269273
/energi-og-industri/statistikker/energiregnskap/aar
269273
Energibruken i økonomien øker mer enn produksjonen
statistikk
2016-10-18T08:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
energiregnskap, Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap, energiregnskap, energiproduksjon og energibruk etter næringer, energiprodukter (for eksempel råolje, bensin, naturgass), energiintensiteter, dekomponering av energibrukEnergi, Olje og gass, Energi og industri
true

Produksjon og forbruk av energi, energiregnskap2014-2015

Energiregnskapet følger nasjonalregnskapets definisjoner for norsk økonomisk aktivitet, mens energibalansen omfatter energiproduksjon og -bruk på norsk territorium. Energiregnskapet og energibalansen gir derfor ulike tall.

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Energibruken i økonomien øker mer enn produksjonen

Energibruken i norsk økonomi økte med 2,4 prosent fra 2014 til 2015. I samme periode har imidlertid produksjonen i norsk økonomi hatt en vekst på kun 1,2 prosent, slik at energiintensiteten økte med 1,2 prosent.

Energiregnskap for Norge. Hovedtall. TWh
 Alle energiprodukterEndring i prosent
 2000201420152000-20152014 - 2015
1Unntatt energiprodukter brukt som råstoff, omvandling i raffinerier og husholdninger.
Norsk primærproduksjon2 5342 2132 318-8,54,8
Import65769038,517,8
Eksport2 2902 0382 142-6,55,1
      
Energibruk     
Alle næringer12532532592,22,4
Utvinning av råolje og naturgass41575842,42,9
Industri897577-13,92,5
Transport766163-17,72,4
      
Energiintensiteter (GWh / mrd. Kr)     
Alle næringer1906768-24,41,2
Utvinning av råolje og naturgass8814414362,5-0,7
Industri179119124-30,74,2
Transport310210215-30,62,4

Ifølge energiregnskapet var total energibruk i norske virksomheter 259 TWh i 2015, en økning på 2,4 prosent fra året før. Dette omfatter ikke energiprodukter benyttet som råstoff i industrien eller til omvandling i raffinerier. I tillegg brukte husholdningene 63 TWh, som er en økning på om lag 1 prosent fra året før.

Energibruken påvirkes av flere ulike forhold

Hvor mye energi vi bruker påvirkes av en rekke forhold. Økt produksjon av varer og tjenester bidrar isolert sett til mer energibruk, mens teknologisk utvikling med mer energieffektive produkter og fokus på energieffektivisering vil kunne bidra til mindre energibruk. Sammensetningen av virksomheter i økonomien betyr også mye for utviklingen av energibruk for økonomien som helhet, der strukturendringer med for eksempel vekst innenfor energiintensive næringer bidrar til økt energibruk. 

Ved å vurdere energiintensiteten over tid har man en indikasjon på om produksjonen er blitt mer eller mindre energiintensiv. 

Økt energiintensitet i norsk økonomi i 2015

Ved å se på energibruk i forhold til produksjon av varer og tjenester i norske virksomheter får man et mål på energiintensitet. I 2015 ble det for norske virksomheter i alt brukt 68 GWh per milliarder kroner produserte varer og tjenester (faste 2005-priser). Det er 1,2 prosent høyere enn året før, men hele 24 prosent lavere enn i år 2000. Det er dog stor variasjon mellom de enkelte næringer i norsk økonomi. 

Økt energibruk og lavere produksjon i industrien i 2015

Samtidig som energibruken i industrien har gått ned siden årtusenskiftet, har produksjonen økt. Det har gitt en nedgang i energiintensiteten på over 30 prosent fra 2000. For 2015 var utviklingen annerledes. Energibruken i industrien var 77 TWh i 2015, som er en økning på 2,5 prosent fra 2014. I samme periode var det en nedgang i den samlede produksjonen i industrien, slik at industriproduksjonen totalt sett ble mer energiintensiv. Energiintensiteten var i gjennomsnitt 124 GWh per milliarder kroner for industrien i 2015, en økning på over 4 prosent det siste året. 

Reduksjonen i energibruken har vært særlig stor innenfor energiintensive næringer som metallindustri og papirproduksjon etter årtusenskiftet. Metallindustrien brukte 31 TWh i 2015, som er 14 prosent lavere enn i 2000. Innenfor produksjon av papir og papirvarer ble det brukt 4,4 TWh i 2015, som er en nedgang på over 60 prosent fra 2000. Nedleggelser av papirfabrikker og mindre produksjon er en stor del av forklaringen på redusert energibruk for papirindustrien. I tillegg brukes det nå mindre energi per produsert enhet. Energiintensiteten har gått ned med 24 prosent i denne perioden innenfor produksjon av papir og papirvarer. 

Betydelig økt energibruk innenfor olje- og gassutvinning

Energibruken innenfor olje- og gassutvinning har økt med nesten 3 prosent fra 2014 og over 40 prosent siden 2000 til 58 TWh i 2015. I samme periode er produksjonen redusert slik at energiintensiteten har økt med nær 63 prosent. Fra 2014 til 2015 ble imidlertid energiintensiteten redusert med snaut 1 prosent. 

Redusert energiintensitet for primærnæringene og landtransport

Siden 2000 er energiintensiteten redusert med 46 prosent for jordbruk, skogbruk og fiske og drøyt 30 prosent for transportnæringene. Mens energiintensiteten også i 2015 viste en nedgang for primærnæringene, økte energiintensiteten for transportnæringene totalt sett med nær 2,5 prosent. Innenriks sjøfart og landtransport viste en redusert energibruk per krone produsert, mens det i 2015 er utviklingen i utenriks sjøfart og lufttransport som drar i motsatt retning. 

Økt energibruk for husholdninger

Energibruken i husholdninger økte med om lag 1 prosent fra året før. Sammenlignet med 2000 har det vært en økning på om lag 4 prosent, som er betydelig lavere enn veksten i husholdningenes konsum og befolkningsveksten i denne perioden. Økningen i energibruken i 2015 har sammenheng med at det var litt kaldere i 2015 enn i 2014, som var et rekordvarmt år.

Les mer om dekomponeringsanalyserÅpne og lesLukk

Endringen i energibruk skyldes flere faktorer. Økt økonomisk aktivitet er den viktigste årsaken til høyere energibruk, men endringer i næringsstrukturen og hvor effektivt energien utnyttes, har også betydning for størrelsen på energibruken. Statistisk sentralbyrå har ved hjelp av dekomponeringsanalyser sett nærmere på årsaker bak utviklingen i den samlede energibruken i norsk økonomi og for detaljerte næringer ut fra endringen i tre faktorer:

- Hvor effektiv de ulike næringene utnytter energien i produksjonen (energieffektivitet)

- De ulike næringenes andel av samlet produksjonsverdi (næringsstruktur)

- Næringenes samlede produksjonsverdi (aktivitet)

For industrinæringene er utviklingen fra 2012 til 2013 beskrevet i artikkelen Mer effektiv energiutnyttelse i 2013, mens utviklingen for perioden 2003 – 2012 er beskrevet i artikkelen Økt industriproduksjon med mindre energi.

Resultatene fra analysene for norsk økonomi i ulike tidsperioder er nå tilgjengelig i statistikkbanken (se statistikkbanktabell 10908).

Dårligere energiutnyttelse i norsk økonomi i 2015Åpne og lesLukk

Basert på en dekomponeringsanalyse av energibruk i norsk økonomi, er årsaker til endringene i energibruken for Norge som helhet og ulike næringsgrupper blitt analysert.

Fra 2014 til 2015 var det en økning i energibruken i norsk økonomi på 2,4 prosent. I samme periode økte produksjonen i norsk økonomi med 1,2 prosent (målt i faste 2005-priser). Den økte produksjonen i norsk økonomi ville, uten andre endringer, ha medført en marginal økning i energiforbruket på 0,2 prosent i 2015. Men, det har også skjedd en relativ forskyvning av produksjonen mellom næringene i økonomien (strukturendringer) som i sum trakk energiforbruket for norsk økonomi opp med totalt 1,2 prosent. I motsetning til tidligere år ble energiutnyttelsen mindre effektiv i 2015. Dekomponeringsanalysen viser at den mer ineffektive energiutnyttelsen i 2015, gitt ingen andre effekter, ville ha gitt en økning i energibruken på 1 prosent.

Effektene av energiutnyttelsen og strukturendringene på energibruk i norsk økonomi er i 2015 annerledes enn hvis en ser på resultatene for perioden fra 2000 – 2015 ved at disse to effektene trekker energiforbruket opp og ikke ned. For perioden 2000 – 2015 har produksjonen i norsk økonomi økt med nesten 36 prosent og energibruken økt med 2,2 prosent. For perioden 2000-2015 ville aktivitetseffekten, det vil si økt produksjon i norsk økonomi, isolert sett ført til et økt energiforbruk på 19 prosent. Struktureffekten og mer effektiv energiutnyttelse ville isolert hver for seg sett ført til 11 og 6 prosent lavere energiforbruk fra 2000 til 2015. 

Det er også mulig å utføre dekomponeringsanalyser av energibruk i ulike næringsgrupperinger. For perioden 2000 – 2015 har eksempelvis produksjonen i norsk industri økt med nær 24 prosent og energibruken falt med 14 prosent. Hovedårsaken til nedgangen i energibruk har vært at energien har blitt utnyttet mer effektivt i tillegg til at det har vært endringer i næringsstrukturen som skyldes at industrinæringene med størst energiforbruk hadde en mindre andel av den samlede industriproduksjonen i 2014 enn i 2000. For 2015 er situasjonen noe annerledes ved at både strukturendringer og effekten av energiutnyttelsen trekker produksjonen opp. Dette må i 2015 sees i sammenheng med utviklingen i metallindustrien.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB