LOTTE-Skatt
Publisert:
Den første versjonen av LOTTE-Skatt ble utviklet tidlig på 1970-tallet. LOTTE-Skatt er en mikrosimuleringsmodell som beregner effekter på skatteproveny og fordeling av ulike skatteendringer på kort sikt. LOTTE-Skatt beskriver effekter av endringer i direkte skatter for personer. Se modellen LOTTE-Konsum for behandling av indirekte skatter. Videre beskriver ikke modellen atferdseffekter som følge av skatteendringer. For atferdsendringer som skyldes endringer i arbeidstilbudet, se modellen LOTTE-Arbeid.
LOTTE-Skatt har vært anvendt i stor utstrekning i flere tiår, og Finansdepartementet er viktigste oppdragsgiver. En viktig anvendelse av modellen er beregninger i forbindelse med forberedelser til de årlige budsjettene og spørsmål fra Stortinget både i forbindelse med budsjettet og i det løpende arbeidet. En egen applikasjon, LOTTE-Aksess, er utviklet for at Finansdepartementet skal kunne gjøre en del skatteberegninger og lage fordelingstabeller selv.
Datakildene til modellen er i utgangspunktet datagrunnlaget til inntektsstatistikken for husholdninger. Informasjon fra selvangivelser for hver enkelt person er viktigste datakilde. Inntektsopplysninger og ulike andre opplysninger om hver enkelt person i befolkningen er fremkommet ved å koble ulike administrative registre og statistiske datakilder for hele befolkningen per 31.12. i inntektsåret. Ved kjøring av LOTTE-Skatt benyttes et representativt utvalg på ti prosent av alle personer bosatt i Norge.
I modellen benyttes data for det siste året som en har data tilgjengelig for. Når modellen er oppdatert i august, vil grunnlagsåret ligge tre år tilbake i forhold til året det skal lages nasjonalbudsjett for. Dataene for grunnlagsåret framføres til senere år ved hjelp av framføringsfaktorer. I LOTTE-Skatt opereres det med to typer framføringsfaktorer: Faktorer som reflekterer endringer i antall husholdninger etter sosioøkonomisk gruppe og faktorer som tar hensyn til endringer i økonomiske kjennetegn, for eksempel renteinntekter og renteutgifter.
De framførte dataene kobles til et regelverk ved en såkalt simuleringsrutine. Modellen beregner direkte skatter for hver enkelt person som inngår i modellens datagrunnlag med basis i informasjon om ulike skatteytere, som inntektens størrelse og sammensetning, hvilke fradrag de har, forsørgelsesbyrde, etc. For eksempel kan skatten som følger av gjeldende regelverk og ulike endringer fra dette beregnes. Resultatene fra en modellberegning gjøres representative for effekter på nasjonalt nivå ved at datagrunnlaget oppjusteres ved hjelp av vekter.
Fordi modellen gir en detaljert beskrivelse av regelverket for inntektsskatten for personer, kan den håndtere de fleste typer regelendringer.
For mer informasjon om LOTTE-Skatt, se dokumentasjonsrapporten. For oppdatert informasjon om variable som går inn og ut av modellen, se variabelliste.
Skatteberegninger for typehusholdninger
Det er utviklet en egen modell, LOTTE-Typehushold, for å gjøre skatteberegningene i LOTTE-Skatt for spesielt angitte husholdningstyper, for eksempel ektepar uten barn med bare lønnsinntekt, se brukerveiledning. Eksempler på resultater av skatteberegninger for slike stiliserte grupper er gitt i tabeller som viser skatter og disponibel inntekt for enslig uten barn, ektepar med én inntekt uten barn og ektepar med én inntekt og to barn.