269273
/energi-og-industri/statistikker/energiregnskap/aar
269273
Energibruken i økonomien øker mer enn produksjonen
statistikk
2016-10-18T08:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
energiregnskap, Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap, energiregnskap, energiproduksjon og energibruk etter næringer, energiprodukter (for eksempel råolje, bensin, naturgass), energiintensiteter, dekomponering av energibrukEnergi, Olje og gass, Energi og industri
true
Energibruken i norsk økonomi økte med 2,4 prosent fra 2014 til 2015. I samme periode har imidlertid produksjonen i norsk økonomi hatt en vekst på kun 1,2 prosent, slik at energiintensiteten økte med 1,5 prosent.

Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Energiregnskap for Norge. Hovedtall. TWh
 Alle energiprodukterEndring i prosent
 2000201420152000-20152014 - 2015
1Unntatt energiprodukter brukt som råstoff, omvandling i raffinerier og husholdninger.
Norsk primærproduksjon2 5342 2132 318-8,54,8
Import65769038,517,8
Eksport2 2902 0382 142-6,55,1
      
Energibruk     
Alle næringer12532532592,22,4
Utvinning av råolje og naturgass41575842,42,9
Industri897577-13,92,5
Transport766163-17,72,4
      
Energiintensiteter (GWh / mrd. Kr)     
Alle næringer1906768-24,41,2
Utvinning av råolje og naturgass8814414362,5-0,7
Industri179119124-30,74,2
Transport310210215-30,62,4

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energiprodukter. Siste år. Foreløpige tall. PJ

Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energiprodukter. Siste år. Foreløpige tall. PJ1
2015Energiprodukter i altKull, koks og petrolkoksBiobrensel og avfall2RåoljeNaturgass/LNGAnnen gass og gass gjort flytende3Bensin og parafinMellomdestillat, tungolje, spesialavfall m.m.Elektrisitet og fjernvarme
1Omfatter også energivarer brukt som råstoff
2Inkluderer også bioetanol og biodiesel
3Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass) og metan
4Inkluderer noe injisert gass, våtgass og naftalignende kondensat
5Inkluderer forbruk på gassterminaler, supplybåter og i råoljetransport
6Medregnet spillvarme fra industrien
7Produksjon utenom energisektorene
8Omfatter fakling av naturgass utenom energisektorene og fakling av metan fra avfallsfyllinger
9Inkluderer norsk utenriks luftfart
A1 Bryting av kull3131-----00
A1.1 Produksjon, bryting av kull3131-------
A1.2 Vareinnsats, bryting av kull-1------00
A2 Utvinning av råolje og naturgass7 822--3 2214 117366161-17-25
A2.1 Produksjon, utvinning48 032--3 2214 284366161--
A2.2 Vareinnsats, utvinning5-210----167---17-25
A3 Vannkraftverk493-----00493
A3.1 Produksjon, vannkraftverk500-------500
A3.2 Vareinnsats, vannkraftverk-8-----00-7
A Norsk primærproduksjon (A1+A2+A3)8 34631-3 2214 117366161-18468
B1 Import32445748-154314027
B2 Eksport-7 710-37-1-2 674-4 054-311-351-203-79
B3 Norske kjøp ute87-----3453-
B4 Utenlandske kjøp i Norge-19------14-5-
B5 Lagerendring (+Ned, -Opp)-122--7--5-1-1-
C Primærtilgang (A+B1+B2+B3+B4+B5)1 0164265886365-128-35415
D Oljeraffinerier-38--577-26245297-2
D1 Produksjon, oljeraffinerier7578---58297394-
D2 Vareinnsats, oljeraffinerier-760---577--32-52-97-2
E Varmekraftverk-5-0--15--011
E1 Produksjon, varmekraftverk11-------11
E2 Vareinnsats, varmekraftverk-16-0--15--00
F Gassforsyning---------
F1 Produksjon, gassforsyning---------
F2 Vareinnsats, gassforsyning---------
G Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk-5-1-25-00-021
G1 Produksjon, kraftvarmeverk og fjernvarmeverk625-------25
G2 Vareinnsats, kraftvarmeverk og fjernvarmeverk-30-1-25-00-0-4
H Annen tilgang791-59--17249
I Svinn, tap8-40--1-0-2---37
J Statistisk feil (K-C-D-E-F-G-H-I)-10500-12-5-36-21-31-
K Registrert bruk utenom energisektorene9454840-426599235417
L Utenriks sjøfart59---1--58-
M Innenlandsk bruk (K-L)98864840-406599178417
 
Jordbruk, skogbruk og fiske29-0-1-0217
Malmgruver og annen bergverksdrift4-0-00022
Industri3264811-3463010160
Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri17-0-210211
Trelast- og trevareindustri6-3-00003
Papir- og papirvareindustri16-3-000112
Produksjon av kjemiske råvarer127103-27580127
Produksjon av kjemisk-tekniske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter4-0-00003
Produksjon av sement, kalk og gips721--0031
Produksjon av andre mineralske produkter100-00001
Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer37170-01-018
Produksjon av aluminium7430-110068
Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller500-00005
Annen industri30150-21029
Maskinreparasjon og -installasjon2-0-00002
Bygg og anlegg16-0-01195
Varehandel, Overnattings- og serveringsvirksomhet34-0-002427
Transport og lagring, post og telekommunikasjon170-4-6060927
Landtransport86-4-001782
Innenriks sjøfart18---4--14-
Lufttransport58-----58--
Tjenester, post og telekommunikasjon6-0-0-015
Privat tjenesteyting4200-001436
Offentlig forvaltning40-2-101235
Private husholdninger226022-003332138

Tabell 2 
Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energiprodukter. Nest siste år. PJ

Energiregnskap. Utvinning, omforming og bruk av energiprodukter. Nest siste år. PJ1
2014Energiprodukter i altKull, koks og petrolkoksBiobrensel og avfall2RåoljeNaturgass/LNGAnnen gass og gass gjort flytende3Bensin og parafinMellomdestillat, tungolje, spesialavfall m.m.Elektrisitet og fjernvarme
1Omfatter også energivarer brukt som råstoff
2Inkluderer også bioetanol og biodiesel
3Raffinerigass, brenngass (overskuddsgass) og metan.
4Inkluderer noe injisert gass, våtgass og naftaliknende kondensat
5Inkl. forbruk på gassterminaler, supplybåter og i råoljetransport
6Medregnet spillvarme fra industrien
7Produksjon utenom energinæringene
8Omfatter fakling av naturgass utenom energinæringene og fakling av metan fra avfallsfyllinger
9Inkluderer norsk utenriks luftfart
A1 Bryting av kull4647---0000
A1.1 Produksjon, bryting av kull4747-------
A1.2 Vareinnsats, bryting av kull-1----0000
A2 Utvinning av råolje og naturgass7 435--3 1243 826349177-18-24
A2.1 Produksjon, utvinning47 638--3 1243 988349177--
A2.2 Vareinnsats, utvinning5-204----162---18-24
A3 Vannkraftverk484-----00484
A3.1 Produksjon, vannkraftverk490-------490
A3.2 Vareinnsats, vannkraftverk-6-----00-6
A Norsk primærproduksjon (A1+A2+A3)7 96547-3 1243 826349177-19461
B1 Import27549750-10409623
B2 Eksport-7 335-48-1-2 635-3 771-311-309-183-79
B3 Norske kjøp ute81-----3051-
B4 Utenlandske kjøp i Norge-20------14-6-
B5 Lagerendring (+Ned, -Opp)26-1-16-290-
C Primærtilgang (A+B1+B2+B3+B4+B5)9934765565550-66-60405
D Oljeraffinerier-47--535-20197310-2
D1 Produksjon, oljeraffinerier6787---49251372-
D2 Vareinnsats, oljeraffinerier-682---535--29-54-62-2
E Varmekraftverk-5-0--16--011
E1 Produksjon, varmekraftverk11-------11
E2 Vareinnsats, varmekraftverk-16-0--16--00
F Gassforsyning---------
F1 Produksjon, gassforsyning---------
F2 Vareinnsats, gassforsyning---------
G Kraftvarmeverk og fjernvarmeverk-4-1-23--100021
G1 Produksjon, kraftvarmeverk og fjernvarmeverk624-------24
G2 Vareinnsats, kraftvarmeverk og fjernvarmeverk-28-1-23--1000-4
H Annen tilgang786-54--17258
I Svinn, tap8-35-0-0-1---33
J Statistisk feil (K-C-D-E-F-G-H-I)-98-4--201-22-35-18-
K Registrert bruk utenom energisektorene9304937-396199235409
L Utenriks sjøfart58---0--58-
M Innenlandsk bruk (K-L)98724937-396199177409
 
Jordbruk, skogbruk og fiske30-0-100217
Malmgruver og annen bergverksdrift5-0-00032
Industri3194911-3259011157
Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri15-0-210210
Trelast- og trevareindustri6-3-00002
Papir- og papirvareindustri16-3-100112
Produksjon av kjemiske råvarer121103-26540227
Produksjon av kjemisk-tekniske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter4-0-00012
Produksjon av sement, kalk og gips831--0031
Produksjon av andre mineralske produkter100-00001
Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer38180-020019
Produksjon av aluminium7130-210066
Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller500-00005
Annen industri31150-210210
Maskinreparasjon og -installasjon2-0-00002
Bygg og anlegg16-0-01195
Varehandel, Overnattings- og serveringsvirksomhet33-0-002426
Transport og lagring, post og telekommunikasjon164-3-5057917
Landtransport83-3-101763
Innenriks sjøfart19---4--15-
Lufttransport56-----56--
Tjenester, post og telekommunikasjon6-0-0-015
Privat tjenesteyting4100-002435
Offentlig forvaltning39-1-101233
Private husholdninger224021-003531137

Tabell 3 
Energiregnskap. Bruk av energiprodukter utenom energinæringene, etter næring. Siste år. Foreløpige tall.

Energiregnskap. Bruk av energiprodukter utenom energinæringene, etter næring. Siste år. Foreløpige tall.1
2015Kull (1 000 tonn)Koks (1 000 tonn)2Biobrensel og avfall (1 000 tonn oljeekvivalenter)3Gass og gass gjort flytende (1 000 tonn oljeekvivalenter)4Bensin (1 000 tonn)Parafin (1 000 tonn)Mellomdestillater (1 000 tonn)Tungolje (1 000 tonn)5Elektrisitet (GWh)Fjernvarme (GWh)
1Omfatter også energivarer brukt som råstoff
2Omfatter også petrolkoks
3Inkluderer også bioetanol og biodiesel
4Naturgass, brenngass og metan
5Inkluderer spesialavfall
Alle næringer7228679372 5308591 4125 245230110 7675 044
Jordbruk, skogbruk og fiske--51390483-1 97615
Malmgruver og annen bergverksdrift--05005504831
Industri7228652602 2992014010543 671832
Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri--383105402 976188
Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri--010-2-860
Trelast- og trevareindustri--7330-8-62774
Papir- og papirvareindustri--6380-2133 35062
Trykking, grafisk industri--020-0-1592
Produksjon av kjemiske råvarer26289772 006006277 399157
Produksjon av kjemisk-tekniske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter--711009-7222
Produksjon av sement, kalk og gips8713340-161256-
Produksjon av andre mineralske produkter-10130-2-174-
Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer286317144---24 9682
Produksjon av aluminium-910450-4-19 01012
Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller-0000-1-1 3681
Støping av jern og stål--010-0-77-
Maskinreparasjon og -installasjon--00000-330261
Produksjon av verkstedprodukter, industriprodukter ellers87366478005012 16869
Vannforsyning------2---
Bygg og anlegg--822200220-1 277-
Varehandel, Overnattings- og serveringsvirksomhet--39440102-6 931495
Transport og lagring, post og telekommunikasjon--96147301 3543 3741171 96879
Transport, jernbane, sporvei og rutebil--15100-127-671-
Drosjebiltransport--126-25---
Annen landtransport--79-20-1 651---
Utenriks sjøfart---30--1 229117--
Innenriks sjøfart---104--3140--
Lufttransport----31 354----
Tjenester i tilknytning til transport--010023-686-
Post og telekommunikasjon--0-0-4-61179
Bank, forsikring, forretningsmessing tjenesteyting og annen privat tjenesteyting01363227698 9241 118
Offentlig forvaltning--381612948-8 1561 468
Private husholdninger005231272126745-37 3821 037

Tabell 4 
Energiregnskap. Bruk av energiprodukter utenom energinæringene, etter næring. Nest siste år.

Energiregnskap. Bruk av energiprodukter utenom energinæringene, etter næring. Nest siste år.1
2014Kull (1 000 tonn)Koks (1 000 tonn)2Biobrensel og avfall (1 000 tonn oljeekvivalenter)3Gass og gass gjort flytende (1 000 tonn oljeekvivalenter)4Bensin (1 000 tonn)Parafin (1 000 tonn)Mellomdestillater (1 000 tonn)Tungolje (1 000 tonn)5Elektrisitet (GWh)Fjernvarme (GWh)
1Omfatter også energiprodukter brukt som råstoff
2Omfatter også petrolkoks
3Inkluderer også bioetanol og biodiesel
4Naturgass, brenngass og metan
5Inkluderer spesialavfall
Alle næringer7958238752 3869091 3604 973521109 0254 676
Jordbruk, skogbruk og fiske--41380487111 9614
Jordbruk og tilhørende tjenester, jakt--41330110-1 7604
Skogbruk og tilhørende tjenester----0-17---
Fiske, fangst og akvakultur----6035911201-
Malmgruver og annen bergverksdrift--05006605801
Industri7958212542 1831014011243 088611
Nærings-, drikkevare- og tobakkindustri--467005102 645207
Tekstil-, bekledning- og lærvareindustri--010-1-780
Trelast- og trevareindustri--723008-62962
Papir- og papirvareindustri--63140-2143 36859
Trykking, grafisk industri--020-0-17322
Produksjon av kjemiske råvarer28080691 885007327 294148
Produksjon av kjemisk-tekniske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter--590016-6162
Produksjon av sement, kalk og gips9323240-163263-
Produksjon av andre mineralske produkter-10130-1-1720
Produksjon av jern og stål, samt ferrolegeringer3352843510--25 1712
Produksjon av aluminium-930550-5-18 2435
Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller-0000-1-1 4091
Støping av jern og stål--020-0-92-
Maskinreparasjon og -installasjon--00000047825
Produksjon av verkstedprodukter, industriprodukter ellers87362579004712 45677
Vannforsyning------2---
Bygg og anlegg--822200218-1 271-
Varehandel, Overnattings- og serveringsvirksomhet--212441102-6 697482
Varehandel--2838191-4 968386
Overnattings- og serveringsvirksomhet--055011-1 73096
Transport og lagring, post og telekommunikasjon--80118281 2963 1023901 95377
Transport, jernbane, sporvei og rutebil--7150-128-699-
Drosjebiltransport--125-27---
Annen landtransport--72-17-1 599---
Utenriks sjøfart---1--996373--
Innenriks sjøfart---99--32517--
Lufttransport----21 296----
Tjenester i tilknytning til transport--001023-663-
Post og telekommunikasjon--003-4-59077
Bank, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting--1430027-2 429680
Annen privat tjenesteyting0122725296 244411
Offentlig forvaltning--341513255-7 8821 409
Offentlig administrasjon, unntatt forsvar--1310-1-3 605511
Undervisning og forskning--91--4-1 297573
Helse- og veterinærtjenester, sosial omsorg--35-05-1 30515
Andre sektorer, offentlig forvaltning--10803245-1 675311
Private husholdninger004881277027721-36 9201 000

Om statistikken

Energiregnskapet viser alle energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi inkl. i utlandet. Statistikken inkluderer også tall for energiintensitet for næringer i norsk økonomi og tall fra dekomponeringsanalyser på endringer i energiforbruket. Nasjonalregnskapets definisjoner følges.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Energiprodukter

Energiprodukter er alle produkter som benyttes til produksjon, omvandling og bruk av energi i økonomien (inkl. husholdninger). Energiproduktene brukes til energiformål og ikke-energiformål (f.eks. naturgass som råstoff i produksjon av kjemiske råvarer og smøremidler). Unntak er fornybare produkter som biomasse og avfall som ikke brukes til energiformål. Primære energiprodukter er produkter som er utvunnet direkte fra naturressurser, som råolje, naturgass og kull. Sekundære energiprodukter er produkter som er produsert ved å omvandle energiprodukter (både primære og sekundære), som for eksempel bensin som er produsert av råolje.

SSBs Standard for klassifisering av energiprodukter: http://www.ssb.no/klass/#!/klassifikasjoner/117

SSBs standard klassifisering av energiprodukter er i tråd med den internasjonale standarden for energiprodukter(SIEC) i International Recommendations for Energy Statistics.

Tallene for energiregnskapet publiseres i felles energienheter. En del av harmoniseringen av data i energiregnskapet er å regne om alle aktivitetsdata til felles energienheter. SSB publiserer energiregnskapet i både petajoule (PJ) og gigawattimer (GWh). Det er faste omregningsfaktorer for omregning mellom ulike energienheter.

Data som inngår i energiregnskapet kommer inn via forskjellige kilder som aktivitetsdata i ulike målenheter. For eksempel kommer bilbensin inn både i liter og i tonn. For å kunne harmonisere dataene i energiregnskapet, må alle omregnes til felles måleenhet ved hjelp av faktorer for energiinnhold og tetthet. Hvert energiprodukt har dermed fått en standard måleenhet. For bilbensin er standard enhet for eksempel satt til kilotonn.

Vedlegg A Omregningsfaktorer i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Energiregnskapsposter

Produksjon: Omfatter produksjon av energiprodukter fratrukket alle typer svinn. Eksempler på svinn er fakling ved utvinning av naturgass eller tap ved distribusjon av fjernvarme. Dette er produksjon som selges til andre virksomheter og husholdninger, eller brukes av virksomheten selv.

Eksport/import: registreres når det har skjedd en økonomisk transaksjon mellom en norsk og utenlandsk aktør, uavhengig av hvor i verden det skjer. Dette er annerledes enn i energibalansen (EB). I EB skal import og eksport registreres når energiproduktene entrer eller forlater landegrensene

Energibruk i alt: Omfatter summen av alle typer forbruk. Det skilles i energiregnskapet (ER) ikke mellom ulike formål (omvandling, transport, råstoff og annet sluttforbruk) slik som i EB.

Energibruk til energiformål: Forbruk til energiformål omfatter energiprodukter benyttet til produksjon, lys, oppvarming, transport og som reduksjonsmiddel i industrien. Energiprodukter benyttet som råstoff eller olje som brukes som smøremidler regnes ikke som energiprodukter benyttet til energiformål. I statistikkbanktabell 11558: Energiregnskap. Produksjon og forbruk av energiprodukter, etter næringer og husholdninger har vi også ekskludert energiprodukter til omvandling i oljeraffinerier.

Lagerendringer: Lagerendringer er definert som økning eller reduksjon i mengde på lager i løpet av rapporteringsperioden. Beregnes som differansen mellom lagerføring ved årets slutt for to perioder (+ = nedgang, - = økning).

Statistisk avvik: differansen mellom total tilgang (produksjon + import) og total anvendelse (forbruk + eksport + lagerendringer).

 

Standard klassifikasjoner

For å oppnå sammenlignbarhet over tid, må statistikken utarbeides på et grunnlag av felles definisjoner og klassifikasjoner. Internasjonal standard for næringsgruppering ble innført i SSB i 1994 og har gjennomgått revisjoner i 2002 og 2007 (SSB, 2008). I den nye produksjonsløsningen for energiregnskapet tilbakeføres standard for næringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009.

SSBs standard klassifisering av energiprodukter som benyttes i energiregnskapet er i tråd med den internasjonale standarden for energiprodukter (SIEC) i International Recommendations for Energy Statistics.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap
Emne: Energi og industri

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Publiseres kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Publisering av aktuelle tall er en del av SSBs strategi for å bedre dekke brukernes behov. Det er derfor flere publiseringer av ER/EB gjennom året. Dersom datakilden er klar til bruk til publiseringstidspunktet, er den med i publiseringen.

Om våren publiseres foreløpige tall versjon 1 for sist år (T-1) og versjon 3 av tallene for to år tilbake (T-2). Om høsten publiseres versjon 2 av tallene for sist år (T-1).

 

Internasjonal rapportering

Fra 2017 rapporteres Physical Energy Flow Accounts (PEFA) årlig til Eurostat. Rapporteringen har frist i september to år etter årets utløp og omfatter detaljerte tilgangs- og anvendelsestabeller etter næring og energiprodukt. Rapporteringen følger avgrensingene til energiregnskapet og tallene publiseres på Eurostats nettsider.

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Alle harmoniserte inputdata, før de evt. bearbeides i statistikkproduksjonen av energiregnskap- og balanse, lagres. All editering av metadata lagres også. I tillegg arkiveres den versjonen av harmoniserte inndata, metadata og resultater som er grunnlaget for hver publisering av energiregnskap og -balanse. Arkivering gjøres ved hjelp av SAS Enterprise Guide og tallene lagres i flate filer.

 

Bakgrunn

Formål og historie

Energiregnskap og energibalanse (ER/EB) viser tilgang og anvendelse av energiprodukter i Norge etter ulike oppsett og prinsipper. I produksjonssystemet til ER/EB sammenstilles aktivitetsdata for produksjon, forbruk, import, eksport, svinn og lager, og resultatene formidles i to statistikksider på ssb.no.

Statistikkenes formål:

  • øke relevansen av energistatistikken ved å fremstille omfattende og avstemt informasjon om energiproduksjon og forbruk i Norge, samt lagring, import og eksport av energiprodukter
  • sikre sammenlignbarhet mellom ulike år og ulike land
  • gi mulighet til å beregne relative bidrag av forskjellige energiprodukter eller sektorer til landets totaler
  • gi grunnlag for beregning av utslipp til luft (utslipp av ulike klimagasser og andre utslipp)
  • gi grunnlag for beregning av indikatorer (for eksempel energiintensiteter)

 

Statistikkene er publisert årlig siden 1976. Før 1990 ble det til en viss grad brukt forskjellige kilder i henholdsvis energiregnskapet og energibalansen. Fra og med 1990 har SSB koordinert arbeidet med disse, slik at tallene som brukes i disse statistikkene er konsistente. Det eneste som skiller ER og EB i dag, er forskjellige avgrensninger, prinsipper og definisjoner.

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet. Internasjonale retningslinjer for energiregnskap er gitt av System of Environmental-Economic Accounting (SEEA) som utgis av FN. I omleggingen av energiregnskapet i 2017 har vi lagt oss opp mot disse retningslinjene.

 

Brukere og bruksområder

Statistikkene brukes av offentlige og private virksomheter som arbeider med ulike typer energispørsmål og analyser. Internt i SSB er utslippsstatistikken, nasjonalregnskapet og forskningsavdelingen viktige brukere. Andre brukere er skoler, media, organisasjoner og øvrige interesserte. Statistikkene danner grunnlag for internasjonal rapportering til det internasjonale energibyrået (International Energy Agency, IEA), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og EUs statistikkontor Eurostat. I tillegg er det flere nasjonale og internasjonale institutter som selv henter energidata fra SSBs statistikkbanker til bruk i ulike typer indikatorsett.

Med jevne mellomrom (hvert eller hvert annet år) inviteres storbrukere av energi og utslippsstatistikken til rådgivende utvalg. Formålet er å bidra til å kartlegge brukerbehov, samt motta råd om prioriteringer og formidling av statistikken.

Likebehandling av brukere

Publisering av statistikken annonseres i SSBs statistikkalender, og ingen brukere får tilgang til statistikken før publiseringsdatoen.

Sammenheng med annen statistikk

Energibalansen

Sammenhengen med energibalansen er beskrevet i kapittel 7. Formidling i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Salg av petroleumsprodukter

Statistikken over salg av petroleumsprodukter er datakilden som setter rammen for forbruk av petroleumsprodukter i ER/EB. Statistikken baserer seg på årlige rapporteringer fra oljeselskapene og importdata fra utenrikshandelsstatistikken i SSB. Dette er også datakilden for forbruk i næringer som ikke har egne datainnsamlinger.

 

Petroleumssalgsstatistikken publiseres med en forbruksfordeling av salget. Salg direkte til forbrukeren kobles til næringer eller husholdninger ved hjelp av organisasjonsnummer eller andre kjennemerker i datagrunnlaget fra oljeselskapene, mens salg til videreforhandlere av drivstoff og brensler blir stående på videreforhandlerne. I ER/EB må alt forbruk fordeles, også det som selges via videreforhandlere. Næringsfordelingen er derfor ulik i ER/EB og i petroleumssalgsstatistikken.

 

Energibruk i industrien

Statistikken energibruk i industrien er hoveddatakilden for forbruk i industri og bergverksnæringene. Leveransefilene fra statistikken energibruk i industrien går uendret gjennom ER/EB med noen unntak. ER/EB har krav til en mer detaljert energiproduktinndeling enn det som publiseres i statistikken energibruk i industrien. Blant annet er det krav til splitt mellom fornybart og ikke-fornybart forbruk. ER/EB har derfor en mer detaljert produktinndeling for avfall og biobrensler.

 

I statistikken energibruk i industrien er kun energiprodukter benyttet til energiformål med. I ER/EB inkluderes i tillegg annet forbruk som ikke går til energiformål (f.eks. energiprodukter brukt som råstoff i kjemisk industri). I tillegg er det noen tilfeller der data for tidligere år editeres i ER/EB, men ikke i statistikken energibruk i industrien. Dette skyldes at ER/EB har krav om å vedlikeholde tidsserier, mens grunnlagsstatistikken ikke har dette kravet. Statistikken energibruk i industrien publiserer endelige tall for T-2 etter årets utløp. Dersom det for eksempel oppdages en feil i 2014 tallene i 2017, er allerede de endelige tallene for energibruk i industrien publisert. I ER/EB, kan derimot denne rettingen tas inn.

 

Fjernvarmestatistikk

Fjernvarmestatistikken er datakilden for produksjon og forbruk av fjernvarme i ER/EB. Total produksjon og forbruk av fjernvarme og fjernkjøling i fjernvarmestatistikken og i ER/EB er lik. Fordelingen av forbruket på næring og husholdningene er ulik og mer detaljert i ER/EB. Dette skyldes at ER/EB sammenstiller flere datakilder for forbruk og fordi internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert.

 

Månedlig- og årlig elektrisitetsstatistikk

Årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk er datakilder for produksjon, forbruk, import og eksport av elektrisitet i ER/EB.

Tall i elektrisitetsstatistikken og ER/EB skal i prinsippet stemme overens, men det er visse unntak. Nettoforbruk av elektrisk kraft defineres forskjellig i grunnlagsstatistikken og i EB. I elektrisitetsstatistikken beregnes dette som total produksjon + import - eksport - forbruk i kraftstasjoner - pumpekraftstasjoner – tap og statistisk differanse. I EB trekker man også fra strømforbruket til andre energiproduserende næringer for å komme frem til nettoforbruk av kraft. Dette gjelder strømforbruket til fjernvarmeverk, olje- og gassutvinning, oljeraffinerier og kullutvinning. Nettoforbruket av elektrisitet i EB blir dermed lavere enn i elektrisitetsstatistikken.

I ER benyttes ikke begrepet nettoforbruk. I ER summeres alt forbruk, uavhengig om det brukes i energiproduserende næringer, til pumpekraft eller i andre næringer og husholdninger.

Næringsfordelingen i elektrisitetsstatistikken og ER/EB er også ulik. Dette skyldes at i ER/EB settes flere datakilder for forbruk sammen og at internasjonale rapporteringskrav krever at forbruket fordeles mer detaljert i ER/EB.

 

Utslippsstatistikk

Utslippsstatistikken er den viktigste brukeren av data fra ER/EB i SSB, og utslippsberegningene går årlig gjennom internasjonale kontroller for konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp.

For å nå målet om konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp, må grunnlagstallene som brukes i regnskapene være like. Som følge av krav til rapportering fra virksomheter som er omfattet av kvoteplikten, har Miljødirektoratet offentlig tilgjengelige energibruks- og utslippsdata for en rekke virksomheter. Dobbel innrapportering skyldes at Miljødirektoratet og SSB trenger forskjellige opplysninger selv om deler av rapporteringen er lik. Forskjeller mellom tall som rapporteres til SSB og Miljødirektoratet for de samme virksomhetene skyldes ulik avgrensing og feilrapporteringer. For å sikre konsistens skal utslippsdata fra Miljødirektoratet kun benyttes for utslipp som ikke skyldes forbruk av energiprodukter til energiformål og for energiprodukter der utslippsfaktoren er ukjent.

Kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel i produksjon av metaller og kjemiske råvarer regnes som brensel i ER/EB og som råstoff i utslippsberegningene. Utslippsstatistikken får et årlig, automatisert uttrekk fra ER/EB til sine beregninger for energiforbruk som forårsaker utslipp til luft.

 

Annen økonomisk statistikk i SSB

Nasjonalregnskapet (NR) er en annen viktig bruker av ER/EB i SSB. NR benytter utvalgte data til blant annet til å fordele totale energikostnader i næringene på ulike energiprodukter, og til å kontrollere verditall for produksjonen av ulike energiprodukter.

NR har til nå ikke fått en fast leveranse fra ER/EB, men hentet tallene fra de primære energistatistikkene. Årsaken til dette er først og fremst at frem til nå har ER blitt publisert for sent til å kunne benyttes som input til NR. Det er også i enkelte tilfeller nødvendig for NR å ha detaljer fra inputfilene for å kunne benytte disse i balanseringen av NR. Med det nye ER/EB-systemet er det et mål at aktualiteten for ER kan forbedres radikalt (publisering i mai fremfor oktober). Dette vil bedre kvaliteten på de data som leveres til NR fra ER/EB.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2 og 2-3. I stor grad utnyttes data fra andre statistikker.

EØS-referanse

REGULATION (EU) No 691/2011 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 6 July 2011 on European environmental economic accounts.

Produksjon

Omfang

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet

Datakilder og utvalg

Dette er beskrevet i kapittelet 3. Datakilder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Datainnsamling, editering og beregninger

Dette er beskrevet i kapitlene 3. Datakilder, 4. Teknisk løsning og 5. Metoder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

I Norge er det juridiske grunnlaget for å sikre statistisk konfidensialitet ivaretatt i statistikkloven. SSB skal ikke offentliggjøre tall for færre enn tre enheter, eller hvis største observasjon utgjør mer enn 90 prosent eller to største mer enn 95 prosent av et publisert tall. Denne regelen kan imidlertid omgås ved å innhente tillatelse fra de enhetene det gjelder eller etter vurdering av mulig skade for oppgavegiver. For at ER/EB skal gi mest mulig komplett informasjon, er denne typen tillatelse innhentet fra noen virksomheter. Det er eksempelvis innhentet tillatelse til å publisere tall for de to oljeraffineriene i Norge. Flere grunnlagsstatistikker som inngår i ER/EB og internasjonal rapportering har også vært behandlet i SSBs konfidensialitetsutvalg. Dette gjelder årlige statistikker for elektrisitet, fjernvarme, innenlands bruk av naturgass og biodrivstoff. Dette er vurdert som lite sensitive data og unntak fra regelen nevnt over er gitt av hensyn til å gi en fullstendig statistikk.

 Videre ble det i 2013 innvilget av konfidensialitetsutvalget å beholde detaljnivå i årlig fellesrapportering til IEA og Eurostat, som også anses som publiserbar av SSB. Dette er en detaljert rapportering og innebærer en fare for identifisering av enkeltvirksomheter. Denne anses også som publiserbar i andre sammenhenger, for eksempel i kombinasjon med energibalansetabeller i forbindelse med rapportering av klimagassutslipp.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Under revisjonen i 2017 er alle datakilder og metoder gjennomgått tilbake til 1990, og det er lagt vekt på å unngå brudd i tidsseriene ved å bruke samme eller sammenlignbare beregningsmetoder og datakilder for hele tidsserien, så langt det er mulig. Selv om tidsseriene er mer konsistente etter denne revisjonen, er det fortsatt flere større eller mindre tidsseriebrudd. For perioden 2010-2015 beskrives disse i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Datakilder og metoder for perioden 1990-2009 vil beskrives i et eget notat høsten 2017.

For å oppnå sammenlignbarhet over tid, må statistikken utarbeides på et grunnlag av felles definisjoner og klassifikasjoner. Internasjonal standard for næringsgruppering ble innført i SSB i 1994 og har gjennomgått revisjoner i 2002 og 2007. I den nye produksjonsløsningen tilbakeføres standard for næringsgruppering 2007, som var gyldig fra 1. januar 2009. Omkoding av gamle næringskoder til nye fører i noen tilfeller til at noen virksomheter blir plassert i andre næringer enn tidligere. Det har blant annet blitt flyttet virksomheter fra industrien til tjenesteytende næringer (f.eks. renovasjonsvirksomhet). Det er forsøkt å ta hensyn til slike endringer i omkodingen, for å kunne lage så sammenhengende tidsserier som mulig, men det kan allikevel forekomme mindre brudd i den detaljerte næringsinndelingen i tidsserien.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistisk avvik er indikatoren for feil og usikkerhet i energiregnskapet. Dersom det er differanse mellom tilgang og anvendelse, får vi statistisk avvik. Statistisk avvik betyr at det er feil eller mangler i grunnlagsdataene, eller i produksjonssystemet.

Statistisk avvik kan bety at:

  • det er feil i datagrunnlaget (f.eks. rapporteringsfeil hos oppgavegivere eller
  • feil i registre hos dataleverandører)
  • det er mangler i datagrunnlaget
  • det er dobbelttellinger i eller mellom datakilder (f.eks. overlappende
  • forbruksdata)
  • det har blitt gjort feil ved editering
  • det brukes feil antagelser i beregningene
  • det brukes feil omregningsfaktorer
  • data er feilklassifisert (f.eks. kodet data med feil energiprodukt)
  • det er feil i metadata for beregninger i produksjonssystemet (kan f.eks. gi
  • manglende data eller dobbelttellinger)
  • det er programmeringsfeil i SAS ved innlasting av data eller i
  • produksjonen av tabellfiler fra ER/EB
  • det er feil i tabellspesifikasjoner for tabellfilene

 

Egenskaper ved de ulike datakildene og de ulike beregningen som benyttes i energiregnskapet er beskrevet i kapittel 3. Datakilder og 5. Metoder i dokumentasjonen av statistikkproduksjonen til energiregnskap- og balanse (Notater 2017/26). Lenke til notatet ligger under Relevant dokumentasjon.

Det er ulike målsetninger i ER/EB når det gjelder statistisk avvik for de ulike energiproduktene. Elektrisitet og fjernvarme skal ikke ha statistisk differanse. Tilgang og anvendelse hentes fra primærstatistikker med egne publiseringer. Her er tallene kontrollert og balansert før de lastes inn i ER/EB. Produksjon og eksport av råolje, NGL og naturgass kontrolleres mot hverandre før tallene lastes inn i ER/EB og skal i størst mulig grad være balansert på inndatasien.

 

Revisjon

Energiregnskapet er en statistikk som har krav til sammenlignbarhet over tid. Dette er blant annet på grunn av utslippsstatistikkens krav til årlige revisjoner, og internasjonale krav til sammenheng mellom ER/EB og utslippsstatistikken. Dersom man får inn ny informasjon for tidligere årganger (f.eks. nye datakilder, metoder, omregningsfaktorer), tas dette i produksjonssystemet og publiseres som reviderte tidsserier. Det betyr at tallene ikke er endelige i publiseringen selv om de merkes som endelige på statistikkenes nettsider. Siste versjon av tallene for en periode vil alltid ligge i statistikkbanken.

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/energi-og-industri/statistikker/energiregnskap?id=3491

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB