Forskningsområde

Demografi og levekår

Forskningen på dette området omfatter analyser av demografisk utvikling og endring i levekår. Målet er ny kunnskap som kan underbygge velferdspolitisk planlegging. Befolkningsframskrivinger blir gjennomført årlig. Forskerne overvåker og analyserer fruktbarhet, familieendringer, dødelighet, flytting og innvandring. Andre viktige forskningstema er arbeid, forsørgelse og omsorg, samt ulike gruppers levekår og livsløp. Representative intervjuundersøkelser og ulike typer registerdata ligger til grunn for analysene.

Forskningsfelt

  • Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Feltet omfatter nasjonale og regionale framskrivinger av befolkningen etter kjønn og alder og framskrivinger av antall innvandrere etter kjønn, alder og landbakgrunn. Forskningen analyserer trender og mønstre i befolkningsutviklingen, både i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Det lages egne analyser og prognoser for de demografiske komponentene fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og flyttinger til og fra landet.

    Gå til forskningsfeltet befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

  • Fruktbarhet og familiedemografi

    Forskningen innen dette feltet studerer fruktbarhet, samliv og familie i lys av demografiske faktorer, kontekstuelle forhold, holdninger og verdier. Virkninger av politikkbaserte tiltak innen disse feltene blir analysert. Forskningen søker å gi løpende beskrivelser av skiftende trender innen familie og samliv.

    Gå til forskningsfeltet fruktbarhet og familiedemografi

  • Levekår og sosial deltaking

    Forskningen omfatter mange sider ved befolkningens levekår - inntekt, boforhold, helse, yrkesaktivitet, sosial integrasjon, isolasjon og ulønnet hus- og omsorgsarbeid. Analysene viser utviklingsmønstre og fordeling i lys av offentlig politikk og politiske reformer. Fokus er ofte på spesielle grupper som foreldre, barn, innvandrere, studenter og lovbrytere.

    Gå til forskningsfeltet levekår og sosial deltaking

Nyhetssaker om demografi og levekår

  • Flere positive til heltidsbarnehage

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Holdninger til barnehage har endret seg sterkt de siste årene. I 2010 oppgav 72 prosent av mødre barnehage på heltid som den beste omsorgsordning for treåringer. Det er en sterk økning fra 2002 da 41 prosent av mødre mente det samme.

  • Menn med lav utdanning og inntekt oftere barnløse

    Fruktbarhet og familiedemografi

    Publisert:

    Færre menn blir fedre enn tidligere. Menn med lav utdanning og inntekt er oftere barnløse. Sannsynligheten for å få barn med flere kvinner er imidlertid nært knyttet til både lav og høy sosioøkonomisk status.

  • I 2040 vil nesten halvparten av Oslos befolkning ha innvandrerbakgrunn

    Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Publisert:

    SSB har for første gang beregnet hvor mange innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre det blir i landets fylker og i noen større kommuner fram mot 2040. Særlig i områdene rundt de store byene kan det bli svært rask vekst i årene framover. I Oslo vil nesten halvparten av befolkningen om 30 år være innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere, og av dem vil om lag sju av ti ha bakgrunn fra land utenfor EU/EØS-området.

  • Likere deling av foreldrepermisjonen

    Fruktbarhet og familiedemografi

    Publisert:

    I takt med utvidelsene av den totale permisjonslengden og fedrekvoten har foreldrenes bruk av foreldrepermisjon økt. Selv om mødrene tar hoveddelen av permisjonen, har fedrene i stor grad justert sitt uttak etter fedrekvotens lengde.

  • Mer positive til innvandrere like etter 22. juli

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Befolkningen ble mer positive til innvandrere i etterkant av terrorhandlingene 22. juli enn de var i ukene før denne hendelsen.

  • Politiske tiltak har begrenset innvandringen til Norge

    Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Publisert:

    I perioden 1972 til 2010 ble en rekke innvandringspolitiske tiltak gjennomført. Ser man hele perioden under ett, ville innvandringen til Norge blitt 6,6 prosent høyere, dvs. 60 000 flere innvandrere, hvis det ikke var blitt innført regelendringer. Blant annet bidro innvandringsstoppen i 1974 til stor og langvarig reduksjon i innvandringen.

  • Hvordan påvirker funksjonshemming deling av husarbeid og barneomsorg?

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Husarbeid og barneomsorg er mindre likedelt i parforhold der en av partene har nedsatt funksjonsevne sammenlignet med par der ingen har det. Men når begge partene er funksjonshemmet, deles arbeidet mer likt enn i par uten funksjonshemming.

  • Samboere har sjeldnere felles konto

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Samboere har langt sjeldnere felles økonomi enn gifte par. Spesielt gjelder dette samboere uten felles barn. Men selv når samboerskapene er lange og med felles barn, er det forskjeller i forhold til de gifte.

  • Betydelige forskjeller i kriminalitet blant innvandrergruppene

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre er overrepresentert i kriminalstatistikken. For enkelte grupper forklarer befolkningssammensetning opptil 45 prosent av denne overrepresentasjonen blant straffede. Jobb og bosted forklarer svært lite. Lovbruddsbildet for innvandrere varierer med landbakgrunn. Forskjellen er størst når det gjelder vinnings- og voldslovbrudd.

  • Mulige sammenhenger mellom familiebakgrunn og kriminalitet

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Jo yngre barna er når foreldre skilles, jo større er sannsynligheten for at barna senere vil bli siktet for lovbrudd. Ungdom som vokser opp i større byer, og menn som skårer svakt på tester om alminnelig evnenivå ved sesjon, siktes i større grad. Derimot ser mors yrkesdeltagelse ikke ut til å ha noen ugunstig betydning.