286597
/energi-og-industri/statistikker/energiregnskap/aar
286597
statistikk
2017-06-28T08:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
energiregnskap, Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap, energiregnskap, energiproduksjon og energibruk etter næringer, energiprodukter (for eksempel råolje, bensin, naturgass), energiintensiteter, dekomponering av energibrukEnergi, Olje og gass, Energi og industri
true

Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

- 9,9 %

endring i energiintensitet fra 2010 til 2016

Energiregnskap. Energiintensitet for norsk økonomisk aktivitet etter næring. Forbruk i GWh per mrd. kr. produksjonsverdi. Siste år
20102016Endring i prosent
Alle næringer8173-9,9
Jordbruk, skogbruk og fiske7453-28,4
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester142119-16,2
Industri150146-2,7
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon130128-1,5
Bygge- og anleggsvirksomhet3029-3,3
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering3330-9,1
Andre tjenesteytende næringer1413-7,1
Transport249230-7,6
Undervisning, helse- og sosialtjenester1614-12,5
Offentlig administrasjon og forsvar4235-16,7

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Energiregnskap. Produksjon i næringer. GWh. Siste år

Energiregnskap. Produksjon i næringer. GWh. Siste år
Kull og kullprodukterNaturgassOlje og oljeprodukter (ekskl. bio)BiobrenslerAvfall1ElektrisitetVarmeAndre energiprodukter
1Avfall produseres av hele økonomien og plasseres ikke etter næring (men noen unntak i industri)
Alle næringer7 2641 190 1791 254 62010 1965 089140 46310 901.
Jordbruk, skogbruk og fiske...5 012....
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester6 3851 190 1791 070 109...20.
Industri879.184 5114 45058.4 941.
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon...297.140 4635 890.
Bygge- og anleggsvirksomhet........
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering........
Andre tjenesteytende næringer......5.
Transport......27.
Undervisning, helse- og sosialtjenester...436....
Offentlig administrasjon og forsvar......19.

Tabell 2 
Energiregnskap. Forbruk i næringer og husholdninger. GWh. Siste år

Energiregnskap. Forbruk i næringer og husholdninger. GWh. Siste år1
Kull og kullprodukterNaturgassOlje og oljeprodukter (ekskl. bio)BiobrenslerAvfallElektrisitetVarmeAndre energiprodukter
1Inkluderer forbruk av energiprodukter i alt. Også energiprodukter benyttet som råstoff og smøremidler. I statistikkbanken kan man hente ut forbruk i næringer og husholdninger kun til energiformål.
Alle næringer og husholdninger9 99166 757321 32914 7435 089123 95410 900.
Husholdninger.4221 1707 368.38 9381 332.
Jordbruk, skogbruk og fiske.1511 9461.2 06910.
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester.54 6667 4518.7 5361.
Industri9 7839 651211 2002 4871 26944 8185 263.
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon2081671 1472 3543 8213 421686.
Bygge- og anleggsvirksomhet.99 231608.1 340162.
Varehandel, rep. av motorvogner, overnatting og servering.865 131345.6 383587.
Andre tjenesteytende næringer.811 887195.8 7561 373.
Transport.1 80660 9031 084.1 687136.
Undervisning, helse- og sosialtjenester.67178115.3 6141 043.
Offentlig administrasjon og forsvar.321 084177.5 392309.

Tabell 3 
Energiregnskap for Norge. GWh og endring i prosent.

Energiregnskap for Norge. GWh og endring i prosent.
20152016Endring i prosent
1Produksjon er ekskl. svinn (f.eks. fakling og tap ved distribusjon)
Tilgang i alt2 760 5252 742 087-0,7
Produksjon12 637 2142 618 712-0,7
Import123 310123 3760,1
Anvendelse i alt2 760 5252 742 087-0,7
Forbruk i næringer og husholdninger597 375552 763-7,5
Eksport2 144 9032 196 5662,4
Lagerendringer-2 300-3 01431,0
Statistisk avvik20 546-4 228-120,6
 
Energiintensiteter. GWh per mrd. kr. produksjon
Bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester146119-9,9
Industri139146-18,5
Energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon1421285,0

Tabell 4 
Energiregnskap. Tilgang og anvendelse av energiprodukter. Siste år. GWh

Energiregnskap. Tilgang og anvendelse av energiprodukter. Siste år. GWh
Tilgang i altProduksjonImportAnvendelse i altForbruk i næringer og husholdningerEksportLagerendringerStatistisk avvik
Kull og brunkull11 5366 3855 15111 5365 8457 1161 138-2 562
Kullprodukter4 2078793 3284 2074 147--119179
Naturgass1 190 1791 190 179-1 190 17966 7571 125 395222-2 195
Råolje944 474938 6805 794944 474122 128814 320-8 59216 618
NGL35 76535 765-35 76520 90013 217-21 651
LPG og etan124 440114 41110 029124 44020 88797 1281 1185 308
Bensin (ekskl. bio)51 48146 7894 69251 48110 27041 35481-223
Fyringsparafin og andre parafiner8742506248743892 4952-2 012
Anleggsdiesel13 55810 1613 39613 55810 8054 142414-1 804
Autodiesel (ekskl. bio)46 15834 59511 56346 15832 21114 9831 410-2 445
Marine gassoljer32 34514 74617 59932 34528 2776 010601-2 543
Lett fyringsolje3 7072 7789293 7073 0141 121113-542
Tungdestillater8 6066 8691 7378 6061 8986 851-18945
Tungolje45 65514 55031 10545 65533 34711 9353369
Oljeprodukter ikke nevnt andre steder39 40127 51011 89139 40120 12927 297733-8 758
Faste biobrensler10 5939 86972410 59310 399189-5
Flytende biobrensler4 534-4 5344 5344 017517-0
Biogass327327-327327--0
Ikke-fornybart avfall2 8912 891-2 8912 891--0
Fornybart avfall2 1992 199-2 1992 199--0
Elektrisitet146 203140 4635 741146 203123 95422 151-99
Varme10 90110 901-10 90110 900--0
Energiprodukter ikke nevnt andre steder--------

Om statistikken

Energiregnskapet viser alle energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi inkl. i utlandet. Statistikken inkluderer også tall for energiintensitet for næringer i norsk økonomi og tall fra dekomponeringsanalyser på endringer i energiforbruket. Nasjonalregnskapets definisjoner følges.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Energiprodukter

Energiprodukter er alle produkter som benyttes til produksjon, omvandling og bruk av energi i økonomien (inkl. husholdninger). Energiproduktene brukes til energiformål og ikke-energiformål (f.eks. naturgass som råstoff i produksjon av kjemiske råvarer og smøremidler). Unntak er fornybare produkter som biomasse og avfall som ikke brukes til energiformål. Primære energiprodukter er produkter som er utvunnet direkte fra naturressurser, som råolje, naturgass og kull. Sekundære energiprodukter er produkter som er produsert ved å omvandle energiprodukter (både primære og sekundære), som for eksempel bensin som er produsert av råolje.

SSBs Standard for klassifisering av energiprodukter: http://www.ssb.no/klass/#!/klassifikasjoner/117

SSBs standard klassifisering av energiprodukter er i tråd med den internasjonale standarden for energiprodukter(SIEC) i International Recommendations for Energy Statistics.

Tallene for energiregnskapet publiseres i felles energienheter. En del av harmoniseringen av data i energiregnskapet er å regne om alle aktivitetsdata til felles energienheter. SSB publiserer energiregnskapet i både petajoule (PJ) og gigawattimer (GWh). Det er faste omregningsfaktorer for omregning mellom ulike energienheter.

Data som inngår i energiregnskapet kommer inn via forskjellige kilder som aktivitetsdata i ulike målenheter. For eksempel kommer bilbensin inn både i liter og i tonn. For å kunne harmonisere dataene i energiregnskapet, må alle omregnes til felles måleenhet ved hjelp av faktorer for energiinnhold og tetthet. Hvert energiprodukt har dermed fått en standard måleenhet. For bilbensin er standard enhet for eksempel satt til kilotonn.

Vedlegg A Omregningsfaktorer i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Energiregnskapsposter

Produksjon: Omfatter produksjon av energiprodukter fratrukket alle typer svinn. Eksempler på svinn er fakling ved utvinning av naturgass eller tap ved distribusjon av fjernvarme. Dette er produksjon som selges til andre virksomheter og husholdninger, eller brukes av virksomheten selv.

Eksport/import: registreres når det har skjedd en økonomisk transaksjon mellom en norsk og utenlandsk aktør, uavhengig av hvor i verden det skjer. Dette er annerledes enn i energibalansen (EB). I EB skal import og eksport registreres når energiproduktene entrer eller forlater landegrensene

Energibruk i alt: Omfatter summen av alle typer forbruk. Det skilles i energiregnskapet (ER) ikke mellom ulike formål (omvandling, transport, råstoff og annet sluttforbruk) slik som i EB.

Energibruk til energiformål: Forbruk til energiformål omfatter energiprodukter benyttet til produksjon, lys, oppvarming, transport og som reduksjonsmiddel i industrien. Energiprodukter benyttet som råstoff eller olje som brukes som smøremidler regnes ikke som energiprodukter benyttet til energiformål. I statistikkbanktabell 11558: Energiregnskap. Produksjon og forbruk av energiprodukter, etter næringer og husholdninger har vi også ekskludert energiprodukter til omvandling i oljeraffinerier.

Lagerendringer: Lagerendringer er definert som økning eller reduksjon i mengde på lager i løpet av rapporteringsperioden. Beregnes som differansen mellom lagerføring ved årets slutt for to perioder (+ = nedgang, - = økning).

Statistisk avvik: differansen mellom total tilgang (produksjon + import) og total anvendelse (forbruk + eksport + lagerendringer).

 

Standard klassifikasjoner

For å oppnå sammenlignbarhet over tid, må statistikken utarbeides på et grunnlag av felles definisjoner og klassifikasjoner. Internasjonal standard for næringsgruppering ble innført i SSB i 1994 og har gjennomgått revisjoner i 2002 og 2007 (SSB, 2008). I den nye produksjonsløsningen for energiregnskapet tilbakeføres standard for næringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009.

SSBs standard klassifisering av energiprodukter som benyttes i energiregnskapet er i tråd med den internasjonale standarden for energiprodukter (SIEC) i International Recommendations for Energy Statistics.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap
Emne: Energi og industri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Publiseres kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Publisering av aktuelle tall er en del av SSBs strategi for å bedre dekke brukernes behov. Det er derfor flere publiseringer av ER/EB gjennom året. Dersom datakilden er klar til bruk til publiseringstidspunktet, er den med i publiseringen.

Om våren publiseres foreløpige tall versjon 1 for sist år (T-1) og versjon 3 av tallene for to år tilbake (T-2). Om høsten publiseres versjon 2 av tallene for sist år (T-1).

 

Internasjonal rapportering

Fra 2017 rapporteres Physical Energy Flow Accounts (PEFA) årlig til Eurostat. Rapporteringen har frist i september to år etter årets utløp og omfatter detaljerte tilgangs- og anvendelsestabeller etter næring og energiprodukt. Rapporteringen følger avgrensingene til energiregnskapet og tallene publiseres på Eurostats nettsider.

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Alle harmoniserte inputdata, før de evt. bearbeides i statistikkproduksjonen av energiregnskap- og balanse, lagres. All editering av metadata lagres også. I tillegg arkiveres den versjonen av harmoniserte inndata, metadata og resultater som er grunnlaget for hver publisering av energiregnskap og -balanse. Arkivering gjøres ved hjelp av SAS Enterprise Guide og tallene lagres i flate filer.

 

Bakgrunn

Formål og historie

Energiregnskap og energibalanse (ER/EB) viser tilgang og anvendelse av energiprodukter i Norge etter ulike oppsett og prinsipper. I produksjonssystemet til ER/EB sammenstilles aktivitetsdata for produksjon, forbruk, import, eksport, svinn og lager, og resultatene formidles i to statistikksider på ssb.no.

Statistikkenes formål:

  • øke relevansen av energistatistikken ved å fremstille omfattende og avstemt informasjon om energiproduksjon og forbruk i Norge, samt lagring, import og eksport av energiprodukter
  • sikre sammenlignbarhet mellom ulike år og ulike land
  • gi mulighet til å beregne relative bidrag av forskjellige energiprodukter eller sektorer til landets totaler
  • gi grunnlag for beregning av utslipp til luft (utslipp av ulike klimagasser og andre utslipp)
  • gi grunnlag for beregning av indikatorer (for eksempel energiintensiteter)

 

Statistikkene er publisert årlig siden 1976. Før 1990 ble det til en viss grad brukt forskjellige kilder i henholdsvis energiregnskapet og energibalansen. Fra og med 1990 har SSB koordinert arbeidet med disse, slik at tallene som brukes i disse statistikkene er konsistente. Det eneste som skiller ER og EB i dag, er forskjellige avgrensninger, prinsipper og definisjoner.

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet. Internasjonale retningslinjer for energiregnskap er gitt av System of Environmental-Economic Accounting (SEEA) som utgis av FN. I omleggingen av energiregnskapet i 2017 har vi lagt oss opp mot disse retningslinjene.

 

Brukere og bruksområder

Statistikkene brukes av offentlige og private virksomheter som arbeider med ulike typer energispørsmål og analyser. Internt i SSB er utslippsstatistikken, nasjonalregnskapet og forskningsavdelingen viktige brukere. Andre brukere er skoler, media, organisasjoner og øvrige interesserte. Statistikkene danner grunnlag for internasjonal rapportering til det internasjonale energibyrået (International Energy Agency, IEA), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og EUs statistikkontor Eurostat. I tillegg er det flere nasjonale og internasjonale institutter som selv henter energidata fra SSBs statistikkbanker til bruk i ulike typer indikatorsett.

Med jevne mellomrom (hvert eller hvert annet år) inviteres storbrukere av energi og utslippsstatistikken til rådgivende utvalg. Formålet er å bidra til å kartlegge brukerbehov, samt motta råd om prioriteringer og formidling av statistikken.

Likebehandling av brukere

Publisering av statistikken annonseres i SSBs statistikkalender, og ingen brukere får tilgang til statistikken før publiseringsdatoen.

Sammenheng med annen statistikk

Energibalansen

Sammenhengen med energibalansen er beskrevet i kapittel 7. Formidling i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Salg av petroleumsprodukter

Statistikken over salg av petroleumsprodukter er datakilden som setter rammen for forbruk av petroleumsprodukter i ER/EB. Statistikken baserer seg på årlige rapporteringer fra oljeselskapene og importdata fra utenrikshandelsstatistikken i SSB. Dette er også datakilden for forbruk i næringer som ikke har egne datainnsamlinger.

 

Petroleumssalgsstatistikken publiseres med en forbruksfordeling av salget. Salg direkte til forbrukeren kobles til næringer eller husholdninger ved hjelp av organisasjonsnummer eller andre kjennemerker i datagrunnlaget fra oljeselskapene, mens salg til videreforhandlere av drivstoff og brensler blir stående på videreforhandlerne. I ER/EB må alt forbruk fordeles, også det som selges via videreforhandlere. Næringsfordelingen er derfor ulik i ER/EB og i petroleumssalgsstatistikken.

 

Energibruk i industrien

Statistikken energibruk i industrien er hoveddatakilden for forbruk i industri og bergverksnæringene. Leveransefilene fra statistikken energibruk i industrien går uendret gjennom ER/EB med noen unntak. ER/EB har krav til en mer detaljert energiproduktinndeling enn det som publiseres i statistikken energibruk i industrien. Blant annet er det krav til splitt mellom fornybart og ikke-fornybart forbruk. ER/EB har derfor en mer detaljert produktinndeling for avfall og biobrensler.

 

I statistikken energibruk i industrien er kun energiprodukter benyttet til energiformål med. I ER/EB inkluderes i tillegg annet forbruk som ikke går til energiformål (f.eks. energiprodukter brukt som råstoff i kjemisk industri). I tillegg er det noen tilfeller der data for tidligere år editeres i ER/EB, men ikke i statistikken energibruk i industrien. Dette skyldes at ER/EB har krav om å vedlikeholde tidsserier, mens grunnlagsstatistikken ikke har dette kravet. Statistikken energibruk i industrien publiserer endelige tall for T-2 etter årets utløp. Dersom det for eksempel oppdages en feil i 2014 tallene i 2017, er allerede de endelige tallene for energibruk i industrien publisert. I ER/EB, kan derimot denne rettingen tas inn.

 

Fjernvarmestatistikk

Fjernvarmestatistikken er datakilden for produksjon og forbruk av fjernvarme i ER/EB. Total produksjon og forbruk av fjernvarme og fjernkjøling i fjernvarmestatistikken og i ER/EB er lik. Fordelingen av forbruket på næring og husholdningene er ulik og mer detaljert i ER/EB. Dette skyldes at ER/EB sammenstiller flere datakilder for forbruk og fordi internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert.

 

Månedlig- og årlig elektrisitetsstatistikk

Årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk er datakilder for produksjon, forbruk, import og eksport av elektrisitet i ER/EB.

Tall i elektrisitetsstatistikken og ER/EB skal i prinsippet stemme overens, men det er visse unntak. Nettoforbruk av elektrisk kraft defineres forskjellig i grunnlagsstatistikken og i EB. I elektrisitetsstatistikken beregnes dette som total produksjon + import - eksport - forbruk i kraftstasjoner - pumpekraftstasjoner – tap og statistisk differanse. I EB trekker man også fra strømforbruket til andre energiproduserende næringer for å komme frem til nettoforbruk av kraft. Dette gjelder strømforbruket til fjernvarmeverk, olje- og gassutvinning, oljeraffinerier og kullutvinning. Nettoforbruket av elektrisitet i EB blir dermed lavere enn i elektrisitetsstatistikken.

I ER benyttes ikke begrepet nettoforbruk. I ER summeres alt forbruk, uavhengig om det brukes i energiproduserende næringer, til pumpekraft eller i andre næringer og husholdninger.

Næringsfordelingen i elektrisitetsstatistikken og ER/EB er også ulik. Dette skyldes at i ER/EB settes flere datakilder for forbruk sammen og at internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert i ER/EB.

 

Utslippsstatistikk

Utslippsstatistikken er den viktigste brukeren av data fra ER/EB i SSB, og utslippsberegningene går årlig gjennom internasjonale kontroller for konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp.

For å nå målet om konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp, må grunnlagstallene som brukes i regnskapene være like. Som følge av krav til rapportering fra virksomheter som er omfattet av kvoteplikten, har Miljødirektoratet offentlig tilgjengelige energibruks- og utslippsdata for en rekke virksomheter. Dobbel innrapportering skyldes at Miljødirektoratet og SSB trenger forskjellige opplysninger selv om deler av rapporteringen er lik. Forskjeller mellom tall som rapporteres til SSB og Miljødirektoratet for de samme virksomhetene skyldes ulik avgrensing og feilrapporteringer. For å sikre konsistens skal utslippsdata fra Miljødirektoratet kun benyttes for utslipp som ikke skyldes forbruk av energiprodukter til energiformål og for energiprodukter der utslippsfaktoren er ukjent.

Kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjon av metaller og kjemiske råvarer regnes som brensel i ER/EB og som råstoff i utslippsberegningene. Utslippsstatistikken får et årlig, automatisert uttrekk fra ER/EB til sine beregninger for energiforbruk som forårsaker utslipp til luft.

 

Annen økonomisk statistikk i SSB

Nasjonalregnskapet (NR) er en annen viktig bruker av ER/EB i SSB. NR benytter utvalgte data til blant annet til å fordele totale energikostnader i næringene på ulike energiprodukter, og til å kontrollere verditall for produksjonen av ulike energiprodukter.

NR har til nå ikke fått en fast leveranse fra ER/EB, men hentet tallene fra de primære energistatistikkene. Årsaken til dette er først og fremst at frem til nå har ER blitt publisert for sent til å kunne benyttes som input til NR. Det er også i enkelte tilfeller nødvendig for NR å ha detaljer fra inputfilene for å kunne benytte disse i balanseringen av NR. Med det nye ER/EB-systemet er det et mål at aktualiteten for ER kan forbedres radikalt (publisering i mai fremfor oktober). Dette vil bedre kvaliteten på de data som leveres til NR fra ER/EB.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2 og 2-3. I stor grad utnyttes data fra andre statistikker.

EØS-referanse

REGULATION (EU) No 691/2011 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 6 July 2011 on European environmental economic accounts.

Produksjon

Omfang

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet

Datakilder og utvalg

Dette er beskrevet i kapittelet 3. Datakilder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Datainnsamling, editering og beregninger

Dette er beskrevet i kapitlene 3. Datakilder, 4. Teknisk løsning og 5. Metoder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26).  Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Omregningsfaktorer

For mer detaljert informasjon om faktorer som brukes til omregning mellom ulike enheter, se vedlegg A i dokumentasjonsnotatet (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

I Norge er det juridiske grunnlaget for å sikre statistisk konfidensialitet ivaretatt i statistikkloven. SSB skal ikke offentliggjøre tall for færre enn tre enheter, eller hvis største observasjon utgjør mer enn 90 prosent eller to største mer enn 95 prosent av et publisert tall. Denne regelen kan imidlertid omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder eller etter vurdering av mulig skade for oppgavegiver. For at ER/EB skal gi mest mulig komplett informasjon, er denne typen tillatelse innhentet fra noen virksomheter. Det er eksempelvis innhentet tillatelse til å publisere tall for de to oljeraffineriene i Norge. Flere grunnlagsstatistikker som inngår i ER/EB og internasjonal rapportering har også vært behandlet i SSBs konfidensialitetsutvalg. Dette gjelder årlige statistikker for elektrisitet, fjernvarme, innenlands bruk av naturgass og biodrivstoff. Dette er vurdert som lite sensitive data og unntak fra regelen nevnt over er gitt av hensyn til å gi en fullstendig statistikk.

 Videre ble det i 2013 innvilget av konfidensialitetsutvalget å beholde detaljnivå i årlig fellesrapportering til IEA og Eurostat, som også anses som publiserbar av SSB. Dette er en detaljert rapportering og innebærer en fare for identifisering av enkeltvirksomheter. Denne anses også som publiserbar i andre sammenhenger, for eksempel i kombinasjon med energibalansetabeller i forbindelse med rapportering av klimagassutslipp.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Under revisjonen i 2017 er alle datakilder og metoder gjennomgått tilbake til 1990, og det er lagt vekt på å unngå brudd i tidsseriene ved å bruke samme eller sammenlignbare beregningsmetoder og datakilder for hele tidsserien, så langt det er mulig. Selv om tidsseriene er mer konsistente etter denne revisjonen, er det fortsatt flere større eller mindre tidsseriebrudd. For perioden 2010-2015 beskrives disse i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Datakilder og metoder for perioden 1990-2009 vil beskrives i et eget notat høsten 2017.

For å oppnå sammenlignbarhet over tid, må statistikken utarbeides på et grunnlag av felles definisjoner og klassifikasjoner. Internasjonal standard for næringsgruppering ble innført i SSB i 1994 og har gjennomgått revisjoner i 2002 og 2007. I den nye produksjonsløsningen tilbakeføres standard for næringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009. Omkoding av gamle næringskoder til nye fører i noen tilfeller til at noen virksomheter blir plassert i andre næringer enn tidligere. Det har blant annet blitt flyttet virksomheter fra industrien til tjenesteytende næringer (f.eks. renovasjonsvirksomhet). Det er forsøkt å ta hensyn til slike endringer i omkodingen, for å kunne lage så sammenhengende tidsserier som mulig, men det kan allikevel forekomme mindre brudd i den detaljerte næringsinndelingen i tidsserien.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistisk avvik er indikatoren for feil og usikkerhet i energiregnskapet. Dersom det er differanse mellom tilgang og anvendelse, får vi statistisk avvik. Statistisk avvik betyr at det er feil eller mangler i grunnlagsdataene, eller i produksjonssystemet.

Statistisk avvik kan bety at:

  • det er feil i datagrunnlaget (f.eks. rapporteringsfeil hos oppgavegivere eller
  • feil i registre hos dataleverandører)
  • det er mangler i datagrunnlaget
  • det er dobbelttellinger i eller mellom datakilder (f.eks. overlappende
  • forbruksdata)
  • det har blitt gjort feil ved editering
  • det brukes feil antagelser i beregningene
  • det brukes feil omregningsfaktorer
  • data er feilklassifisert (f.eks. kodet data med feil energiprodukt)
  • det er feil i metadata for beregninger i produksjonssystemet (kan f.eks. gi
  • manglende data eller dobbelttellinger)
  • det er programmeringsfeil i SAS ved innlasting av data eller i
  • produksjonen av tabellfiler fra ER/EB
  • det er feil i tabellspesifikasjoner for tabellfilene

 

Egenskaper ved de ulike datakildene og de ulike beregningen som benyttes i energiregnskapet er beskrevet i kapittel 3. Datakilder og 5. Metoder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Det er ulike målsetninger i ER/EB når det gjelder statistisk avvik for de ulike energiproduktene. Elektrisitet og fjernvarme skal ikke ha statistisk differanse. Tilgang og anvendelse hentes fra primærstatistikker med egne publiseringer. Her er tallene kontrollert og balansert før de lastes inn i ER/EB. Produksjon og eksport av råolje, NGL og naturgass kontrolleres mot hverandre før tallene lastes inn i ER/EB og skal i størst mulig grad være balansert på inndatasien.

 

Revisjon

Energiregnskapet er en statistikk som har krav til sammenlignbarhet over tid. Dette er blant annet på grunn av utslippsstatistikkens krav til årlige revisjoner, og internasjonale krav til sammenheng mellom ER/EB og utslippsstatistikken. Dersom man får inn ny informasjon for tidligere årganger (f.eks. nye datakilder, metoder, omregningsfaktorer), tas dette i produksjonssystemet og publiseres som reviderte tidsserier. Det betyr at tallene ikke er endelige i publiseringen selv om de merkes som endelige på statistikkenes nettsider. Siste versjon av tallene for en periode vil alltid ligge i statistikkbanken.

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/energi-og-industri/statistikker/energiregnskap?id=3491

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB