286493
/energi-og-industri/statistikker/energibalanse/aar-forelopige
286493
statistikk
2017-06-28T08:00:00.000Z
Energi og industri;Energi og industri
no
energibalanse, Produksjon og forbruk av energi, energibalanse, energibalanse, energiproduserende næringer, energibruk etter forbrukergrupper, energibruk i husholdninger, energiprodukter (for eksempel råolje, bensin, naturgass, biobrensler), fornybar energi, vedforbrukEnergi, Olje og gass, Energi og industri
true

Produksjon og forbruk av energi, energibalanse

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

1,5 %

endring siste år av netto innenlands forbruk av energi ekskludert bruk som råstoff

Energibalanse for Norge. Hovedtall. TWh
20152016Endring i prosent
Alle energiprodukterAlle energiprodukter2015 - 2016
1 Produksjon av primære energiprodukter2 4032 4281,0
2 Import9494-0,7
3 Eksport2 1442 1922,2
4 Internasjonal bunkers97-17,3
5 Lagerendringer (+ = nedgang, - = økning)-2-331,0
6 Netto innenlands tilgang (1+2-3-4+5)343320-6,7
7 Transformasjon30-92,4
8 Eget forbruk i energiproduserende sektor7674-3,4
9 Svinn91122,2
10 Netto innenlands forbruk inkl. råstoff (11+12)2402410,3
11 Netto innenlands forbruk som råstoff2826-7,5
12 Netto innenlands forbruk eksl. råstoff2122151,5
12.1 Industri og bergverk70700,1
12.2 Transport55550,2
12.3 Andre forbruksgrupper87903,4
13 Statistiske feil (6+7-8-9-10)20-6-129,5

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Energibalanse. Tilgang og forbruk etter energiprodukt. TWh.

Energibalanse. Tilgang og forbruk etter energiprodukt. TWh.
2016
Kull og kullprodukterNaturgassOlje og oljeprodukter (ekskl. bio)BiobrenslerAvfallElektrisitetFjernvarme
1 Produksjon av primære energiprodukter6,41 190,21 070,110,25,1146,10,0
2 Import8,50,074,35,20,05,70,0
3 Eksport7,11 125,41 036,70,60,022,20,0
4 Internasjonal bunkers0,00,56,60,00,00,00,0
5 Lagerendringer (+ = nedgang, - = økning)1,00,2-4,30,00,00,00,0
6 Netto innenlands tilgang (1+2-3-4+5)8,864,596,814,85,1129,70,0
7 Transformasjon-0,7-4,02,2-2,2-3,72,56,2
8 Eget forbruk i energiproduserende sektor0,052,911,30,00,09,40,0
9 Svinn0,00,90,50,00,09,20,7
10 Netto innenlands forbruk inkl. råstoff (11+12)8,49,989,912,61,4113,55,5
11 Netto innenlands forbruk som råstoff0,65,220,50,00,00,00,0
12 Netto innenlands forbruk eksl. råstoff7,84,669,412,61,4113,55,5
12.1 Industri og bergverk7,82,99,72,41,345,80,4
12.2 Transport0,01,349,04,00,00,60,0
12.3 Andre forbruksgrupper0,00,510,76,20,167,15,1
13 Statistiske feil (6+7-8-9-10)-0,3-3,1-2,60,00,00,10,0

Tabell 2 
Energivarebalanse for Norge. Foreløpige tall.

Energivarebalanse for Norge. Foreløpige tall.
2016Kull og kullprodukter (ktonn)Naturgass (mSm3)Bensin og autodiesel (ekskl. bio) (ktonn)Olje og andre oljeprodukter (ktonn)Biobrensler (ktonn)Fornybart avfall (ktonn)Ikke-fornybart avfall (ktonn)Elektrisitet (GWh)Fjernvarme (GWh)
1 Total produksjon av energivarer1 265120 5986 72798 6962 159681734149 6336 166
2 Import1 086-1 3514 988576--5 741-
3 Eksport912114 6434 54482 68676--22 151-
4 Internasjonal bunkers-5605510----
5 Lagerendringer (+ = nedgang, - = økning)13123125-491-----
6 Brutto innenlands tilgang (1+2-3-4+5)1 5715 9223 65719 9582 660681734133 2236 166
7 Omvandling32240547314 9024645835831 018-
8 Eget forbruk i energiproduserende sektor24 7300935---9 4100
9 Svinn787810-773---9 170682
10 Netto innenlands forbruk inkl. råstoff (11+12)1 2721 0042 2975 2282 19598151113 5255 434
11 Netto innenlands forbruk som råstoff7753301 777-----
12 Netto innenlands forbruk eksl. råstoff1 1954712 2973 4502 19598151113 5255 434
12.1 Industri og bergverk1 19528805293059414243 166167
12.2 Transport-1272 9491 134400--629-
12.3 Andre forbruksgrupper-49108821 286-967 1395 022
12.3.1 Jordbruk og skogbruk-1511110--1 86210
12.3.2 Fiske--1490--207-
12.3.3 Privat og offentlig tjenesteyting, inkl. forsvar-3015526662-926 1323 681
12.3.4 Private husholdninger-473011 224--38 9381 332
13 Statistiske feil (6-7-8-9-10)-32-30470-327100990
Memo01: Gass faklet på oljefelter og terminaler-3970015----
Memo02: Avlufting/lekkasje naturgass på oljefelter-33-----

Tabell 3 
Energiforbruk i husholdninger og fritidshus.

Energiforbruk i husholdninger og fritidshus.
20122013201420152016
Elektrisitet (GWh)38 25638 91836 91838 69038 938
Kull og koks (GWh)----0
Fyringsolje og tungdestillat (GWh)1 1871 103794804837
Fyringsparafin (GWh)393465326304302
LPG, tungolje (GWh)279111619
Ved (GWh)7 6576 1445 3025 6535 693
Naturgass (GWh)4143443942
Fjernvarme (GWh)9501 0831 0001 0371 332
Bensin (GWh)11 35910 75410 2069 5948 992
Anleggsdiesel (GWh)796798800802800
Auto diesel (GWh)8 9899 61610 17010 66210 220
Biodrivstoff (GWh)5986126136831 675
Totalt inklusiv bensin og diesel til private biler (GWh)70 25369 54566 18268 28468 850
Totalt utenom bensin og diesel til private biler (GWh)49 30748 56345 19447 34547 962
Energiforbruk per husholdning (kWh)31 32930 60128 75629 27229 313
Energiforbruk per person (kWh)13 99913 69012 88213 15713 149
Elektrisitetsforbruk per husholdning (kWh)17 06017 12516 04016 58616 578
Elektrisitetsforbruk per person (kWh)7 6237 6617 1867 4557 436
Folkemengde5 018 5735 080 1665 137 4295 189 8945 236 151
Antall husholdninger2 242 4202 272 6202 301 5462 332 7222 348 797

Om statistikken

Energibalansen viser samlet tilgang, transformasjon og forbruk av alle energiprodukter (inkl. biobrensler) på norsk geografisk territorium. Den viser produksjon og bruk av ulike energiprodukter til ulike formål, og om energiproduktene er basert på fornybare eller ikke-fornybare kilder.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Energiprodukter - alle produkter som benyttes til produksjon, omvandling og bruk av energi i økonomien (inkl. husholdninger).  Energiproduktene brukes til energiformål og ikke-energiformål (f.eks. naturgass som råstoff i produksjon av kjemiske råvarer og smøremidler).  Unntak er fornybare produkter som biomasse og avfall som ikke brukes til energiformål.

Primære energiprodukter - produkter som er utvunnet direkte fra naturressurser, som råolje, naturgass og kull.

Sekundære energiprodukter - produkter som er produsert ved å omvandle energiprodukter (både primære og sekundære), som for eksempel bensin som er produsert av råolje.

Produksjon av primære energiprodukter - utvinning av brensel eller energi fra naturlige fornybare eller ikke-fornybare energikilder. Energiprodukter som er produsert uten råstoffinnsats av andre energiprodukter kalles primære energiprodukter. Dette gjelder for eksempel kull, ved, råolje og naturgass.

Produksjon av sekundære energiprodukter - produksjon av energiprodukter med vareinnsats av andre energiprodukter, enten primære eller sekundære. Dette er for eksempel petroleumsprodukter som er produsert av råolje i oljeraffineriene eller fjernvarme produsert ved forbrenning av avfall.

Import/eksport har ulike avgrensninger i EB og ER. I EB omfatter import/eksport energiprodukter som entrer eller forlater norsk jord. I ER omfatter import/eksport energiprodukter som kjøpes eller selges av norske aktører til/fra utenlandske aktører uavhengig av hvor i verden transaksjonen skjer. 

Lagerendringer - økning eller reduksjon i mengde på lager i løpet av rapporteringsperioden. Beregnes som differansen mellom lagerføring ved årets slutt for to perioder (+ = nedgang, - = økning).

Bunkers er en betegnelse i EB som omfatter mengder av brensel levert til internasjonal sjø- og luftfart uavhengig av nasjonalitet.

Transformasjon - omforming av en del av eller alt energiinnhold i et energiprodukt som er innsats i prosessen til en eller flere forskjellige produkter som blir produsert i prosessen. Energi som går inn transformasjonsprosesser (f.eks. brensel til varme- eller elektrisitetsproduksjon, råolje inn i oljeraffinerier for produksjon av oljeprodukter, eller kull inn i koksovner for produksjon av koks) er vist med et negativt fortegn. Energi som blir produsert under transformasjonsprosesser er vist som et positivt tall.

Omvandling - bruk av energiprodukter i transformasjonsprosesser til produksjon av andre energiprodukter (f.eks. brensel til varme- eller elektrisitetsproduksjon, råolje inn i oljeraffinerier for produksjon av oljeprodukter, eller kull inn i koksovner for produksjon av koks).

Vareinnsats – i EB er dette råstoffinnsats av primære eller sekundære energiprodukter til produksjon av andre energiprodukter, for eksempel innsats av råolje i raffineriene. I ER blir all vareinnsats, både det som går til omforming og det som går til oppvarming, plassert under vareinnsats i energiproduserende næringer etter standard for næringsgruppering.

Energiproduserende sektor - i hovedsak virksomheter som har produksjon av energiprodukter som hovedaktivitet, men det kan også være virksomheter som ligger i industrien og som f.eks. har produksjon av kjemiske råvarer som hovedaktivitet og som har et anlegg som produserer energiprodukter som sekundæraktivitet.  I ER/EB omfatter dette utvinning av råolje og naturgass, kullutvinning, samt forbruk i oljeraffinerier, vannkraftverk, varmekraftverk, kraftvarmeverk og fjernvarmeverk.

Eget forbruk i energiproduserende sektor - et begrep i EB som omfatter alt forbruk av energiprodukter i energiproduserende sektor unntatt forbruk til omvandling (energiprodukter som benyttes i transformasjonsprosesser til andre energiprodukter).

Netto innenlands forbruk - alt innenlands energiforbruk utenom forbruk i energiproduserende sektor.

Forbruk til energiformål - energiprodukter benyttet til produksjon, lys, oppvarming, transport og som reduksjonsmiddel i industrien.

Reduksjonsmiddel - en del kull, koks og trekull blir brukt som reduksjonsmiddel i produksjon av blant annet metaller og kjemiske råvarer. Dette forbruket regnes med som en del av energiprodukter benyttet til energiformål i ER/EB.

Råstoff- energiprodukter som blir brukt som produktinnsats i produksjon av varer. Dette omfatter i hovedsak innsatsen av petroleumsprodukter i framstilling av kjemiske råvarer, naturgass brukt i metanolproduksjon og petrolkoks brukt i produksjon av f.eks. kullelektroder.

Transport - i EB omfatter denne posten energiprodukter benyttet til transport av varer eller personer innenfor norsk jord uavhengig av hvilken næring transporten forekommer i. Posten omfatter kategoriene veitransport, banetransport, lufttransport, kystransport og annen transport.  I ER omfatter det energiprodukter benyttet til transport av varer eller personer av norske økonomiske aktører eller norske husholdninger. Forbruket i næringene plasseres i den næringen det skjer.

Statistiske feil - differansen mellom den totale tilgangen og det totale forbruket av et energiprodukt.

Standard klassifikasjoner

SSBs klassifisering av energiprodukter og balanseposter er i tråd med den internasjonale standarden for energiprodukter (SIEC) og FNs retningslinjer for utforming av energibalansestatistikken (International Recommendations for Energy Statistics).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Produksjon og forbruk av energi, energibalanse
Emne: Energi og industri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Publiseres kun på nasjonalt nivå. Til bruk som grunnlagsdata for publisering av regionale tall for utslipp til luft fordeles også bruk av fossile brensler og biobrensel regionalt men denne fordelingen publiseres ikke. For elektrisitet finnes imidlertid forbrukstall etter fylke og kommune i den årlige elektrisitetsstatistikken: http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar

 

 

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres vår og høst. I vårpubliseringen presenteres foreløpige tall for energibalansen og energivarebalansen på aggregert nivå for de to siste årgangene. Mer detaljerte, og mer oppdaterte tall basert på flere datakilder, publiseres på høsten.

 

Internasjonal rapportering

Tall fra energibalansen / energivarebalansen brukes i årlig rapportering til IEA/OECD, Eurostat og FN.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken viser samlet tilgang, omvandling og forbruk av alle energiprodukter på norsk jord i løpet av et referanseår og er publisert årlig siden 1976. Energibalanse er ansett som den beste måten å presentere flyten av energi fra produksjon, transformasjon og energiindustriens eget bruk til endelig forbruk. I energibalansen er alle energiprodukter fremstilt i felles måleenhet (GWh og PJ) for å vise koblingen mellom mengden energi brukt som innsats og mengden energi produsert under transformasjon i energiproduserende sektor.

Statistikkens formål:

  • øke relevansen av energistatistikken ved å fremstille omfattende og avstemt informasjon om energiproduksjon og forbruk i Norge, samt import og eksport av energi;
  •  sikre sammenlignbarhet mellom ulike år og ulike land;
  •  gi mulighet til å beregne relative bidrag av forskjellige energiprodukter eller sektorer til landets totaler;
  •  gi grunnlag for beregning av CO2-utslipp;
  •  gi grunnlag for beregning av indikatorer (for eksempel, energiintensiteter);

Brukere og bruksområder

 

 

Statistikken brukes av offentlige og private virksomheter som arbeider med ulike typer energispørsmål og analyser. Internt i SSB er seksjon for energi- og miljøstatistikk, Forskningsavdelingen og Nasjonalregnskapet viktige brukere. Andre brukere er skoler, media, organisasjoner og øvrige interesserte. Statistikkene danner grunnlag for internasjonal rapportering til International Energy Agency (IEA), OECD og Eurostat (inkludert mottakere av Physical Energy Flow Acocounts - PEFA).

 

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken over salg av petroleumsprodukter (https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg) er datakilden som setter rammen for forbruk av petroleumsprodukter i ER/EB. Statistikken baserer seg på årlige rapporteringer fra oljeselskapene og import-data fra utenrikshandelsstatistikken i SSB.  Statistikken energibruk i industrien (https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/indenergi) er hoveddatakilden for forbruk i industri og bergverksnæringene. Fjernvarmestatistikken (https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/fjernvarme) er datakilden for produksjon og forbruk av fjernvarme i ER/EB. Årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk (https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet) er datakilder for produksjon, forbruk, import og eksport av elektrisitet i ER/EB.

Utslippsstatistikken (https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn) er den viktigste brukeren av data fra ER/EB i SSB, og utslippsberegningene går årlig gjennom internasjonale kontroller for konsistens mellom forbrukstall i ER/EB og utslipp.

Nasjonalregnskapet (NR) (https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr) er en annen viktig bruker av ER/EB i SSB. NR benytter utvalgte data til blant annet til å fordele totale energikostnader som input i næringene på ulike energiprodukter, og til å kontrollere verditall i produksjonen av ulike energiprodukter.

Sammenheng med energiregnskapet

Statistikkene for energibalansen og energiregnskapet settes opp fra nesten samme datagrunnlag, men med ulike prinsipper og definisjoner. Energibalansen viser samlet tilgang, transformasjon og forbruk av alle energiprodukter på norsk jord. Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet (NR). 

Energibalansen skiller ut all bruk av energivarer til transportformål. Energiregnskapet tar med forbruk av all energi under den næringen som har brukt det, uavhengig av om forbruket går til transportformål, oppvarmingsformål eller prosessformål (råstoff/reduksjonsmidler).

Luftfart avviker i energibalanse og energiregnskap ved at energiregnskapet inkluderer norske selskapers kjøp i utlandet, men ikke utenlandske selskapers kjøp i Norge, mens det motsatte er tilfellet i energibalansen.  Forbruket av jetparafin i Forsvaret er ikke inkludert i luftfart i verken energiregnskapet eller balansen, men er ført under tjenesteyting / offentlig forvaltning.

Leveranser av energiprodukter fra norske havner til skip i utenriks sjøtransport, uavhengig av skipets nasjonalitet, blir i energibalansen kalt bunkers og blir holdt utenfor totalt innenlands forbruk av energi. Det plasseres heller på tilgangssiden i energibalansen og blir behandlet omtrent som eksport av energi. Det samme gjelder energi brukt til fly i utenriksfart. I energiregnskapet er utenriks sjøfart en egen transportnæring, og forbruket kommer derfor inn under forbruk i transport. Energiregnskapet skal også inkludere det energiforbruket som norske skip har i utlandet.

Lovhjemmel

Til utarbeidelse av statistikken utnyttes i stor grad data fra andre undersøkelser.  Disse dataene hentes inn med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven), §2-1, 2-2 og 2-3. Noe data hentes også inn på vegne av NVE med hjemmel i lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. av 29.juni 1990 nr. 50 (energiloven),  § 10-1. Statistisk sentralbyrå kan i medhold av statistikklovens § 2-2 samtidig benytte opplysningene hentet inn av NVE til utarbeidelse av offisiell statistikk.

EØS-referanse

EU-reg: 1099/2008om  ((og fra 2017 691/2011

Produksjon

Omfang

 

Energibalansen har territoriell avgrensning - statistikken dekker kun aktivitet på norsk jord uavhengig av brukerens nasjonalitet. Statistikkens omfang er definert av energiprodukter som vises i kolonner i energibalansen, samt balanseposter som beskriver energiflyten og vises i rader i energibalansen.

 

Datakilder og utvalg

Kildene er stort sett foreliggende data, dels fra statistikker i SSB, dels fra andre institusjoner. Relativt få tall hentes inn bare for å brukes i energiregnskapet og energivarebalansen. Interne statistikker som brukes er bl.a. elektrisitetsstatistikk, salgsstatistikk for petroleumsprodukter, raffineristatistikk, fjernvarmestatistikk, utenrikshandelsstatistikk og nasjonalregnskapet. En egen statistikk over energibruk i industrien som ble startet opp i 1998 er kilde for energi brukt som brensel i industrien. Ettersom bruk av energivarer som råstoff ikke omfattes verken av den årlige industristatistikken eller av statistikken for energibruk, foretas det hvert år en egen undersøkelse for energi brukt som råstoff i de 40-50 største bedriftene. For noen næringer i energibalansen brukes fremskrivninger av tall fra tidligere undersøkelser om energiforbruk. Dette gjelder for eksempel tall for bruk av oljeprodukter i en del tjenesteytende næringer, siden det ikke innhentes årlige data for dette. Blant en rekke eksterne kilder kan nevnes produksjons- og forbruksdata for utvinning av råolje og naturgass fra Oljedirektoratet.

De forskjellige statistikkene som danner grunnlaget for energivarebalansen og energiregnskapet, er i dag ikke godt nok utbygd til å gi alle de opplysningene som er nødvendige for fullstendige oppsett. Noen av tallene er derfor basert på beregninger.

Produksjon
Produksjonstall for petroleumsprodukter og raffinerigass hentes fra interne datakilder i Statistisk sentralbyrå, som for eksempel raffineristatistikken, mens produksjonstall for råolje og naturgass kommer fra Oljedirektoratet. Produksjonstall for kull hentes direkte fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard. Produksjonstallet for ved/biobrensel beregnes som summen av totalt forbruk av ved pluss eksport av ved minus import. Tall for produksjon av CO-gass og brenngass bygger på data hentet inn direkte fra enkeltforetak. Produksjonstall for elektrisitet er hentet fra SSB's årlige elektrisitetsstatistikk i endelig energiregnskap og energibalanse, mens foreløpige tall er basert på SSBs månedlige elektrisitetsstatistikk. Tall for fjernvarmeproduksjon er hentet fra fjernvarmestatistikken til SSB.

Import, eksport, lagerendringer, vareinnsats og tap
Import- og eksporttall er i hovedsak satt opp på grunnlag av utenrikshandelsstatistikken i SSB, men eksport av råolje og kondensat er basert på tall fra oljedirektoratet.  Lagerendringene er i hovedsak hentet fra lagerstatistikken til SSB, som omfatter lagerendringer ved raffinerier, råoljeterminaler og på felt. Lagerendringene for kull og koks omfatter endringer i lagrene ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani og hos de største forbrukerne (hentes inn samtidig med tall for energi brukt som råstoff). Vareinnsats, det vil si energi brukt som brensel eller til omvandling i energiproduserende næringer, bygger på tall fra månedlig raffineristatistikk, årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk, fjernvarmestatistikken, Oljedirektoratet og raffineristatistikken i SSB. Tap, f.eks. i tilknytning til overføring av kraft, hentes fra elektrisitetsstatistikken og fjernvarmestatistikken, eller opplysninger fra enkeltbedrifter om fakling av gass på land eller terminaler.

Kull, koks og energi brukt som råstoff
Forbruk av kull og koks i industrien er hentet fra statistikken over industriens energiforbruk eller fra en årlig innhenting fra de 40-45 største forbrukerne. Annen energi brukt som råstoff, f.eks. LPG og naturgass, hentes også inn i denne egne årlige råstoffundersøkelsen. Forbruket av kull og koks i jordbruk og private husholdninger er anslag som er basert på opplysninger fra Forenede Kulimportører A/S og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S.

Energibruk i industrien
Alle tall for energibruk i industrien, utenom energi brukt som råstoff, er fra og med 1998 hentet fra en egen undersøkelse om energi brukt i industrien. Før dette var kilden industristatistikken, som den gang også inkluderte tall for energibruk.

Vedforbruk i husholdninger
Data for vedforbruk til private husholdninger er fram til 2005 basert på data fra SSBs forbruksundersøkelse for husholdninger, som tidligere ble gjennomført årlig, og hadde et nettoutvalg på ca 1000-1200 husholdninger. Fra og med 2006 har kilden vært en kvartalsvis undersøkelse om vedovner og forbruk av ved, som gjennomføres som en del av SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Årstall er beregnet på bakgrunn av tre til fem kvartalsvise undersøkelser, mer enn 1 000 personer blir intervjuet per telefon hvert kvartal. Svarprosenten ligger på rundt 60 prosent.

Teoretisk energiinnhold er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med faktor for energiinnhold som vist i tabellen under avsnittet Definisjoner. Det er teoretisk energiinnhold som benyttes i statistikken hvis ikke annet står. I egne vedtabeller er det i tillegg tall for nyttiggjort energiinnhold, som er beregnet ved å multiplisere teoretisk energiinnhold med virkningsgrader for ulike ildstedstyper.

Virkningsrad i prosent for ulike ildstedstyper

 

Åpen peis

Lukket ovn gammel teknolog

Lukket ovn ny teknologi

Virkningsgrad i prosent

15

50

75

Kilden for bruk av pellets er Norsk Bioenergiforening, som gjennomfører egne undersøkelser om dette.

Petroleumsprodukter
Totalt forbruk av petroleumsprodukter og forbruk innen noen sektorer er basert på SSB's salgsstatistikk for petroleumsprodukter, men for industrien benyttes den egne undersøkelsen om energibruk i industrien direkte. Forbruk av deponigass er hentet fra Miljødirektoratet, mens forbruk av spesialavfall fram til og med 1999 er fra NORSAS (Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning). Fra og med 2000 er det miljøstatistikken i Statistisk sentralbyrå som er kilde for bruk av spesialavfall; fra 2001 hentes imidlertid tall for industribedrifter fra SSBs statistikk over energibruk i industrien.

Elektrisitet
Fordelingen av elektrisitetsforbruket på de ulike hovedgruppene er hentet fra den årlige elektrisitetsstatistikken. Denne statistikken bygger på oppgaver fra alle elektrisitetsverk i landet. Fordi energiverkene som regel grupperer sin egen statistikk etter ulike tarifftyper eller etter den som faktureres (som kan være f.eks. utleier av en bygning, istedet for brukeren), er det ofte vanskelig å gi eksakte oppgaver etter den grupperingen som er brukt i energivarebalansen. Forbruket av elektrisitet i industrinæringene er hentet fra statistikken over industriens energiforbruk. Det er noen forskjeller i tall for elektrisitet i energibalansen og den årlige elektrisitetsstatistikken, fordi man i energibalansen supplerer med flere datakilder. (se mer om dette i avsnittet «sammenheng med annen statistikk»)

Fjernvarme
Fordeling av fjernvarmeforbruket på industri og andre forbrukergrupper er hentet fra fjernvarmestatistikken i SSB. Fjernvarmestatistikkens inndeling på forbrukergrupper er mindre detaljert enn næringsinndelingen i energiregnskapet og energivarebalansen. I arbeidet med fordeling på mer detaljert nivå utnyttes blant annet statistikk fra Statsbygg over energibruk i statlige bygg.

Naturgass
Kilden for forbruk av naturgass utenom industrien er en egen statistikk basert på datainnhenting fra leverandører av naturgass i Norge. Mer detaljerte tall fra denne undersøkelsen finnes i statistikkbanktabellene til energibalansen.

Andre sektorer
Energiforbruk i fiskeoppdrett, vannforsyning, IT-virksomhet og utenriks sjøfart er beregnet med utgangspunkt i verditall fra nasjonalregnskapet og priser fra elektrisitetsstatistikken, Norsk Petroleumsinstitutt og Norske Shell.

Statistiske feil
Statistiske feil er avviket mellom forbruk og tilgang av energibærere. Det er mange årsaker til at det oppstår avvik: Feilregistreringer, omregning fra andre måleenheter, bruk av ulike statistiske kilder osv. I blant er det store statistiske differanser for råolje og naturgass. Det kan skyldes at det er noe galt med tallene for enten produksjon eller eksport, eller at disse tallene ikke er konsistente. Sett i forhold til total produksjonen er statistisk feil likevel relativt lavt, men sett i forhold til innenlands forbruk kan det bli svært høyt.

Energibalansen skal dekke total tilgang og forbruk av energi i Norge. Statistikkene som brukes som kilde er stort sett totaltellinger. Det som er basert på utvalg, er veid og frafallskorrigert og omregnet til totaltall for landet før det brukes. For industristatistikken er det en del små bedrifter som ikke er inkludert, men forbruket i utvalget dekker over 90 prosent av den totale energibruken i industrien. Energibruken i de små bedriftene beregnes.

Datainnsamling, editering og beregninger

Produksjon

Primære petroleumsprodukter og kull

Årlige tall for produksjon av LPG, etan, NGL, råolje og naturgass hentes inn fra Diskos-databasen til Oljedirektoratet (OD).  Diskos er et samarbeid mellom OD og oljeselskaper på norsk sokkel der oljeselskapene selv rapporterer inn seismikkdata, brønndata og produksjonsdata.  Det hentes årlige tall for produserte mengder av kull i norskeide kullgruver på Svalbard.  Russiske kullgruver er ikke inkludert i produksjonstallene.

Sekundære petroleumsprodukter

Produksjonen av de sekundære petroleumsprodukter skjer i hovedsak i oljeraffineriene. Det hentes årlig inn produserte mengder direkte fra oljeselskapene og produksjonsdataene omfatter energiprodukter som bensin, gassoljer/ diesel, parafiner, destillater, tungolje, LPG, nafta og petrolkoks. Produksjon av gassoljer/diesel kommer inn mer aggregert enn det som er detaljeringskravet i rapportering og annen formidling av statistikken. Salgstall fra den årlige petroleumsstatistikken brukes til å splitte produksjonen, lager og import/eksport mellom lett fyringsolje, anleggsdiesel, autodiesel og marine gassoljer.  I tillegg til de faste og flytende energiproduktene som er nevnt over, produserer også raffineriene CO-gass fra petrolkoks og raffinerigass. Vi henter årlig inn disse produksjonstallene direkte fra virksomhetene. 

Elektrisitet

Produksjonstall hentes fra månedlig og årlig elektrisitetsstatistikk. Datagrunnlaget er basert på rapportering.  Årlig elektrisitetsstatistikk publiseres om lag 10 måneder etter årets utløp. Til den foreløpige ER/EB publiseringen i mai etter årets utløp, benyttes derfor tall fra den månedlige elektrisitetsstatistikken. Forskjellene mellom årlig og månedlig elektrisitetsstatistikk er at den årlige er mer detaljert og pålitelig enn den månedlige statistikken. For produksjonstallene er imidlertid forskjellene små.

Fjernvarme og fjernkjøling

Produksjonstall hentes fra årlig fjernvarmestatistikk. Tallene hentes inn via en årlig skjemabasert undersøkelse og populasjonen omfatter alle fjernvarme- og fjernkjøleanlegg i Norge som via et rørsystem leverer varme og/eller kjøling til eksterne kunder fra en sentral med dimensjonert effekt på minst 1 MW. Industribedrifter som produserer varme kun til eget bruk er ikke med.

Biogass

Det samles inn produksjonsdata for biogass direkte fra produsentene gjennom en årlig skjemabasert undersøkelse. SSB får også tilsendt filer med uttak av deponigass fra avfallsdeponier fra Miljødirektoratet. Disse opplysningene supplerer produksjonsdataene som er samlet inn i vår egen datainnsamling.

Andre energiprodukter

For enkelte energiprodukter i norsk økonomi beregnes de produserte mengdene. Dette gjelder energiproduktene avfall, ved, pellets og briketter.

Import og eksport

Import og eksport av energiprodukter hentes fra utenrikshandelsstatistikken til SSB, med noen unntak. Utenrikshandelsstatistikken er basert på tolldeklarasjoner som dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen.

Forbruk

Forbrukstall for industri og bergverksnæringene

hentes fra statistikken energibruk i industrien. Statistikken samles inn via en årlig skjemabasert utvalgsundersøkelse der foretak rapporterer energiprodukter benyttet til produksjon, lys, varme og transport for en eller flere av sine virksomheter. For å dekke all energibruk i industri og bergverk, samles det i tillegg inn opplysninger om energiprodukter brukt som råstoff og det sendes ut spesialskjema til et lite utvalg av virksomheter som produserer eller bruker helt spesielle energiprodukter. Eksempler her er virksomheter i virksomheter i kjemisk industri som bruker naturgass som råstoff eller virksomheter i mineralsk industri som energigjenvinner ulike typer avfall.

Forbruk av elektrisitet i forbruksgruppene utenfor industrien hentes fra elektrisitetsstatistikken.

Forbruk av fjernvarme i forbruksgruppene utenfor industrien hentes fra fjernvarmestatistikken. Dette er næringsplassert salgsdata rapportert inn fra fjernvarmeverkene.

Forbrukstall for offshore aktivitet i næringen for utvinning av råolje og naturgass, samt tjenester tilknyttet, hentes fra EEH. Dette er nasjonal database for lovpålagt rapportering fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Her rapporteres energibruk og utslipp, og dataene kvalitetssikres av OD og Miljødirektoratet. Datakilden inneholder forbruk av dieseloljer, råolje og naturgass.

Forbruk i landanlegg hentes fra data OD, Gassco, rapportering av kvotedata til Miljødirektoratet, samt SSB-undersøkelsen om naturgass brukt innenlands. Flere av landanleggene produserer også elektrisk kraft (gasskraft). Kraftverk som produserer både kraft og varme kalles kraftvarmeverk (CHP, Combined Heat and Power Plants). For disse beregnes det fordeling av naturgass brukt i kraft- og varmeproduksjonen ut fra tall for kraftproduksjon, total bruk av naturgass og antatte virkningsgrader. For kraftvarmeverk som primært produserer kraft til eget bruk (industriverk), settes naturgass brukt i varmeproduksjonen som brensel brukt direkte og ikke til omvandling, mens beregnet naturgass brukt til kraftproduksjon settes på omvandling. Dette er i tråd med rapporteringsforpliktelsene til IEA og Eurostat.

Forbruk av naturgass og biogass til veitransport samles inn via årlige skjemabaserte undersøkelse til virksomheter som selger naturgass og biogass til bruk i Norge. Forbruk av petroleumsprodukter som ikke er nevnt over, dekkes av den årlige salgsstatistikken for petroleumsprodukter. I ER/EB antas det at autodiesel, bilbensin og LPG brukes til veitransport og at anleggsdiesel, lett fyringsolje og fyringsparafin går til stasjonær bruk i næringene.  Forbruk av smøremidler og bitumen regnes som forbruk som ikke går til energiformål.

Forbruk av naturgass i sjøfart samles inn via en årlig skjemabasert undersøkelse til forhandlere av naturgass. Forbruk av marine gassoljer, tungdestillat og tungolje i utenriks sjøfart beregnes ved hjelp av kostnader til drivstoff fra SSBs næringsstatistikk. For innenriks sjøfart hentes alle forbrukstallene for petroleumsproduktene fra salgsstatistikken.

Forbruk av jetparafin og flybensin til lufttransport beregnes ved hjelp av tre datakilder som oppdateres årlig: 1) Statistikk over salg av petroleumsprodukter, 2) datasett over flybevegelser, som inngår i statistikk over lufttransport og 3) rapporterte data på kjøp og bruk av jetparafin fra et utvalg flyselskap.

Forbruk av elektrisitet og fjernvarme i husholdninger hentes fra SSBs årlige datainnsamlinger fra distributører av disse energiproduktene. Det samles også inn forbruk av naturgass og biogass gjennom egne årlige skjemabaserte datainnsamlinger til forhandlere. For faste biobrensler er data for forbruk av ved, pellets og trekull tilgjengelige. Vedforbruket samles inn som en del av SSBs reise- og ferieundersøkelse. Salg av pellets i «småsekk» settes på husholdningene. I Norge brukes trekull i husholdningene i hovedsak til grilling og forbrukstallene hentes fra SSBs utenrikshandelsstatistikk. Forbruk av lett fyringsolje og fyringsparafin i husholdningene beregnes ved hjelp av forbrukstall som samles inn som en del av forbruksundersøkelsen (FBU) til SSB.

Lager

Lagerføringstall for primære olje- og gassprodukter i utvinningsnæringene hentes fra OD gjennom en årlig datautleveringsavtale. Lagerføring ved oljeraffineriene og -terminaler hentes direkte fra virksomhetene gjennom en årlig datainnsamling. Dette er i hovedsak sekundære petroleumsprodukter. Vi har også lagerføringstall for kull, koks og petrolkoks. Disse hentes inn fra virksomheter som bruker disse energiproduktene gjennom en årlig skjemabasert undersøkelse. Disse virksomhetene befinner seg i hovedsak i industri og bergverksnæringene.

Omregningsfaktorer

For mer detaljert informasjon om faktorer som brukes til omregning mellom ulike enheter, se vedlegg A i dokumentasjonsnotatet (Notater 2017/26) https://www.ssb.no/energi-og-industri/artikler-og-publikasjoner/energiregnskap-og-balanse

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Energibalanse er statistikken som har krav til sammenlignbarhet over tid. Dett er blant annet på grunn av utslippsstatistikkens krav til årlige revisjoner, og internasjonale krav til sammenheng mellom EB og utslippsstatistikken. Dersom man får inn ny informasjon for tidligere årganger (f.eks. nye datakilder, metoder, omregningsfaktorer), tas dette i produksjonssystemet og publiseres som reviderte tidsserier. Det betyr at tallene ikke er endelige i publiseringen selv om de merkes som endelige på statistikkenes nettsider. Siste versjon av tallene for en periode vil alltid ligge i statistikkbanken.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistisk avvik er en indikator for usikkerhet i statistikken og statistikken energibalanse (EB) har et kontinuerlig forbedringsmål om å redusere dette. I internasjonale rapporteringer blir vi målt på statistisk avvik. Her settes gjerne statistisk avvik opp som prosent av produksjonen eller innenlands tilgang. Det gjør det enklere å vurdere omfanget av avvikene.

Det er ulike målsetninger i EB når det gjelder statistisk avvik for de ulike energiproduktene.

Elektrisitet og fjernvarme skal ikke ha statistisk differanse i endelige tall for energibalanse. Tilgang og anvendelse hentes fra primærstatistikker med egne publiseringer. Her er tallene kontrollert og balansert før de lastes inn i EB.

Produksjon og eksport av råolje, NGL og naturgass kontrolleres mot hverandre før tallene lastes inn i ER/EB og skal i mest mulig grad være balansert på inndatasien.

Energiprodukter som får imputert tilgang eller anvendelse i produksjonssystemet på grunn av manglende data skal ikke ha statistisk differanse. Dette gjelder

  • Avfall: Produksjonen settes lik summen av forbruket.
  •  Flytende biobrensler: Manglende tilgangstall settes lik import. Unntak er biodiesel. Her hentes import/eksport fra utenrikshandelsstatistikken.
  •  Faste biobrensler: Produksjonen settes lik summen av forbruket. Unntak er trekull, pellets og ved. For disse energiproduktene hentes import/eksport fra utenrikshandelsstatistikken.
  •  Biogass: Manglende produksjonstall beregnes ved å summere opp forbruket korrigert for kjent produksjon.

For lett fyringsolje, autodiesel, anleggsdiesel og marine gassoljer må den statistiske differansen vurderes samlet. Dette skyldes at inndata for produksjon, import, eksport og lager hentes inn samlet og splittes mellom energiproduktene i produksjonssystemet ved hjelp av fordelingsnøkler. 

For de resterende energiproduktene aksepteres en viss statistisk differanse.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB