243933
243933
forskning
2015-10-27T10:00:00.000Z
no

Smarte virkemidler mot karbonlekkasje

Publisert:

Karbonlekkasje er når ett eller flere lands klimapolitikk fører til økte utslipp av klimagasser i andre deler av verden. Ny forskning foreslår å kombinere to virkemidler for å minske karbonlekkasjen.

I studien «Smart hedging against carbon leakage» foreslår forskerne Christoph Böhringer, Knut Einar Rosendahl og Halvor Briseid Storrøsten følgende kombinasjon av virkemidler for å dempe karbonlekkasje:

Gratiskvoter basert på produksjonsmengde i kombinasjon med avgift på konsum.

Gratiskvoter basert på produksjonsmengde

Gratiskvoter basert på produksjonsmengde innebærer at bedrifter mottar gratis utslippskvoter proporsjonalt med produksjonsvolum. Økt produksjon gir flere gratiskvoter. Dette fungerer altså som en produksjonssubsidie. Et eksempel på en slik ordning finner vi i tildelingen av kvoter i EU sitt kvotesystem hvor alle bedrifter som produserer stål, for eksempel, får et visst antall gratiskvoter per tonn stål de har produsert.

Avgift på konsum

Avgift på konsum er vanlig i Norge og andre land. Kjente eksempler er drivstoffavgiftene på bensin og diesel. Vårt forslag er, i tilfellet stål, å innføre en avgift per tonn stål man kjøper, uavhengig av om det er en bedrift eller en forbruker som kjøper stålet, og uavhengig av om stålet er produsert i EØS eller er importert fra land utenfor EØS.

Karbonlekkasje

Dersom industri flyttes til land med mindre streng regulering, kan dette føre til karbonlekkasje. Begrepet karbonlekkasje brukes oftest i forbindelse med at klimapolitikk i ett land, eller en gruppe land, fører til økte utslipp av klimagasser i andre deler av verden. Karbonlekkasje er altså når utslippene øker utenfor Region A, for eksempel Europa, som følge av klimapolitikk innenfor Region A.

Karbontoll

Ene og alene er karbontoll bedre enn gratiskvoter fordi det isolert sett gir mindre karbonlekkasje. Karbontoll innebærer at varer som importeres til landene som har innført klimapolitikk må betale toll avhengig av CO2-utslippene forbundet med denne varen. Karbontoll har foreløpig ikke blitt innført fordi det kan komme i konflikt med WTO-regler.

Kombinerte virkemidler samme virkning som karbontoll

Produksjonsbasert tildeling av gratiskvoter i kombinasjon med avgift på konsum kan ha lik virkning som karbontoll.

Sammenlignet med karbontoll gir gratiskvoter basert på produksjonsmengde i kombinasjon med avgift på konsum mindre risiko for potensiell uenighet med handelspartnere, som kan oppfatte innføring av karbontoll som en måte å beskytte innenlandske næringer mot konkurranse fra utlandet.

Kontakt