Norge ikke på produktivitetstoppen
Publisert:
Produktiviteten i Norge er ikke så høy som mange har hevdet. Målt med kjøpekraftspariteter fra EU KLEMS er Norges produktivitet i 2005 om lag på nivå med Sverige og Frankrike, bak USA og Tyskland.
Det er et av funnene i forskningsartikkelen The Norwegian productivity puzzle – not so puzzling after all? av Thomas von Brasch. Han har blant annet sett nærmere på den utbredte påstanden om at Norge skal være et av de mest produktive OECD-landene, bl.a. foran land som USA og Tyskland. Ofte brukte mål, som for eksempel OECDs produktivitetsdatabase, viser at Norge er et av landene med høyest produktivitet i verden. Dette har ofte fremstått som et paradoks fordi investeringer i Forskning og utvikling (FoU) er relativt lave i Norge.
Brasch finner imidlertid at produktiviteten i Norge ligger henholdsvis 7 og 3 prosent lavere enn USA og Tyskland. Han fokuserer på perioden 1995-2005. Norge har hatt en høy produktivitetsvekst i denne perioden, men produktiviteten er likevel lavere enn mange har hevdet. Brasch har analysert utviklingen i kjøpekraftsparitetene som ligger til grunn for produktivitetssammenligninger på tvers av land. Disse blir sammenlignet med kjøpekraftspariteter laget for industrispesifikke produktivitetsanalyser gjennom EU KLEMS-prosjektet.
Brasch viser at i en situasjon der landene som sammenlignes har ulik næringsstruktur og hvor bytteforholdet øker, slik Norge opplevde på slutten av 1990-tallet, vil en prisstigning på eksportvarer kunne gi feilaktige utslag i høyere målt produktivitet. Ved å ta hensyn til mulige feilkilder og ved å bruke kjøpekraftspariteter med basisår i 1997, før Norges bytteforholdsgevinster akselererte, finner forskeren at produktiviteten i Norge er om lag på nivå med Sverige og Frankrike i 2005.
Figur 1
Les hele forskningsartikkelen The Norwegian productivity puzzle – not so puzzling after all?
Mer om kjøpekraftsparitet
Kjøpekraftspariteter er prisnivåindikatorer som uttrykker prisnivået i et gitt land på et gitt tidspunkt, relativt til prisnivået i ett eller flere andre land. En kjøpekraftsparitet mellom to land, A og B, uttrykker hvor mange enheter av land Bs valuta man vil trenge i land B for å opprettholde kjøpekraften av en enhet av land As valuta i land A.