284483
284483
forskning
2016-11-15T08:00:00.000Z
no

Sysselsetting og utdanningsvalg fram mot 2035

Publisert:

Denne rapporten ser på utviklingen innen sysselsetting og arbeidsstyrke etter utdanning fram mot 2035. Framover vil petroleumsnæringen reduseres ytterligere og andre næringer vil vokse fram. Under disse forutsetninger hvordan vil da sysselsettingen utvikle seg fram mot 2035? Hvordan vil arbeidsstyrken se ut gitt at folk velger utdanning som de siste fem årene?

Rapporten « Education-specific labour force and demand in Norway in times of transition» av forskerne Victoria Sparrman, Bjorn Dapi, Hege Marie Gjefsen og Nils Martin Stølen analyserer etterspørselen etter arbeidskraft i framtiden, og om den tilsvarer utdanningssammensetningen blant dem som deltar i arbeidslivet.

Arbeidsstyrken framover er basert på samme utdanningsmønster som de siste fem årene

Framskrivninger av arbeidsstyrken baserer seg på historiske mønstre i utvikling i demografi og yrkesdeltagelse samt at individene gjør de samme utdanningsvalgene som vi har sett de siste fem årene. Arbeidsstyrken fordelt på utdanningsnivå og utdanningsfelt er i denne rapporten uavhengig av hvordan norsk økonomi utvikler seg, noe som innebærer at utdanningsvalgene ikke påvirkes av for eksempel endringer i arbeidsledigheten eller utsikter til forskjeller i inntekt for ulike utdanningsgrupper.

Sysselsetting fordelt på utdanningslengde bestemmes av utviklingen i norsk økonomi

Etterspørsel etter arbeidskraft defineres som sysselsetting slik den bestemmes i en makromodell. Sentrale drivkrefter i norsk økonomi, som verdensmarkedet, petroleumsnæringen og finanspolitikk, bestemmer i stor grad etterspørselen etter ulike varer og tjenester og hvor mye som skal produseres av hvert slag. Etterspørsel etter varer og tjenester bestemmer også lønnsomheten i ulike næringer som igjen påvirker lønn og sysselsetting. Fordelingen av utdanningsfeltene innen 5 utdanningsnivåer er forutsatt å følge den historiske sysselsettingsutviklingen for hvert utdanningsfelt og næring i perioden 1986-2012.

Økt aktivitet i tjenestenæringer samt i bygg og anlegg motvirker nedgang i sysselsetting fra redusert aktivitet i petroleumsnæringen

Sysselsettingen i petroleumsnæringen og i petroleumsrelatert virksomhet vil reduseres framover. I disse virksomhetene jobber det mange personer med videregående fagutdanning og personer med lang utdanning, og for disse gruppen faller dermed etterspørselen. Nedgangen i etterspørselen etter videregående fagutdanning blir imidlertid motvirket av en økning i andre næringer, og spesielt innen bygg og anlegg. Tjenestesektoren vokser også mye fram til 2035 i våre modellberegninger, og de næringene som benytter personer med lang utdanningslengde vokser sterkest. Eksempler på slike tjenestenæringer er forskning, forretningsmessig tjenesteyting samt helse og omsorg.

Framskrivningene viser også at både arbeidsstyrken og etterspørsel for de med ukjent utdanning øker. Det må ses i sammenheng med at befolkningsframskrivingene fremover viser høy innvandring til Norge og blant innvandrere er mange registrert med ukjent utdanningsbakgrunn.

Høy etterspørsel etter arbeidskraft med lang utdanning, men det blir også flere personer med lang utdanning

Samlet viser resultatene en økt etterspørsel etter arbeidskraft med lang utdanning relativt til samlet sysselsetting. Imidlertid øker arbeidsstyrken også for de med lang utdanning, og spesielt innen utdanningsfelt der etterspørselen også øker. Dette er tilfellet for flere helseutdanninger på bachelornivå, innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap samt humanistiske fag. Økningen skjer fordi få personer med slik utdanning går av med pensjon i den nærmeste tiden samtidig som mange velger slike utdanninger. Totalt blir tilveksten i arbeidsstyrken for denne gruppen høyere enn avgangen.

Høy etterspørsel innen pedagogiske fag samt helse- og omsorgsfag

Framskrivningene viser mangel på personer med pedagogiske fag, helseutdanning på videregående nivå og syke- og vernepleiere. For andre helseutdanninger på høgskolenivå kan det bli utdannet for mange. Vi framskriver fremdeles mangel på personer med utdannelse innen pedagogiske fag, men mangelen er mindre enn i tidligere framskrivinger fordi framskrevet barnetall er lavere.

Overskudd og underskudd må tolkes med varsomhet

Et framskrevet overskudd eller underskudd av en bestemt type arbeidskraft må tolkes med varsomhet, først og fremst fordi framskrivingene bygger på en rekke forutsetninger. Videre vil både arbeidstakere og arbeidsgivere kunne reagere på slike ubalanser. Arbeidsgivere kan bruke alternative typer arbeidskraft, øke lønn eller endre sammensetningen av arbeidskraften. Prioriteringene i utdanningssystemet og ungdoms utdanningsvalg kan også bli påvirket.

Hva skjer dersom våre forutsetninger ikke slår til?

Resultatene bygger på forutsetninger om hvordan norsk økonomi utvikler seg, men disse forutsetningene vil ikke realisere seg akkurat slik vi har forutsatt. Noen store trekk i norsk økonomi fremstår imidlertid som tydelige, eksempelvis en gradvis omlegging av norsk økonomi fra petroleumsvirksomhet til andre næringer. Rapporten er således sentral som grunnlag for den viktige diskusjonen om framtidige utdanningsbehov. Det er denne diskusjonen, og ikke de presise resultatene i rapporten, som må legge grunnlaget for planlegging og styring av norsk utdanning framover.

Kontakt