av skatteendringer. For atferdsendringer som skyldes endringer i arbeidstilbudet, se modellen LOTTE-Arbeid.

  • Dynamiske effekter ved skattereduksjon

    Skatt

    Publisert:

    Noen typer skattereduksjoner gjør at folk jobber mer og dermed reduseres tapet i statens skatteinntekter. Hvis satsen for toppskatt blir lavere, vil så mye som 35 prosent av de tapte skatteinntektene kunne komme tilbake til staten. Økt bunnfradrag vil derimot ha liten eller ingen effekt.

  • Forlenget grunnskole ga høyere IQ

    Utdanningsøkonomi

    Publisert:

    IQ-nivået til norske menn økte etter at 9-års obligatorisk skolegang ble innført.

  • Lavt utdannede mest utsatt for å miste jobben

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Personer med lav utdanning er mest utsatt for å miste jobben når arbeidsledigheten stiger. Beregninger viser også at økt offentlig sysselsetting primært gagner personer med høy utdanning.

  • Kan value added-indikatorer identifisere skolenes bidrag til elevenes læring?

    Utdanningsøkonomi

    Publisert:

    Det er økende fokus på elevers læringsutbytte og kvalitet i skolen. Value added-indikatorer gjør det mulig å sammenligne resultatene til skoler med forskjellig elevsammensetning, og kan dermed gi bedre uttrykk for skolenes bidrag til elevenes læring enn ukorrigerte resultater.

  • Gratis barnehagetid gir bedre skolekarakterer

    Utdanningsøkonomi

    Publisert:

    I 1998 fikk barn fra innvandrerfamilier tilbud om gratis kjernetid i barnehagen. Ti år senere gjør jentene det bedre på skolen, mens tilbudet ikke hadde noen effekt på guttene.