284573
/energi-og-industri/statistikker/pii/maaned
284573
statistikk
2017-08-07T08:00:00.000Z
Energi og industri;Nasjonalregnskap og konjunkturer;Energi og industri
no
pii, Produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, industriproduksjon, volumindikator, innsatsvarer, investeringsvarer, konsumvarer, energivarerEnergi, Olje og gass, Industri og bergverksdrift, Konjunkturer, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Energi og industri
true

Produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltal

0,7 %

vekst i industriproduksjonen sidan førre tremånadersperiode

Produksjonsindeks. Prosentvis endring og vekter
Produksjonsindeks. SesongjustertProduksjonsindeks. Kalenderjustert1Vekter2
Månadsendring3-månadsendring12-månadsendring
Juni 2017 / Mai 2017April 2017 - Juni 2017 / Januar 2017 - Mars 2017Juni 2017 / Juni 2016
1Korrigert for at vekedagar har ulik arbeidsintensitet og for offentlege fri- og heilagdagar i Noreg.
2Vektene blir oppdaterte årleg og gjeld for heile året.
Utvinning, bergverk, industri og kraft0,30,05,4100,0
Utvinning og utvinningstjenester1,1-0,53,967,1
Bergverksdrift1,9-5,75,50,7
 
Industri-0,60,71,026,5
Nærings-, drikkevare og tob.ind.1,5-1,7-1,85,4
Oljeraff., kjemisk, farmas. industri-0,5-3,56,43,7
Metallindustri-3,41,5-1,61,7
Maskinindustri0,1-1,3-9,82,7
Bygging av skip og oljeplattformer-3,15,4-7,22,0
 
Kraftforsyning-0,52,10,45,7

Sjå fleire tabellar om emnet

Tabell 1 
Produksjonsindeks. Månadstal, etter næring og varetype. Sesongjusterte seriar. 2005=100

Produksjonsindeks. Månadstal, etter næring og varetype. Sesongjusterte seriar. 2005=10012
Juni 2017Månadsendring i prosent
April 2017 / Mars 2017Mai 2017 / April 2017Juni 2017 / Mai 2017
1Vektgrunnlaget er tilverkingssverdi til faktorpris.
2Nivå for aggregering er knytt til standard for næringsgruppering (SN2007). Sjå NOS D383 for nærare om dette.
Utvinning, bergverk, industri og kraft86,90,6-0,70,3
 
Utvinning og utvinningstjenester74,1-0,4-1,11,1
Utvinning av råolje56,4-1,41,11,6
Utvinning av naturgass114,22,6-3,52,2
Utvinningstjenester123,91,4-0,62,5
 
Industri og bergverksdrift113,91,4-0,1-0,7
Bergverksdrift131,8-7,08,71,9
Industri113,71,6-0,3-0,6
Nærings-, drikkevare og tob.ind.102,30,1-3,21,5
Næringsmiddelindustri107,00,6-2,7-0,5
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.71,012,6-3,1-0,3
Trelast- og trevareindustri82,4-5,15,9-0,4
Papir- og papirvareindustri57,22,92,1-1,7
Trykking, grafisk industri74,87,5-6,32,7
Oljeraff., kjemisk, farmas. Industri129,5-8,24,4-0,5
Kjemiske råvarer117,32,01,42,4
Gummi, plast, mineralsk industri mv.91,13,5-1,30,7
Metallindustri77,55,30,6-3,4
Ikke-jernholdige metaller92,0-4,77,1-3,8
Metallvareindustri126,84,4-1,41,0
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri129,91,30,00,4
Maskinindustri152,02,9-3,60,1
Bygging av skip og oljeplattformer157,013,8-6,5-3,1
Annen verkstedsindustri125,51,4-1,3-0,6
Maskinreparasjon og -installasjon152,03,40,40,3
Møbelindustri og annen industri60,11,03,6-1,0
 
Kraftforsyning108,64,2-0,3-0,5
 
Etter varetype:
Innsatsvarer101,92,00,3-1,0
Investeringsvarer152,64,8-1,5-0,7
Konsumvarer96,9-1,2-3,41,6
Varige konsumvarer50,80,68,0-3,2
Ikke-varige konsumvarer104,1-2,1-3,91,9
Energivarer74,92,5-4,21,4

Tabell 2 
Produksjonsindeks. Periodetal, etter næring og varetype. Sesongjusterte seriar. 2005=100

Produksjonsindeks. Periodetal, etter næring og varetype. Sesongjusterte seriar. 2005=10012
3-månaders gjennomsnitt3-månadsendring i prosent
April 2017 - Juni 2017Oktober 2016 - Desember 2016 / Juli 2016 - September 2016Januar 2017 - Mars 2017 / Oktober 2016 - Desember 2016April 2017 - Juni 2017 / Januar 2017 - Mars 2017
1Vektgrunnlaget er tilverkingssverdi til faktorpris.
2Nivå for aggregering er knytt til standard for næringsgruppering (SN2007). Sjå NOS D383 for nærare om dette.
Utvinning, bergverk, industri og kraft86,93,81,60,0
 
Utvinning og utvinningstjenester73,86,1-0,8-0,5
Utvinning av råolje55,65,2-4,62,2
Utvinning av naturgass113,99,63,5-0,4
Utvinningstjenester122,1-4,1-4,52,3
 
Industri og bergverksdrift114,5-0,10,80,4
Bergverksdrift126,7-6,72,2-5,7
Industri114,30,00,80,7
Nærings-, drikkevare og tob.ind.102,4-2,72,2-1,7
Næringsmiddelindustri108,3-3,13,0-1,6
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.71,93,8-3,98,6
Trelast- og trevareindustri81,11,50,7-2,9
Papir- og papirvareindustri57,5-3,42,03,0
Trykking, grafisk industri75,1-0,5-0,12,5
Oljeraff., kjemisk, farmas. Industri128,1-1,58,8-3,5
Kjemiske råvarer115,0-2,88,02,8
Gummi, plast, mineralsk industri mv.91,1-0,5-2,72,2
Metallindustri79,1-0,8-0,41,5
Ikke-jernholdige metaller92,30,23,0-1,4
Metallvareindustri126,61,2-2,81,8
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri129,66,40,70,2
Maskinindustri153,70,7-3,5-1,3
Bygging av skip og oljeplattformer164,13,4-2,65,4
Annen verkstedsindustri126,69,01,0-0,8
Maskinreparasjon og -installasjon151,52,4-0,73,6
Møbelindustri og annen industri59,8-0,8-1,71,5
 
Kraftforsyning109,02,1-1,32,1
 
Etter varetype:
Innsatsvarer102,5-1,7-1,31,4
Investeringsvarer154,02,7-2,81,7
Konsumvarer97,0-1,63,3-3,3
Varige konsumvarer50,61,71,81,2
Ikke-varige konsumvarer104,2-1,43,4-4,1
Energivarer75,37,6-0,7-0,5

Tabell 3 
Produksjonsindeks. Månadstal, etter næring og varetype. Kalenderjusterte seriar. 2005=100

Produksjonsindeks. Månadstal, etter næring og varetype. Kalenderjusterte seriar. 2005=100123
Juni 201712-månadsendring
April 2017 / April 2016Mai 2017 / Mai 2016Juni 2017 / Juni 2016
1Vektgrunnlaget er tilverkingssverdi til faktorpris.
2Nivå for aggregering er knytt til standard for næringsgruppering (SN2007). Sjå NOS D383 for nærare om dette.
3Korrigert for at vekedagar har ulik arbeidsintensitet og for offentlege fri- og heilagdagar i Noreg.
Utvinning, bergverk, industri og kraft83,30,90,55,4
 
Utvinning og utvinningstjenester67,0-1,1-2,93,9
Utvinning av råolje51,00,92,06,5
Utvinning av naturgass97,2-1,4-6,42,7
Utvinningstjenester129,8-13,8-8,3-5,4
 
Industri og bergverksdrift120,60,2-0,21,3
Bergverksdrift151,6-6,24,05,5
Industri119,70,40,01,0
Nærings-, drikkevare og tob.ind.101,20,3-3,7-1,8
Næringsmiddelindustri104,22,2-3,6-3,4
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.76,021,49,110,1
Trelast- og trevareindustri98,0-6,00,4-1,0
Papir- og papirvareindustri57,48,03,94,9
Trykking, grafisk industri76,27,3-2,43,7
Oljeraff., kjemisk, farmas. Industri136,910,16,86,4
Kjemiske råvarer114,84,85,113,9
Gummi, plast, mineralsk industri mv.107,91,4-1,11,6
Metallindustri80,01,52,3-1,6
Ikke-jernholdige metaller94,8-5,93,30,0
Metallvareindustri133,2-0,5-3,3-0,2
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri138,41,91,36,7
Maskinindustri156,7-11,3-14,3-9,8
Bygging av skip og oljeplattformer163,21,6-5,4-7,2
Annen verkstedsindustri134,95,62,11,1
Maskinreparasjon og -installasjon157,2-5,2-1,60,4
Møbelindustri og annen industri62,8-1,83,63,0
 
Kraftforsyning97,0-1,4-0,50,4
 
Etter varetype:
Innsatsvarer108,5-0,3-0,6-0,5
Investeringsvarer159,6-5,9-5,7-4,1
Konsumvarer99,44,9-1,9-0,1
Varige konsumvarer51,92,515,78,8
Ikke-varige konsumvarer106,94,7-2,9-0,9
Energivarer67,23,4-2,63,2

Tabell 4 
Produksjonsindeks. Månadstal, etter næring og varetype. Ujusterte seriar. 2005=100

Produksjonsindeks. Månadstal, etter næring og varetype. Ujusterte seriar. 2005=10012
Juni 201712-månadsendring
April 2017 / April 2016Mai 2017 / Mai 2016Juni 2017 / Juni 2016
1Vektgrunnlaget er tilverkingssverdi til faktorpris.
2Nivå for aggregering er knytt til standard for næringsgruppering (SN2007). Sjå NOS D383 for nærare om dette.
Utvinning, bergverk, industri og kraft80,8-5,1-1,42,8
 
Utvinning og utvinningstjenester67,0-1,1-2,93,9
Utvinning av råolje51,00,92,06,5
Utvinning av naturgass97,2-1,4-6,42,7
Utvinningstjenester129,8-13,8-8,3-5,4
 
Industri og bergverksdrift120,5-15,61,7-1,5
Bergverksdrift154,7-22,09,87,7
Industri119,7-15,51,5-1,7
Nærings-, drikkevare og tob.ind.101,9-11,50,7-3,6
Næringsmiddelindustri106,0-10,40,9-3,5
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.77,3-6,717,88,9
Trelast- og trevareindustri97,9-29,09,7-5,0
Papir- og papirvareindustri57,7-4,46,34,9
Trykking, grafisk industri77,2-5,3-1,63,8
Oljeraff., kjemisk, farmas. industri137,72,14,66,4
Kjemiske råvarer114,84,85,113,9
Gummi, plast, mineralsk industri mv.107,4-18,36,3-2,4
Metallindustri80,8-6,20,2-1,2
Ikke-jernholdige metaller94,8-5,93,30,0
Metallvareindustri134,3-20,71,4-2,5
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri138,3-20,86,93,6
Maskinindustri157,9-30,4-11,4-12,3
Bygging av skip og oljeplattformer166,1-15,7-6,5-7,3
Annen verkstedsindustri134,4-16,06,1-2,3
Maskinreparasjon og -installasjon157,9-21,4-1,0-1,9
Møbelindustri og annen industri62,9-25,614,2-0,8
 
Kraftforsyning97,0-1,4-0,50,4
 
Etter varetype:
Innsatsvarer110,0-13,7-0,4-1,3
Investeringsvarer160,1-23,4-5,6-6,6
Konsumvarer99,8-11,43,9-2,3
Varige konsumvarer51,1-24,020,73,4
Ikke-varige konsumvarer107,5-10,32,7-2,8
Energivarer67,70,5-1,84,6

Tabell 5 
Produksjonsindeks. Vekter, etter næring og varetype

Produksjonsindeks. Vekter, etter næring og varetype12
20132014201520162017
1Vektgrunnlaget er tilverkingssverdi til faktorpris.
2Nivå for aggregering er knytt til standard for næringsgruppering (SN2007). Sjå NOS D383 for nærare om dette.
Utvinning, bergverk, industri og kraft1 000,01 000,01 000,01 000,01 000,0
 
Utvinning og utvinningstjenester734,5719,2718,0714,4670,8
Utvinning av råolje376,1366,7350,9376,3302,9
Utvinning av naturgass310,3303,0313,6286,5310,7
Utvinningstjenester48,149,653,651,657,2
 
Industri og bergverksdrift206,5233,1226,6236,5272,3
Bergverksdrift5,66,05,85,27,1
Industri200,9227,0220,8231,3265,2
Nærings-, drikkevare og tob.ind.38,040,842,747,454,0
Næringsmiddelindustri34,136,738,543,349,0
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.2,62,82,72,93,8
Trelast- og trevareindustri8,08,57,98,611,1
Papir- og papirvareindustri1,22,82,42,53,3
Trykking, grafisk industri4,44,84,44,04,8
Oljeraff., kjemisk, farmas. industri20,219,720,324,037,3
Kjemiske råvarer7,87,07,710,614,4
Gummi, plast, mineralsk industri mv.12,114,113,014,918,2
Metallindustri10,810,78,712,016,8
Ikke-jernholdige metaller7,56,85,18,312,4
Metallvareindustri18,121,720,419,120,5
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri15,218,518,519,319,1
Maskinindustri27,631,928,729,926,9
Bygging av skip og oljeplattformer20,623,822,618,319,7
Annen verkstedsindustri2,83,13,63,34,4
Maskinreparasjon og -installasjon13,918,019,319,418,8
Møbelindustri og annen industri5,36,05,85,86,6
 
Kraftforsyning59,147,755,449,256,8
 
Etter varetype:
Innsatsvarer117,5127,7126,9133,3158,9
Investeringsvarer80,896,192,489,489,3
Konsumvarer51,854,157,161,975,4
Varige konsumvarer4,55,14,95,05,7
Ikke-varige konsumvarer47,249,152,156,969,7
Energivarer750,0722,0723,6715,4676,4

Om statistikken

Det overordna føremålet til produksjonsindeksen er å måle utviklinga i verdiskapinga innanfor olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Indikatorar for verdiskapinga er verksemdas produksjon i fysiske produkt eller utførte timeverk.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Langtidsindeks: Det er disse indeksene som publiseres. De er sammenlignbare over tid og det publiseres også endringstall for indeksene.

Den lokale enheten (virksomhet): Et foretak, eller del av et foretak, som ligger på et sted og som kan identifiseres geografisk. På eller fra dette stedet utøves det økonomisk aktivitet som, med visse unntak, sysselsetter en eller flere personer for et og samme foretak.

Foretak: Den minste kombinasjonen av juridiske enheter som utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til sine løpende ressurser. I de fleste tilfeller vil foretaket være identisk med den juridiske enhet, det vil for eksempel si et aksjeselskap.

NACE: (Nomenclature Générale des Activités economiques dans les Communautés Européenes") er Eurostats (EUs statistikkontor) næringsstandard. Denne er igjen basert på FNs internasjonale næringsstandard, ISIC Rev. 4 (International Standard of Industrial Classification of all Economic Activities).

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) : Standarden er i første rekke en statistisk standard. Den danner grunnlag for koding av enheter etter viktigste aktivitet i Statistisk sentralbyrås virksomhets- og foretaksregister og for enheter i Enhetsregisteret. Den er en av de viktigste standardene i økonomisk statistikk og gjør det mulig å sammenlikne og analysere statistiske opplysninger både nasjonalt og internasjonalt og over tid. Næringsgruppering brukes også i administrative rutiner. Standarden er identisk med NACE, mens 5.siffer (næringsundergruppe) er et nasjonalt norsk nivå.

Bearbeidingsnivå: Det mest detaljerte nivå som statistikken utarbeides på.

Ujustert indeks/serie: er en indeks/serie med primærinformasjon (produksjon) som mottas fra oppgavegiver.

Kalenderjustert indeks/serie: betyr at ujustert serie er korrigert for at ukedager har ulik arbeidsintensitet og for faste og bevegelige helligdager.

Sesongjustert indeks/serie: betyr at sesongeffekter (i tillegg til kalnderkorrigeringen) er fjernet fra opprinnelig indeks/serie. I beregningen av produksjonsindeksen anvendes X12ARIMA- metoden for å sesongjustere seriene med totalproduksjon (ujustert indeks/serie).

Imputering: Estimert verdi hvor observasjon mangler. I produksjonsindeksen beregnes verdien på grunnlag av data for samme virksomhet i tidligere perioder (cold-deck).

Standard klassifikasjonar

Undersøkelsen benytter Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) som standard klassifikasjon. Dette er en norsk tilpasning av NACE Rev. 2. SN2007 utgjør grunnlaget for klassifisering av enheter etter viktigste aktivitet i VoF. Bruk av felles standarder er viktig innenfor økonomisk statistikk da det muliggjør sammenligning og analyse av statistiske data både nasjonalt/internasjonalt og over tid.

Undersøkelsen klassifiseres også etter Eurostats gruppering av varetyper (Main Industrial Groupings). Varetypene baseres på de 3-siffrede næringene (næringshovedgruppene) i SN2007. I statistikken inngår det i alt seks varetyper

Kode

Norsk beskrivelse

Engelsk beskrivelse

E1

Innsatsvarer

Intermediate goods

E2

Investeringsvarer

Capital goods

E3

Varige konsumvarer

Consumer durables

E4

Ikke-varige konsumvarer

Consumer non-durables

E5

Konsumvarer (E3+E4)

Consumer goods

E6

Energivarer

Energy goods

Følgende oppsummerende beskrivelse kan gis for viktige næringer som inngår i de ulike varetypene:

Varetype

Hovednæringer

Innsatsvarer

Utvinningstjenester, trelast- og trevareindustri, papir- og papirvareindustri, kjemisk råvareindustri, metallindustri

Investeringsvarer

Maskinvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer, maskinreparasjon og -installasjon

Varige konsumvarer

Møbelindustri

Ikke-varige konsumvarer

Næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri

Konsumvarer, i alt

Næringsmidler og drikkevarer, trykking og grafisk industri, farmasøytisk industri, møbelindustri

Energivarer

Bryting av kull, utvinning av olje og gass, raffinering og kraftforsyning

Formålet med denne klassifiseringen er å gi en nedbrytning av NACE i forhold til aktivitet som er mer detaljert enn næringshovedområde (for eksempel C: Industri), men ikke så detaljert som næring (for eksempel SN10: Næringsmiddelindustri.). Klassifiseringen av de enkelte enhetene baserer seg på hvilken sluttanvendelse de produserte produktene til enheten har. Man bør merke seg at de ulike varetypene ikke er sammenlignbare i forhold til størrelse, spesielt er varige konsumvarer mindre enn de øvrige. For fullstendig oversikt over næringer som er inkludert i hver varetype, se Kommisjonsforordning 656/2007 .

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning
Emne: Energi og industri

Neste publisering

Ansvarleg seksjon

Seksjon for industri og FoU-statistikk

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Kor ofte og aktualitet

Produksjonsindeksen for olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning er månedlig og offentliggjøres om lag 35 dager etter den aktuelle månedens utløp.

Internasjonal rapportering

Produksjonsindeksen rapporteres månedlig til EUROSTAT. Tall sendes til OECD via Eurostat og til FN i kvartalsvise henvendelser.

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Rådata og editerte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Føremål og historie

Produksjonsindeksens overordnede formål er å måle utviklingen i verdiskapningen innen olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning på månedsbasis. Verdiskapningen er uttrykt ved bearbeidingsverdi til faktorpriser eller bruttoproduksjon minus vareinnsats eksklusive avgifter og subsidier. I praksis er det svært krevende å observere verdiskapningen på månedsbasis, og av den grunn benyttes virksomhetenes produksjon i fysiske kvanta eller utførte timeverk som indikator. Statistikken forutsetter dermed at det er et stabilt forhold mellom produksjonen og vareinnsatsen (over et år). Undersøkelsen finansieres i sin helhet over statsoppdraget.

Fra og med januar 2009 brukes Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) som offisiell næringsstandard. Dette erstatter Standard for næringsgruppering 2002 (SN2002).

Brukarar og bruksområde

Statistikken benyttes internt i Statistisk sentralbyrå som en indikator for utviklingen i produksjonen (og bruttoproduktet) i olje- og gassutvinning, industri og bergverk og kraftforsyning ved utarbeiding av Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). I 2012 utgjorde bruttoproduktet 32 prosent av BNP i løpende priser, for de næringene som ble beregnet ved hjelp av produksjonsindeksen. Produksjonsindeksen utgjør også en viktig del av datagrunnlaget for prognose- og analysearbeidet knyttet til norsk konjunkturutvikling som utføres av organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Samanheng med annan statistikk

Data fra undersøkelsen benyttes ved utarbeiding av Kvartalsvis nasjonalregnskap. Produksjonsindeksen brukes her som indikator for å fremskrive tall for produksjon (og bruttoprodukt) i olje- og gassutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning fra det årlige nasjonalregnskapstall.

I editering av produksjonsindeksen settes tallene i sammenheng med annen statistikk. Dette gjelder statistikk som:

Lovheimel

Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54, §§2-1, 2-2 og 2-3

EØS-referanse

Rådsforordningen (EU) nr. 1165/98 av 19. mai 1998 om korttidsstatistikk. Kommisjonsforordningen 586/2001. Kommisjons- og rådsforordning 1158/2005. Kommisjons- og rådsforordning 1983/2005. Kommisjonsforordning 1503/2006. Kommisjonsforordning 656/2007. Kommisjonsforordning 472/2008.

Produksjon

Omfang

Populasjonen omfatter alle aktive virksomhetsenheter i Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) innen bergverksdrift (SN05, SN07-08, 09.9), olje- og gassutvinning (SN06, 09.1), industri (SN10-33) og kraftforsyning (SN35), se Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) . Observasjonsenheten, analyseenheten og innsamlingsenheten i undersøkelsen er i hovedsak virksomhet, men kan i noen tilfeller også være bransjeenhet (Se Definisjoner for en fullverdig definisjon av virksomhet).

Datakjelder og utval

Undersøkelsen anvender elektroniske skjemadata fra utvalgsenhetene samt virksomhetsopplysninger fra VoF. VoF er SSB sitt sentrale register over alle juridiske enheter og virksomheter i privat og offentlig sektor i Norge. Månedlige produksjonsopplysninger for norsk olje- og gassutvinning mottas elektronisk fra Oljedirektoratet. Produksjonsopplysninger for norsk kraftforsyning mottas fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), og seksjon for energi- og miljøstatistikk i SSB.

Bruttoutvalget omfatter i 2013 ca. 2.100 virksomheter og av disse er cirka 350 fra kraftforsyningen. Opplysninger fra Oljedirektoratet dekker hele den norske olje- og gassproduksjonen. Dette utgjør rundt 75 enheter eller olje- og gassfelt (2013). Utvalgsenhetene for industri og bergverkdrift dekker om lag 80 prosent (2013) av populasjonens omsetning. Utvalget omfatter alle virksomheter med mer enn 100 sysselsatte, eller som har omsetning større enn 10 prosent av publiseringsnivået. Basert på stratifisering og optimal allokering trekkes øvrige virksomheter med en trekksannsynlighet proporsjonal med størrelsen på virksomheten målt i antall sysselsatte. Utvalget omfatter ikke virksomheter med mindre enn 10 sysselsatte.

Stratum (Ansatte)

Utvalg

Fordeling

Trekking

1 - (≥ 100)

200

Full dekning. Omkring 200 virksomheter.

Cut-off

2 - (50-99)

725

50 prosent av de resterende 1450 virksomhetene.

PPS

3 - (20-49)

475

33 prosent av de resterende 1450 virksomhetene.

PPS

4 - (10-19)

250

17 prosent av de resterende 1450 virksomhetene.

PPS

5 - (< 10)

0

Ingen dekning.

Cut-off

 

sum; 1650

sum; 1650

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Innrapportering skjer via internett ved bruk av Altinn. Følgebrev sendes ut i slutten av den aktuelle måneden. Svarfrist er midt i den påfølgende måneden. Oppgavegivere som står oppført som kontaktpersoner for enhetene i utvalget, blir informert om at skjemaet for ny periode ligger tilgjengelig i meldingsboksen i Altinn via sms eller e-post. Oppgaven skal fylles ut av den enkelte virksomhet. Enheter som unnlater å svare innen fristen mottar "Vedtak om tvangsmulkt" cirka en uke etter at fristen er utgått. Ny frist for innlevering av oppgaven settes da til cirka en uke etter utsendelsesdatoen for vedtaket. For å unngå påløpt vedtak, må oppgaven leveres innen 3 uker etter frist i "Vedtak om tvangsmulkt".

Oppgave over produksjon og omsetning RA-0334 (Timeverk) er tilgjengelig her .

Oppgave over produksjon og omsetning RA-0335 (Mengde) er tilgjengelig her .

Registrering og verifisering av rapporterte data utføres ved automatisk innlasting av filer med skjemadata fra internett. Oppgavene kontrolleres maskinelt for dubletter og summeringsfeil. Tallmaterialet editeres på grunnlag av editeringsprogrammer, for eksempel identifisering av 1000-feil eller store avvik fra tidligere rapporterte tall. Ved store avvik kontaktes oppgavegiver. Makrokontroll (på aggregert nivå) utføres ved hjelp av figurer og tabeller. Hvis det avdekkes serier med ekstreme forløp, gjennomføres fornyet gransking av mikrodata (på virksomhets- og produktnivå). I ettertid foretas også sammenligninger med den årlige industristatistikken.

Korttidsindekser

Månedlige beregnede produksjonsverdier for virksomhetenes hovedprodukter og timeverk i år t sammenholdes med beregnede produksjonsverdier for tilsvarende virksomheter, produkter og timeverk i år t-1. Dette gir grunnlag for beregningen av korttidsindeks for næringen. En ujustert korttidsindeks på 105 viser da en økning på 5 prosent i forhold til et gjennomsnitt av fjorårets beregnede produksjonsverdier for identiske virksomheter og produkter.

Formel for korttidsindeks:

(1)

pii

der

Qm = korttidsindeks for produksjonsverdi i faste priser i måned m

p0 = pris i basisåret

qm = mengde i aktuell måned

q0 = gjennomsnittlig månedlig mengde i basisåret

Priser som brukes i beregningen av korttidsindekser er hentet fra statistikker som volum- og prisindekser fra utenrikshandel med varer og fra produsentprisindeksen for olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i Norge. Enkelte priser er samlet inn direkte fra de aktuelle virksomhetene i Norge.

Basisår for beregning av korttidsindekser i 2015 er 2005. Priser i basisåret er nå fra 2014. Dette er gjort gjennom å framskrive tidligere prisopplysninger med informasjon fra produsentprisindeksen og direkte oppdatering av priser til 2014-nivå.

Disse produksjonsverdiene i faste priser kan summeres og tall for varer, virksomheter, sektorer, aggregater og totaler kan beregnes. Korttidsindekser beregnes på sektor eller bearbeidingsnivå for i alt 111 enkeltsektorer.

Indikatorer

I produksjonsindeksen brukes det to tilnærminger eller kjennemerker (basisinformasjon) for å måle produksjonen: I næring 05-08, 10-12, 16-17, 19-24, 27.3, 27.5, 31, 32 (untatt 32.5) og 35 benyttes produksjon av de viktigste produktene til virksomhetene. I næring 09.1, 13-15, 18, 25, 26, 27 (untatt 27.3 og 27.5), 28-30, 32.5 og 33 benyttes timeverk for produksjonsarbeidere og funksjonærer. Dette gjelder for tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass (09.1), tekstil, beklednings- og lærvareindustri (13-15), grafisk industri (18) og i verkstednæringene (25-33). (For nærmere forklaring av næringskoder se Definisjoner). Ved bruk av timeverk som indikator skal virksomheten rapportere alle utførte timeverk for produksjonsarbeidere og funksjonærer, samt utførte timeverk av innleide arbeidere. Rapporteringen skal omfatte all overtid. For mer om dette se notatet Produksjonsindeksen for industrien.

Nye prosjekter i næringer med timeverk som indikator fanges opp løpende, så fremt prosjektet gjennomføres av virksomheter som er dekket av utvalget. Det er det totale antall timer som er utført i tellingsmåneden som rapporteres, uavhengig av hvilket prosjekt timene er knyttet til.

Fra og med 2010 er produksjonen i tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning (09.1) målt med timeverk. Fra og med 2011 måles produksjonen i tekstil, beklednings- og lærvareindustrien (13-15) med timeverk. Fra og med 2011 er timeverk utført av innleide arbeidere også samlet inn. Fra og med 2012 brukes også timeverk utført av innleide arbeidere i beregningen av produksjonsindeksen for industrien.

Fra og med 2014 er det blitt samlet inn opplysninger om timeverk utført av funksjonærer. Fra 2015 er disse med i innrapporteringen og inngår i beregningene.

Produktivitet

Det er lagt til grunn at arbeidsproduktiviteten per timeverk øker fra år til år i industrien. Dette er grunnlaget for bruken av faktorer for produktivitetskorrigeringen i produksjonsindeksen. Faktoren multipliseres med korttidsindeksen på sektornivå. Disse faktorene avhenger av arbeidsintensiteten i timeverkssektorene.

Produktivitetsfaktorer for produksjonsindeksen for industrien er beregnet på bakgrunn av tall fra Årlig nasjonalregnskap . Faktorene er oppdaterte nå i 2017. De bygger på årlig volumendring i bruttoprodukt per utført timeverk for de aktuelle næringene, og er et gjennomsnitt for de 5 siste årene.

Forutsetningene om produktivitetsvekst brukes i næringene der indikatoren bygger på timeverksrapportering (tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass (09.1), tekstil-, beklednings- og lærvareindustri (13-15), grafisk industri (18) og i verkstednæringene (25-33)).

I næringer hvor produksjonsindeksens bruker kvantumsopplysninger av hovedprodukter legger man til grunn at produktivitetsutviklingen fanges opp direkte gjennom endringene i produserte mengder over tid. Det korrigeres ikke for kvalitetsendringer på produktnivå.

Sammenveiing

For at de aggregerte indeksene skal kunne ta inn over seg endringer av det relative forholdet mellom sektorene, beregnes det aggregerte indekser ved at korttidsindeksene på sektornivå veies sammen. Som vekter i denne sammenveiingen benyttes bearbeidingsverdi til faktorpriser fra årlige strukturstatistikker for olje- og gassutvinning, industri og bergverkdrift og kraftforsyning.  Bearbeidingsverdiene framskrives så med tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Dette gjøres for å bruke så oppdaterte vekter som mulig. Vektene oppdateres årlig. Formel 2 viser en sammenveiingen av korttidsindeksene.

(2)

pii2

der

Um,k = korttidsindeks, aggregert over de underliggende sektorer, måned m

BAs,0 = bearbeidingsverdi til faktorpriser i sektor s, vektår (t-1)

Us,m,k = korttidsindeks, i sektor s, måned m

Formelen som brukes for sammenveiingen er av en Laspeyres-type fordi vektene er fra basisåret.

Kjeding

Korttidsindeksen kjedes på den gjennomsnittlige langtidsindeksen fra det foregående året. Dette må gjøres for å kunne sammenligne indeksene over tid.

(3)

pii3

der

Um,k = korttidsindeks, indeks, måned m

Um,l = langtidsindeks, indeks, måned m

Ut-1,l = langtidsindeks, indekser, det foregående året

I 2015 publiseres indekser med basisår 2005. Beregningene bygger som et hovedprinsipp på et utvalg av identiske enheter som ligger fast over toårsperioder. Det beregnes indekser på næringsgruppenivå (SN2007). Det lages tall for 111 serier innen næring 05-35. Det beregnes videre aggregerte indekser på næringsgruppenivå. Følgende aggregater beregnes: Totalindeks for næring 05-35, indekser på 1-bokstav næring, 2-bokstavnæring, 2-sifretnæring, 3-sifret og et sett med spesialaggregater.

Sesongjustering

Produksjonen i en næring vil variere fra måned til måned ut fra forhold som månedens lengde, ulik arbeidsintensitet, antall arbeidsdager og bevegelige helligdager som påske og pinse. Det publiseres derfor kalenderjusterte indekser som både tar hensyn til at ukedagene har ulik arbeidsintensitet og bevegelige helligdager. Fra og med 2007 vil slike kalenderjusterte serier ikke justeres for ulik månedslengde. Dette er i tråd med internasjonale retningslinjer. Siden effekten av månedens lengde er den samme hvert år bør den tas ut av kalenderjusteringen, men inkluderes i sesongjusteringen.

Dersom en sammenligner kalenderjusterte tall er det mest hensiktmessig å se på endringer de siste 12 måneder og ikke endringer fra måned til måned.

Ny og forbedret metode fra og med 2009

Fra og med frigivningen av tall for januar 2009 benyttes en forbedret rutine for kalenderjustering av produksjonsindeksen. Tidligere tok man hensyn til ukedagseffekter, bevegelige helligdager (påske, Kristi himmelfartsdag og pinse), skuddår og utliggere. I den nye metoden justeres det også for faste helligdager (1. mai, 17. mai og 1. nyttårsdag) og for julens plassering. Den nye rutinen vil i større grad ta hensyn til den norske kalenderen og dermed også øke kvaliteten på sesongjusterte tall.

Det kan være andre sesongvariasjoner i tillegg som gjør det vanskelig å tolke utviklingen direkte fra periode til periode. For å lette denne tolkningen, sesongjusteres mange serier ved bruk av X12-ARIMA. I produksjonsindeksen brukes en multiplikativ modell. Sesongjusteringen skjer direkte på de ulike seriene (bortsett fra totalindeksen) og det benyttes løpende korrigeringsfaktorer. Rutinene ajourføres årlig. Sesongjusterte indekser publiseres også. De sesongjusterte serier bygger på kalenderjusteringen ovenfor, men i tillegg er de justerte for månedens lengde og andre sesongfaktorer.

Sesongjusteringen av totalindeksen (olje og gassutvinning, industri og bergverksdrift og kraftforsyning) er indirekte. Sesongjustert totalindeks framkommer som en vektet sum av de sesongjusterte hovedaggregatene olje- og gassutvinning, industri og bergverksdrift og kraftforsyning. Det foretas makrokontroller på aggregert nivå basert på jevnføring med blant annet omsetningsstatistikk, produsentprisstatistikk, ordre- og lagerstatistikk og konjunkturbarometeret. En del av makrokontrollen er en vurdering av sesongjusterte tall for alle publiserte serier.

For mer detaljer om sesongjustering av Produksjonsindeksen, se fanen "Om sesongjustering".

Konfidensialitet

SSB-fortrolige mikrodata: Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven §2-4) og blir oppbevart og eventuelt slettet på en forsvarlig måte. Bruk av data skjer i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Serier som ikke publiseres: Offentliggjøring skjer i samsvar med §2.6 i Statistikkloven, samt SSB sine egne regler for konfidensialitet. Hovedregelen er at man ikke offentliggjør data dersom disse på noen måte kan spores tilbake til oppgavegiver. Det vil si tall der færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, tall der oppgavegiver står for 90 prosent av verdien eller tall der to selskap står for 95 prosent av verdien. Som hovedregel er alle serier som ikke publiseres å anse som fortrolige data.

Bearbeidede data som ikke er offentliggjort: Tallmateriale som ikke er offentliggjort har status som SSB-fortrolige data. Dette innebærer at det ikke gjøres tilgjengelige uten særskilt godkjenning.

Samanlikningar over tid og stad

Serier etter SN 2007

Serier blir publisert i Statistikkbanken tilbake til 1990 for totaler og tilbake til 1995 for detaljerte næringer. Ved endringer i næringsstandard eller større revisjoner av undersøkelsen har det så langt som mulig blitt lagt vekt på å sikre sammenligning i tid. Se Næringsstandard og næringskoder.

SN 2007 erstatter SN 2002 som offisiell næringsstandard fra og med januar 2009 (se Bakgrunn). Det er viktig å ta utgangspunkt i resultater basert på en og samme versjon av SN dersom man ønsker å se på utviklingen i statistikken over tid. I klartekst betyr dette tidsserier basert på SN 2002 eller tidsserier basert på SN 2007. Historiske serier basert på SN 2002 vil fortsatt ligge tilgjengelig under Avsluttede serier i Statistikkbanken for perioden 1986 til 2008.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Med målefeil menes feil i data som skyldes tilgjengelig elektroniskt spørreskjema samt oppgavegivers interne systemer for å fremskaffe data. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelser hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. Misforståelser knyttet til definisjonen av produksjonen kan gi opphav til målefeil i produksjonsindeksen. For å unngå dette er det lagt stor vekt på klarhet i skjema og veiledningen. Bruk av feilaktig skala kan også forekomme. Denne type feil vil normalt sett bli identifisert under editeringen.

Det ble utviklet nye skjema til produksjonsindeksen i forkant av 2011 i forbindelse med en omlegging av statistikksystemene (se Produksjon). Dette har ventelig bidratt til mindre målefeil enn tidligere.

Med bearbeidingsfeil menes feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Data som registreres av brukeren på Internett er opprinnelig på elektronisk form og kan ikke feiltolkes ved innlasting til SSB sine databaser.

Med frafallsfeil menes feil som enten skyldes enhetsfrafall, det vil si at enheten (f.eks. en virksomhet eller et foretak) har unnlatt å svare, eller partielt frafall, det vil si at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. Enhetsfrafall for undersøkelsen ligger normalt sett på om lag 5 prosent ved publisering. Kritiske enheter, det vil si virksomheter med vesentlig innflytelse på resultatene på detaljert aggregeringsnivå (enkeltnæringer), kontaktes per telefon i forkant av publisering. Det er ikke foretatt beregninger på effekten av enhetsfrafall i undersøkelsen. Imputering av manglende produksjonstall skjer maskinelt ved å benytte enhetens tidligere rapporterte tall i tillegg til informasjon om utviklingen innenfor det aggregerte nivå (sektor), hvoretter effekten av denne imputeringen kontrolleres på samme aggregerte nivå. Partielt frafall (ubesvarte felter i oppgaven) imputeres, og behandles ikke som null. Dette er vanligvis riktig, men trenger ikke nødvendigvis å stemme. Det er derfor spesielt viktig å kvalitetssikre oppgaver fra virksomheter med stor innvirkning på næringens totale produksjonsnivå.

Med utvalgsfeil menes usikkerhet som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Virksomhetsutvalget til produksjonsindeksen omfatter om lag 80 prosent av den totale omsetningen i industri og bergverksdrift (2012). For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å dekke større enheter i populasjonen hvor disse er dominerende. Nedleggelse av utvalgsenheter kan gi opphav til skjevhet i tilfeller hvor frekvensen av nedleggelser i utvalget avviker fra populasjonen. En søker også å kontrollere for tilgangen eller nyetableringen av større enkeltvirksomheter i populasjonen. Periodisk ajourhold av utvalget sikrer at strukturen i utvalget samsvarer med populasjonen.

Med dekningsfeil menes feil i registre som brukes som populasjonsbærer, i dette tilfellet VoF. Disse feilene kan være overdekning, underdekning, forsinket oppdatering og feilklassifisering. Erfaringsvis er en liten andel av enhetene i populasjonen feilplassert med henblikk på næringskode og/eller andre kjennemerker knyttet til identifiseringen av enheten. Normalt skyldes dette mangelfull eller misvisende informasjon om enhetene på et bestemt tidspunkt. Det er ikke gjort beregninger for å tallfeste omfang og betydning av slike feiltyper. Feilen anses imidlertid ikke å være større enn for annen kvantitativ korttidsstatistikk.

Med modellfeil menes først og fremst feil som er knyttet til sesongjustering av tidsserier. Slike feil skyldes avvik fra de modellbetingelsene som ligger til grunn for metoden som benyttes til å sesongjustere. Typiske vanskeligheter er bevegelige helligdager knyttet til jul, påske og pinse. Disse problemene er vurdert som større for månedsstatistikk enn for kvartalsstatistikk. Kvaliteten til de sesongjusterte seriene vurderes på bakgrunn av kvalitetsindikatorer generert av X12-ARIMA, samt inspeksjon av figurer som fremstiller sesongjusterte og ujusterte tall.

Revisjon

Ikkje relevant

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For månedstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Serier som sesongjusteres

For produksjonsindeksen publiseres 32 sesongjusterte serier; hovedindeksen, delkomponenter; bergverksdrift, utvinning og utvinningstjenester, industri og kraftforsyning og underaggregatene for industrien. I tillegg publiseres det sesongjusterte tall aggregert etter EUROSTATs inndeling etter varetype.

Kvifor blir denne statistikken sesongjustert?

Hovedformålet med produksjonsindeksen er å kartlegge nivå og utvikling i produksjonen innen olje og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning.

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres produksjonsindeksen for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning, slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen som sier noe om konjunkturforløpet fra måned til måned.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke finns som standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og at sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold. Se notat: Ny metode for påskekorrigering for norske data, Notater 2007/43, Statistisk sentralbyrå.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Ut fra hva som passer best, benyttes enten en kalender basert på norske høytids- og helligdager eller en kalender basert på et gjennomsnitt av antall virkedager til de forskjellige landene innen EU/EU-området.

Kommentar : Norsk kalender brukes.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk, men i spesielle tilfeller gjøres manuelle modellvalg.

Kommentar : Det foretas en log-transformering av rådata.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Det legges til en konstant for serier med nullverdier eller negative verdier for å gjøre dem positive, før passende dekomponeringsrutine velges.

Kommentar : Log additiv metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) av månedlige sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) av månedlige tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Kommentar: (se avsnittene nedenfor)

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Tvinger likhet mellom sesongjusterte under- og overaggregater.

Kommentar : Kun sammenheng mellom totalindeks og hovedaggregater (utvinning og utvinningstjenester, industri og bergverksdrift og kraftforsyning).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Direkte metode anvendes, der rådata aggregeres, og komponentene og aggregatene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Uoverensstemmelser på tvers av aggregeringsstrukturen fjernes ikke.

Kommentar: Totalindeks beregnes indirekte som formel av utvinning og utvinningstjenester, industri og bergverksdrift og kraftforsyning.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data og rådata revideres mellom offisielle frigivinger i frigivingskalenderen.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Perioden for revisjon av sesongjusterte tall begrenses til 3 – 4 år (helst 4 år) før eldste reviderte råtall (eller nye tall), mens tidligere sesongjusterte tall fryses.

Kommentar : Sesongjusterte tall oppdateres 4 år tilbake i tid (2010) når nye data kommer til. Ved endring av metode kan hele tidsserien beregnes og oppdateres på nytt. 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

Med hensyn til å heve kvaliteten på sesongjusterte serier ble det beregnet spesifikke tester i tillegg til de vanlige indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Det er laget en tabell for enkelte indikatorer på kvalitet i sesongjusterte tall. Tabellen dekker publiserte næringer i produksjonsindeksen. Denne tabellen er tilgjengelig her;  Kvalitetsindikatorer for sesongjusterte tall.

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Problematiske serier behandles på en spesiell måte kun når de er relevante. Øvrige serier behandles i følge vanlige rutiner.

Kommentar : Kun ved helt åpenbar inkonsistens blir problematiske serier behandlet spesielt.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Ujusterte eller orginalserier (rådata), kalenderjusterte, sesongjusterte og glattet sesongjusterte serier er tilgjengelig.

Formidling

 

I tillegg til ujusterte serier formidles følgende serier: kalenderjusterte, sesongjusterte, og glattet sesongjusterte serier.  

Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.

Relevant dokumentasjon

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB