319738
/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar
319738
statistikk
2017-11-24T08:00:00.000Z
Energi og industri
no
elektrisitet, Elektrisitet, kraftstasjoner, elektrisitetsproduksjon, elektrisitetsforbruk, strømforbruk, energibruk, strømproduksjon, vannkraft, varmekraft, vindkraft, kraftintensiv industri, alminnelig forsyning, pumpekraft, nettleieEnergi, Energi og industri
true

Elektrisitet

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

96,3 %

vannkraft sin andel av total elektrisitetsproduksjon i 2016

Elektrisitetsbalanse (GWh)
2016ProsentandelEndring i prosent
2015 - 2016
Produksjon i alt148 989100,03,1
Vannkraftproduksjon143 41796,33,6
Varmekraftproduksjon3 4562,3-2,5
Vindkraftproduksjon2 1161,4-15,9
 
Import5 741-22,5
Eksport22 1510,5
 
Bruttoforbruk132 5792,1
Pumpekraftforbruk og annet eget forbruk1 435-37,7
Tap og statistisk differanse7 6972,2
Nettoforbruk123 447100,02,8
Bergverksdrift og industri m.m.54 76144,42,4
Tjenesteyting m.m.26 53921,52,7
Husholdninger og jordbruk42 14734,13,5

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Kraftstasjoner, etter type. Maksimal stasjonsytelse. Antall. MW

Kraftstasjoner, etter type. Maksimal stasjonsytelse. Antall. MW
Alle krafttyperVannkraftVarmekraftVindkraft
KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)KraftstasjonerYtelse (MW)
20161 12533 8081 06631 817321 10827883
20151 06533 8371 00331 372361 59826867
20141 03833 69797731 240361 59825859
20131 02533 48696831 033341 63523818
201299432 86093730 509361 64621705
201193332 08288329 969341 60116512
201081031 68876629 693301 57014425
200978931 25573929 539331 29317423
200873730 57269129 4132976417395
200772030 07667628 9572877116348

Tabell 2 
Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh

Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft. GWh
Produksjon i altVannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonImportEksportBruttoforbrukForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbrukTap og statistisk differanseNettoforbruk
2000142 816142 289496311 47420 529123 76168267310 051112 355
2001121 608121 0265552710 7607 162125 2066738059 967113 761
2002130 473129 837561755 32915 002120 8006026659 338110 195
2003107 245106 08494321813 4725 587115 1304888637 950105 829
2004110 472109 29192925215 3343 842121 9645697289 335111 332
2005137 811136 4528604993 65315 695125 7696351 0919 995114 048
2006121 400119 7291 0356369 8028 947122 25556751510 073111 100
2007137 164134 7361 5368925 28415 320127 1285581 54310 417114 610
2008142 108139 9811 2149133 41417 291128 2316371 3389 948116 308
2009131 773126 0774 7199775 65014 633122 7906591 1358 629112 367
2010123 630117 1525 59987914 6737 123131 1805605749 490120 556
2011127 631121 5534 7951 28311 25514 329124 5575441 8077 263114 943
2012147 716142 8103 3581 5484 19022 006129 9005601 5369 098118 706
2013133 975128 6993 3951 88110 13515 140128 9706207868 024119 540
2014141 968136 1813 5702 2176 34721 932126 3836929977 637117 057
2015144 511138 4503 5462 5157 41122 038129 8846931 6127 530120 049
2016148 989143 4173 4562 1165 74122 151132 5795638727 697123 447

Tabell 3 
Produksjon av elektrisk kraft, etter art, fylke og eiergruppe. GWh

Produksjon av elektrisk kraft, etter art, fylke og eiergruppe. GWh1
Produksjon i alt2016
201420152016VannkraftproduksjonVarmekraftproduksjonVindkraftproduksjonForbruk i kraftstasjonenePumpekraftforbruk
1Kraftproduksjonen i Sogn og Fjordane og Nordland for 2014 har blitt korrigert 30.november 2016.
I alt141 967144 511148 989143 4173 4562 116563872
 
Østfold5 3745 1664 5344 52950100
Akershus8218537827757060
Oslo133124861274000
Hedmark2 7612 5442 3432 306370140
Oppland7 3527 1756 7166 71600323
Buskerud10 88010 87110 93510 93500430
Vestfold163223230000
Telemark14 38415 54615 48415 473110213
Aust-Agder5 3745 7325 1375 137003070
Vest-Agder11 87511 25211 03810 6771392211344
Rogaland13 07414 35215 04514 7664323637225
Hordaland19 65820 18520 25519 0878952734052
Sogn og Fjordane15 72515 64617 04516 98605844439
Møre og Romsdal6 0196 2406 9786 5071762943027
Sør-Trøndelag4 3264 5264 9594 4971503121820
Nord-Trøndelag2 8603 6752 8992 742201372526
Nordland14 88614 00517 62117 535086583
Troms - Romsa3 3193 0303 2172 94614712470
Finnmark - Finnmárku3 0633 4943 8311 7681 68937450
Svalbard676360060080
 
Stat53 54852 74760 76357 5852 57560396282
 
Fylke/kommune74 21576 18172 74171 1914821 068456548
...Fylkeskommunalt3 9714 7593 8513 8150363326
...Felleskommunalt59 32560 50357 52856 0654401 024396181
...Kommunalt10 92010 91911 36211 31242827341
 
Privat14 20415 58315 48514 6403994461142

Tabell 4 
Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. GWh

Nettoforbruk av elektrisk kraft, etter type og forbrukergruppe. GWh
Forbruk i alt2016
20152016Ordinært forbrukFleksibelt forbruk
ALLE FORBRUKERGRUPPER120 049123 447120 1543 294
 
KRAFTINTENSIV INDUSTRI36 05836 75235 996756
Produksjon av papirmasse, papir og papp3 2683 5693 354215
Kjemiske råvarer7 3927 3006 793507
Jern, stål og ferrolegeringer4 9785 0835 0830
Ikke-jernholdige metall20 41920 80020 76634
 
BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING7 6067 6717 6710
Bergverksdrift5173923920
Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten7 0897 2797 2790
 
INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI7 7037 8787 231647
Næringsmiddelindustri2 6972 7522 462290
Annen industri5 0065 1264 769357
 
DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET2 1122 4601 648814
Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett55069065437
Fjernvarme1 0011 158384775
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet5616126102
 
TRANSPORT OG LAGRING1 7921 8171 79521
Jernbane, sporveis- og forstadsbane6415895880
Annen transport og lagring1 0831 1611 14021
Post og distribusjonsvirksomhet6867670
 
BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING24 06124 72224 072649
Bygge- og anleggsvirksomhet1 3091 4191 4117
Varehandel, reparasjon og motorvogner4 4474 5074 47929
Overnattings- og serveringsvirksomhet1 5561 5981 56929
Informasjon og kommunikasjon7537507482
Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser2812642594
Omsetning og drift av fast eiendom4 1784 4094 299110
Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting7467827766
Forretningsmessig tjenesteyting71471869523
Offentlig administrasjon og forsvar4 6094 7554 560195
Gate- og veilys5645295290
Undervisning1 5361 5381 45583
Helse- og sosialtjenester1 8481 8921 761131
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid73378376618
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner5025255186
Tjenesteyting ellers2852532476
 
HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK40 71842 14741 741407
Jordbruk, skogbruk og fiske1 7881 8761 729148
Drivhus/veksthus240226111115
Husholdninger36 57237 76737 623144
Hytter og fritidshus2 1182 2782 2780

Tabell 5 
Nettoforbruk av elektrisk kraft i alt, etter forbrukergruppe og fylke. GWh

Nettoforbruk av elektrisk kraft i alt, etter forbrukergruppe og fylke. GWh
Forbruk i alt2016
20152016Kraftintensiv industriBergverksdrift og utvinningIndustri utenom kraftintensiv industriDiverse forsynings- og renovasjonsvirksomhetTransport og lagringBygg- og anleggsvirksomhet og annen tjenesteytingHushald og jordbruk
I alt120 051123 44836 7547 6707 8792 4611 81824 72242 148
 
Østfold5 9026 1762 0775543124851 1282 214
Akershus7 8558 155119313392733892 4744 531
Oslo8 8208 9375982576962933 6463 976
Hedmark3 0503 184135398104178901 758
Oppland3 5003 63082844667331 0551 939
Buskerud4 4604 67022010462105911 3082 473
Vestfold3 6123 7611251143162801 0032 049
Telemark5 7495 6582 747440751208631 566
Aust-Agder1 8181 89623351563012508953
Vest-Agder6 4846 5523 43935549460377961 370
Rogaland10 97011 2373 5479817041242401 9903 652
Hordaland13 06513 3592 7832 9269202061142 3184 093
Sogn og Fjordane6 8996 9515 049193242724585924
Møre og Romsdal11 40511 7826 4851 204633147641 1332 116
Sør-Trøndelag5 9206 1231 65213369113681 4522 457
Nord-Trøndelag3 2943 6511 4761228625326661 153
Nordland10 08710 3775 878544701111311 3032 431
Troms - Romsa3 6513 73677010177111371 0191 612
Finnmark - Finnmárku3 4533 56101 992622349565871
 
Svalbard57520171222010

Tabell 6 
Nettoforbruk i alt av elektrisk kraft i husholdninger pr. innbygger, etter fylke. kWh

Nettoforbruk i alt av elektrisk kraft i husholdninger pr. innbygger, etter fylke. kWh1
Nettoforbruk i alt i husholdninger per innbyggjar
2001200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016
1Rekna ut på grunnlag av folkemengda ved byrjinga av året.
I alt7 7117 3936 7686 8197 1086 9607 1587 0807 2217 7816 9567 2827 2766 7877 0787 242
 
Østfold7 1356 8526 4136 3966 5796 5646 6036 5427 0007 5716 6866 8676 9446 5036 6776 935
Akershus8 4407 6017 1566 4977 1847 1597 2857 3507 5718 1277 1937 4437 4566 9497 2717 373
Oslo6 8776 7566 2596 2706 9777 0907 2076 8616 6757 2976 5136 7016 3045 9226 2086 034
Hedmark7 3727 7916 1086 2376 3696 3576 4526 4536 8707 5616 7286 9577 2616 9517 2517 587
Oppland7 5777 3126 7646 8256 8246 6686 8896 8857 2177 8186 9647 3697 6477 2427 4837 875
Buskerud6 9997 8596 7486 7156 8896 9117 0967 1827 4278 0447 1637 3737 4606 8997 1077 379
Vestfold8 0457 6377 0337 1447 3747 2097 1697 1577 4418 0706 9587 2497 5117 0367 1787 607
Telemark8 2017 8257 2217 4177 4957 3317 5157 4057 6798 3037 3877 6467 9817 3577 5687 933
Aust-Agder7 6297 0826 4656 6026 7626 7216 7676 8327 0617 7496 8477 0497 2936 8116 9847 305
Vest-Agder7 4266 9816 2036 7086 5126 5737 0366 6676 8227 4576 6376 7946 9016 3876 6206 767
Rogaland7 5097 1946 6556 9087 0086 7016 9956 7946 9667 5566 8317 1647 1516 4976 7656 863
Hordaland7 5617 2606 7306 7977 2176 5897 1327 2297 1847 6927 0107 4387 3446 7627 1657 253
Sogn og Fjordane7 0416 4605 9376 5776 5556 2996 6406 6626 8397 4046 7007 0327 1986 5766 9207 118
Møre og Romsdal7 6977 1426 3846 5846 8746 5457 0096 8876 9177 5056 7977 2537 2566 7767 0527 216
Sør- og Nord-Trøndelag7 0506 8046 2626 4346 5446 3416 5556 2906 3446 8796 1156 5266 6036 2716 4416 737
Nordland9 6438 5508 0828 1858 4628 3088 3828 3318 4878 8748 0728 6188 5348 3578 5278 815
Troms - Romsa9 2468 9868 4518 5968 8658 7158 5698 6768 9279 1928 2308 9048 7338 8028 7718 892
Finnmark - Finnmárku9 9229 7888 9629 1779 3789 5709 3809 92110 05710 2189 25910 2709 5119 7149 90410 157

Tabell 7 
Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh

Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh
2016
Kraftpris og nettleie uten avgifterKraftprisNettleige, vegd gjennomsnittNettleige, ordinært forbrukNettleige, fleksibelt forbruk
ALLE FORBRUKERGRUPPER47,729,718,018,36,6
 
KRAFTINTENSIV INDUSTRI28,026,41,61,61,7
Produksjon av papirmasse, papir og papp29,527,61,92,01,2
Kjemiske råvarer33,229,33,94,02,4
Jern, stål og ferrolegeringer28,126,51,61,6..
Ikke-jernholdige metall25,925,10,80,81,0
 
BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING31,726,75,05,0..
Bergverksdrift44,826,418,418,4..
Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten31,127,23,93,9..
 
INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI48,732,016,717,66,7
Næringsmiddelindustri47,529,318,219,29,6
Annen industri49,333,415,916,74,3
 
DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET44,728,815,921,35,0
Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett51,329,122,222,910,9
Fjernvarme39,029,49,619,64,7
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet48,627,920,720,727,3
 
TRANSPORT OG LAGRING45,229,016,216,39,8
Jernbane, sporveis- og forstadsbane36,426,410,010,011,6
Annen transport og lagring48,729,619,119,39,5
Post og distribusjonsvirksomhet51,831,320,520,535,2
 
BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING52,529,922,622,911,7
Bygge- og anleggsvirksomhet55,630,525,125,117,4
Varehandel, reparasjon og motorvogner51,530,021,521,612,9
Overnattings- og serveringsvirksomhet51,029,621,421,612,2
Informasjon og kommunikasjon53,131,321,821,819,2
Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser53,030,422,622,717,0
Omsetning og drift av fast eiendom52,830,522,322,611,9
Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting50,429,321,121,112,0
Forretningsmessig tjenesteyting53,029,823,223,610,8
Offentlig administrasjon og forsvar51,828,423,423,913,2
Gate- og veilys52,428,723,723,7..
Undervisning52,529,622,923,512,3
Helse- og sosialtjenester51,231,220,020,97,5
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid56,730,726,026,215,6
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner58,431,227,227,412,2
Tjenesteyting ellers60,332,128,228,513,0
 
HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK60,532,228,328,59,4
Jordbruk, skogbruk og fiske54,030,723,324,58,9
Drivhus/veksthus41,727,714,019,98,3
Husholdninger59,432,227,227,310,9
Hytter og fritidshus85,533,651,951,9..

Tabell 8 
Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh

Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh
2016
Total pris for kraft, nettleie og avgifterKraftprisNettleieAvgifter
Heile landet92,832,227,233,4
 
Østfold93,933,924,235,8
Akershus90,232,822,435,0
Oslo93,333,823,835,7
Hedmark98,831,930,136,7
Oppland96,131,428,536,2
Buskerud94,131,526,835,8
Vestfold89,031,422,834,8
Telemark95,630,728,836,1
Aust-Agder97,131,529,236,4
Vest-Agder97,331,329,536,5
Rogaland92,930,826,535,6
Hordaland90,631,623,935,1
Sogn og Fjordane112,931,242,139,6
Møre og Romsdal104,433,632,937,9
Sør-Trøndelag96,533,726,536,3
Nord-Trøndelag108,134,734,838,6
Nordland85,332,036,317,0
Troms - Romsa73,931,627,115,2
Finnmark - Finnmárku63,528,034,51,0

Tabell 9 
Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh

Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh
2001200220032004200520062007200820092010201120122013201420152016
A. Bilaterale kontrakter i alt14,716,521,918,919,126,424,131,428,132,728,221,224,023,319,824,5
A.1 Kontakter som varer inntil 1 år18,420,529,223,823,636,024,233,930,042,435,023,729,224,119,524,2
A.2 Kontrakter som varer 1-5 år13,617,321,018,818,523,731,037,831,639,834,424,228,624,524,124,7
A.3 Kontrakter som varer over 5 år10,510,412,412,412,120,615,520,025,126,423,619,421,322,719,024,7
 
B. Markedskraft i alt19,021,630,823,824,739,524,340,132,545,637,424,230,624,719,525,2
B.1 Elspotmarknaden18,821,630,824,924,739,624,340,132,545,937,424,330,524,619,425,2
B.2 Regulerkraftmarknaden19,120,830,523,824,338,424,436,230,243,138,523,830,625,220,025,1
 
C. Konsesjonskraft10,09,78,77,67,56,87,69,69,310,311,110,610,911,911,511,4

Tabell 10 
Økonomiske hovedtall for kraftnæringen. Millioner kroner

Økonomiske hovedtall for kraftnæringen. Millioner kroner
2007200820092010201120122013201420152016
Lønnskostnader5 9256 2556 7005 8647 4658 0007 9617 0057 9428 599
Produksjonsverdi52 28364 16657 63370 02962 18356 85563 66358 39157 75467 969
Produktinnsats12 66814 68814 21715 42415 87015 03316 02717 06717 18518 292
Bearbeidingsverdi39 61549 47843 41654 60546 31341 82247 63641 32440 56949 677
Brutto investering11 19512 93610 87811 84014 38916 71819 11619 23420 70824 756
Innkjøp av varige driftsmiddel11 84513 79711 34812 49615 21017 71120 40820 31522 23525 836
Sal av varige driftsmiddel6508614706568219931 2921 0811 5271 080

Tabell 11 
Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter eiergruppe. Millioner kroner

Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter eiergruppe. Millioner kroner
I alt2016
20152016...Felleskommunalt...Fylkeskommunalt...KommunaltStatPrivat
Driftsinntekter i alt104 104123 80967 9773 7588 30029 90913 865
Energisalg68 22882 62645 1442 5484 62719 84410 463
Salg av overføringstjenester27 34832 18218 5631 1183 1008 3391 061
Andre driftsinntekter8 5289 0024 270925731 7262 341
 
Driftskostnader i alt81 92394 19753 9082 8566 07918 75612 599
Energikjøp35 28044 21527 5421 1571 7464 2009 570
Kjøp av overføringstjenester8 5919 7175 6092501 1042 403351
Annet varekjøp2 4002 4541 26911973879115
Lønnskostnader7 9348 5924 2192829252 265900
Avskrivinger9 49710 4184 8774098103 898423
Andre driftskostnader18 22118 80210 3926381 4215 1121 239
 
Driftsresultat22 18029 61214 0699032 22111 1531 266
 
Finansinntekter i alt2 4713 228959437309745778
Aksjeutbytte/del av overskudd4291 525383398209208328
Renteinntekter976766258133638672
Andre finansinntekter1 0669373192664150378
 
Finanskostnader i alt4 4654 3341 8503732791 421411
Rentekostnader3 0212 8121 114213921 203190
Andre finanskostnader1 4441 522736160187218221
 
Resultat av finansposter-1 995-1 106-8916430-676367
 
Ordinært resultat før skattekostnad20 18628 50613 1789672 25010 4771 634
 
Skattekostnad8 48312 0065 1723689235 016527
 
Ordinært resultat11 70316 5008 0065991 3275 4621 106
 
Ekstraordinære inntekter i alt27494000940
Nedskriving på anleggsmiddel122000220
Andre ekstraordinære kostnader0000000
 
Resultat ekstraordinære poster27272000720
 
Skattekostnad ekstraordinære poster88492102215
 
Årsoverskot11 88716 5237 9855991 3255 5131 101
 
Avsatt til utbytte2 9407 1431 83406824 470158

Tabell 12 
Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter type verk. Millioner kroner

Resultatregnskap for foretak i kraftnæringen, etter type verk. Millioner kroner
I alt2016
20152016ProduksjonsverkEngrosverkDistribusjonsverkLavintegrerte verkHøyintegrerte verkNettselskapStrømleverandører
Driftsinntekter i alt104 104123 80950 05210 3427 6871 1766 14722 80325 603
Energisalg68 22882 62645 30210 2338415132 77215722 807
Salg av overføringstjenester27 34832 18217506 4845312 64421 1531 194
Andre driftsinntekter8 5289 0024 5741083611327311 4931 601
 
Driftskostnader i alt81 92394 19730 33510 3505 6501 0615 00617 73024 065
Energikjøp35 28044 21512 20910 0756984111 53511119 175
Kjøp av overføringstjenester8 5919 7172 50601 7971024844 690138
Annet varekjøp2 4002 4546797603789607974
Lønnskostnader7 9348 5922 8791087042001 0092 770921
Avskrivinger9 49710 4183 829109001147104 482373
Andre driftskostnader18 22118 8028 2331501 4931961 1785 0692 484
 
Driftsresultat22 18029 61219 716-92 0361151 1425 0731 538
 
Finansinntekter i alt2 4713 2281 7045906618242435173
Aksjeutbytte/del av overskudd4291 5251 0113861312471541
Renteinntekter976766233202845636460
Andre finansinntekter1 0669374601842511395672
 
Finanskostnader i alt4 4654 3342 216330149323201 146141
Rentekostnader3 0212 8121 413231121825894344
Andre finanskostnader1 4441 52280330738136220397
 
Resultat av finansposter-1 995-1 106-512260-83-14-78-71132
 
Ordinært resultat før skattekostnad20 18628 50619 2052511 9531011 0644 3621 570
 
Skattekostnad8 48312 0069 867744822295979387
 
Ordinært resultat11 70316 5009 3372441 505797683 3831 183
 
Ekstraordinære inntekter i alt2749400000940
Nedskriving på anleggsmiddel12200000220
Andre ekstraordinære kostnader000000000
 
Resultat ekstraordinære poster2727200000720
 
Skattekostnad ekstraordinære poster884910725322
 
Årsoverskot11 88716 5239 3362441 498777633 4231 182
 
Avsatt til utbytte2 9407 1434 769081583051 446484

Tabell 13 
Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner

Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner1
2016
InnkjøpSalg
1Bruttoinvestering = innkjøp - sal av varige driftsmiddel.
Driftsmidler i alt25 8361 080
 
Vannkraftanlegg95567
¬ Fallretter54
¬ Reguleringsanlegg94963
 
Vannkraftstasjoner4 799291
¬ Bygningsmessig, vannkraftstasjoner2 922224
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vannkraftstasjoner1 87766
 
Varmekraftanlegg3611
¬ Bygningsmessig, varmekraftanlegg891
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, varmekraftanlegg2720
 
Vindkraftverk2 3561
¬ Bygningsmessig, vindkraftverk8900
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vindkraftverk1 4661
 
Overføringsanlegg12 878340
¬ Sentralnett5 06651
¬ Regionalnett2 71373
¬ Distribusjonsnett5 100216
 
Fjernvarme418
¬ Produksjonsanlegg101
¬ Distribusjonsanlegg317
¬ Annet, fjernvarme00
 
Andre driftsmiddel i alt4 445373
¬ Driftsentraler3711
¬ Gate- og veilys00
¬ Biler og andre transportmiddel22796
¬ Anleggsmaskiner278
¬ Kontormaskiner og utstyr ellers36554
¬ Administrasjonsbygg32064
¬ Tjenestebolig04
¬ Grunn5232
¬ Andre faste eiendommer62213
¬ Veianlegg630
¬ Tele1 03544
¬ Driftsmidler, annet1 69748

Om statistikken

Statistikken omfatter produksjon, kraftutveksling og forbruk. Månedstallene bør benyttes når det er behov for nyere informasjon enn det som foreligger i den årlige statistikken. De årlige tallene er mer detaljerte og omfatter også elektrisitetspriser, resultatregnskap og investeringer.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Elektrisitet måned

  

Total produksjon av elektrisitet

Hovedregelen er at det er bruttoproduksjonen som skal rapporteres til balanseavregningen i Statnett. For kraftverk som ikke har måling på generatorklemmene, skal produksjonen rapporteres så nær generator som mulig.

Eksport av elektrisk kraft

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet til Norge som passerer den norske riksgrense.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjoner for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Eget forbruk i kraftstasjonene

Eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Beregnet tap i linjenettet

Tap i linjenettet i den månedlige elektrisitetsstatistikken beregnes ved å bruke en fast tapsandel i forhold til produksjonen basert på nettapet i sentral, regional- og distribusjonsnett som rapporteres inn i den årlige elektrisitetsstatistikken. Tapsandelen som benyttes er et gjennomsnitt av de fem siste årene og er på rundt 6 prosent i 2016.

Nettoforbruk av elektrisk kraft

Nettoforbruk av elektrisk kraft er bruttoforbruk av elektrisk kraft fratrukket pumpekraftforbruk, annet eget forbruk og beregnet tap i linjenettet.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet.

Forbruk i kraftintensiv industri i alt

Forbruk i kraftintensiv industri i alt er summen av fleksibelt og ordinært forbruk innenfor kraftintensiv industri. Kraftintensiv industri er definert som produksjon av papirmasse, papir og papp, produksjon av kjemiske råvarer, jern, stål og ferrolegeringer samt ikke-jernholdige metaller. Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

Forbruk i alminnelig forsyning

Forbruk i alminnelig forsyning er nettoforbruk av elektrisk kraft fratrukket forbruk i utvinning og kraftintensiv industri i alt. Husholdninger, tjenesteytende sektor og annen industri enn den kraftintensive står for det aller meste av dette forbruket.

 

Elektrisitet år

Total produksjon av elektrisitet er produksjonen som blir målt på generatorane, altså brutto produksjon. Man kan beregne netto produksjon ved å trekke fra eget forbruk i kraftstasjonane.

Eksport av elektrisk kraft er kraft som går ut fra Norge og som passerer den norske riksgrensen.

Import av elektrisk kraft er kraft fra utlandet som passerer den norske riksgrensen.

Bruttoforbruk av elektrisk kraft er beregnet som summen av total produksjon av elektrisitet og import fratrukket eksport.

Pumpekraftforbruk er forbruk av elektrisk kraft i kraftstasjonar for å pumpe vann opp til et høyere nivå, for bruk til kraftproduksjon senere.

Annet eget forbruk omfatter lys og varme i kraftstasjonene i tillegg til motorer, kompressorer, batterianlegg og øvrige hjelpeanlegg i produksjonen.

Kraftprisen er prisen strømleverandørene tar for selve elektrisiteten. Dette er den delen av kraftmarkedet hvor det er fri konkurranse etter dereguleringen av kraftmarkedet i 1991. Kostnader knyttet til elsertifikater, en ordning med tilskudd for ny fornybar kraft, er inkludert i kraftprisen. I 2012 og 2013 lå elsertifikatkostnaden på rundt 1 øre per kWh (NVE og Energimyndigheten (2014)).

Nettleie er betaling for å få strømmen overført gjennom ledningsnettet. Mens kraftprisen er konkurranseutsatt, er nettleien regulert.

Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Enova-avgiften var 1 øre/kWh i 2014, og er lik for husholdninger i hele landet. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.

Produksjonsverdi: Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

Ordinært forbruk og fleksibelt forbruk: Kontraktstypene for ordinært forbruk og fleksibelt forbruk er forskjellig. Fleksibel kraft kan kobles ut som følge av akutt eller forventet knapphet på overføringskapasitet. Statnett tilbyr rabatt i nettleien i sentralnettet på vegne av et behov for fleksibelt forbruk i sentralnettet. Det er opp til underliggende nettselskap hvordan de utformer sine tariffer videre.

 

Regnskapspost

Energisal – sluttbrukere, eks. avgifter

310

(+) Energisal – engros, eks. avgifter

320

(+) Sal av overføringstenester/leieinntekter

340

(+) Tilbakeført meir (+) / mindreinntekt (-) inkl. renter

340,5

(+) Inntekter ved abonnement, måling, avregning

345

(+) Årets meir (-) / mindreinntekt (+)

349

(+) Energisal – fjernvarme, eks. avgifter

360

(+) Inntekter ved veilys

370

(+) Andre enøk-inntekter

380

(+) Leieinntekter fast eiendom

386

(+) Arbeid for andre

387

(+) Inntekter ved installasjon

389

(+) Andre varer og tenester

389,5

(+) Internprisede tenester

390

(+) Andre driftsinntekter

391

(-) Energikjøp

410

(-) Nettap

411

(-) Kjøp av overføringstenester

430

(=) Produksjonsverdi

 

Produktinnsats: Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og tenester, unntatt kapitalslit.

 

Erapp-oppgavepost

Systemtenester

431

(+) Varekostnader

440

(+) Andre driftskostnader

600

(+) Internprisede tenester

798

(=) Produktinnsats

 

Tilverkingsverdi: Med tilverkingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tenester (for andre varer og tenester enn de som er kjøpt direkte for vidaresal) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringar i behaldninga av råvarer og konsumvarer.

Produksjonsverdi

(-) Produktinnsats

(=) Tilverkingsverdi

Forbruksinndelingen i note 1.1 følger Standard for næringsgruppering 2007, og under er det informasjon om hvilke næringsgrupper i henhold til SN2007 som inngår i den enkelte gruppe.

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE

Jordbruk, skogbruk og fiske ( 01-03)

Herav drivhus og veksthus ( Ingen næringskode på denne)

BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING

Bergverksdrift ( 05+07-09, unntatt 09.1)

Utvinning av råolje og naturgass ( 06)

Tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass ( 09.1)

Kraftintensiv industri

Produksjon av papirmasse, papir og papp ( 17.1)

Produksjon av kjemiske råvarer ( 20.1)

Produksjon av jern og stål ( 24.101)

Produksjon av ferrolegeringer ( 24.102)

Produksjon av primæraluminium ( 24.421)

Produksjon av andre ikke-jernholdige metaller ( 24.4 unntatt 24.421)

Industri utenom kraftintensiv industri

Næringsmiddelindustri ( 10+11+12)

Raffinerier ( 19.2)

Annen industri ( resten til og med 33)

DIV. FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET

Produksjon og distribusjon av elektrisitet ( 35.1 )

Produksjon og distribusjon av gass gjennom ledningsnettet ( 35.2)

Fjernvarme ( 35.3)

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet ( 36-39)

BYGG OG ANLEGGSVIRKSOMHET

Bygg og anleggsvirksomhet ( 41-44)

VAREHANDEL M.M.

Varehandel, reparasjon av motorvogner ( 45-47)

TRANSPORT OG LAGRING

Jernbane, sporveis- og forstadsbane ( 49.1+49.2+49.312)

Annen transport og lagring ( 49-52, unntatt gruppene over)

Post- og distribusjonsvirksomhet ( 53)

DIVERSE TJENESTEYTING

Overnattings- og serveringsvirksomhet ( 55+56)

Informasjon og kommunikasjon ( 58-63)

Finansiell tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser ( 64-66)

Omsetning og drift av fast eiendom ( 68)

Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting ( 69-75)

Forretningsmessig tjenesteyting ( 77-82)

Offentlig administrasjon og forsvar ( 84)

Herav Gate- og veilys ( ingen næringskode på denne)

Undervisning ( 85)

Helse- og sosialtjenester ( 86-88)

Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid ( 90-93)

Aktiviteter i medlemsorganisasjoner ( 94)

Tjenesteyting ellers ( 95-99)

HUSHOLDNINGER OG FRITIDSHUS

Husholdninger

Hytter og fritidshus

Forbruksgruppene i statistikkbanktabellen med informasjon om straumforbruk i norske kommuner har følgjande innhold.

Bergverksdrift og industri mv: Bergverksdrift og utvinning, kraftintensiv industri, industri utanom kraftintensiv industri og diverse forsynings- og renovasjonsverksemd.

Tenesteyting: Transport og lagring, Bygg og anleggsverksemd og anna tenesteyting.

Hushald og jordbruk: Jordbruk, skogbruk og fiske, drivhus/veksthus, hushald og hytter og fritidshus.

Standard klassifikasjoner

Elektrisitet måned

Alle størrelser for tilgang og anvendelse av kraft er målt i gigawatt-timer (GWh) og megawatt-timer (MWh) i statistikkbanken. Standard for næringsgruppering 2007 blir benyttet som grunnlag for gruppering.

Elektrisitet år

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) blir benyttet som grunnlag for gruppering av forbruket. Regnskapstall med noter er delt inn etter virksomhetsområde kraftproduksjon, fellesvirksomhet, kraftomsetning, sentralnett, regionalnett, distribusjonsnett, televirksomhet, annen virksomhet og avstemming.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Elektrisitet
Emne: Energi og industri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Elektrisitet måned

Tall for produksjon og forbruk på nasjonalt nivå.

Elektrisitet år

Kommune og fylke.

Hyppighet og aktualitet

Elektrisitet måned

Månedlig publisering om lag seks uker etter referansemåneden.

Elektrisitet år

Årleg. Statistikken publiseres med et etterslep på 12 månader.

Internasjonal rapportering

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Tall fra statistikkene rapporteres til Eurostat og International Energy Agency (IEA).

 

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Elektrisitet måned

Mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Elektrisitet år

Mikrodata ligger lagret i Oracle-database og behandles i SAS og Excel.

Bakgrunn

Formål og historie

Elektrisitet måned

Formålet er å gi en oversikt over utviklingen i tilgang og anvendelse av elektrisk kraft. Månedlig elektrisitetsstatistikk skal også tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger. I sin nåværende form går statistikken tilbake til 1979.

Elektrisitet år

Formålet er å gi en oversikt over økonomiske hovedtall for kraftnæringen og følge utviklingen i tilgang og forbruk av elektrisk kraft både på nasjonalt nivå og fylkesnivå. I tillegg skal årlig elektrisitetsstatistikk tjene som statistisk grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 henta inn årlige oppgaver fra e-verka over maskininstallasjon, produksjon, leveransar av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 vart statistikken utvidet med følgende nye kjennemerker: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorer, pumpekraftstasjoner og fordeling av varmekraftstasjoner etter art. Dessuten er forbruk av elektrisk kraft og investeringar fordelt etter fylke. Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner ble nå hentet inn fra alle e-verka i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Brukere og bruksområder

Elektrisitet måned

Statistikken skal gi næringslivet, organisasjoner og allmennheten informasjon om utviklingen i tilgang og bruk av elektrisk kraft. Eksterne brukere er Olje- og Energidepartementet, IEA og Eurostat.

Internt i SSB er statistikken grunnlag for energibalansen og energiregnskapet. I tillegg anvendes deler av datagrunnlaget til å regne ut en månedlig produksjonsindeks for oljeutvinning, bergverk, industri og kraftforsyning. Datagrunnlaget i månedsstatistikken blir også brukt i nasjonalregnskapet.

Elektrisitet år

Statistikken er en sentral kilde for oppstilling av energibalansen og energiregnskapet. Andre brukere er bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter mellom bl.a. Nasjonalregnskapet og Seksjon for industristatistikk statistikken. Primærmaterialet benyttes også innen analyse- og forsking i SSB.

Likebehandling av brukere

Elektrisitet måned og Elektrisitet år

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Elektrisitet måned

Produksjonstallene i månedsstatistikken blir brukt som kontroll av årlig elektrisitetsstatistikk, og det er et godt samsvar mellom de to statistikkene.

I editeringen av den månedlige elektrisitetsstatistikken settes tallene i sammenheng med produksjonsindeks for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. 

Elektrisitet år

Årlig elektrisitetsstatistikk har egen datainnsamling uavhengig av månedlig elektrisitetsstatistikk, men månedlig elektrisitetsstatistikk benyttes som kontroll mot den årlige statistikken.

Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og den årlige elektrisitetsstatistikken har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp, mens den årlige elektrisitetsstatistikken er fulltelling (se datakilde og utvalg) som publiseres om lag et år etter referanseåret.

Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i den årlige statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt).  Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken  som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall i den årlige elektrisitetsstatistikken er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.

 

Lovhjemmel

Elektrisitet måned

Statistikkloven § 2-2, 2-3 og 3-2.

Elektrisitet år

Statistikkloven §2-2 og 3-2

EØS-referanse

Elektrisitet måned og elektrisitet år

Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.

Produksjon

Omfang

Elektrisitet måned

Statistikken omfatter all vann- varme- og vindkraftproduksjon, og populasjonen er alle kraftstasjoner i næring 35.11.

Forbruk i utvinning av råolje og naturgass omfatter alt landbasert strømforbruk og forbruk knyttet til installasjoner på sokkelen med kabelforbindelse til fastlandet (SN 2007: 06.1 og 06.2)

Forbruk i kraftintensiv industri omfatter følgende forbruksgrupper etter SN2007:

17.1 – Produksjon av papirmasse, papir og papp

20.1 – Produksjon av kjemiske råvarer

24.1 – Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer

24.4 – Produksjon av ikke-jernholdige metaller

Elektrisitet år

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenhet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter alle elektrisitetsverk som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet samt handel med elektrisitet.

Elektrisitetsstatistikken omfatter ikke:

* Kraftverk med omsetningskonsesjon som har en maskineffekt på mindre enn 100 kW.

* Kraftstasjonar som norske interesser delvis eier og som ligger utenfor landegrensene.

* Elektrisitetsproduksjon og - forbruk knytta til installasjoner på sokkelen uten kabelforbindelse til fastlandet.

* Hovedkontorvirksomhet som er skilt ut i egne foretak.

Datakilder og utvalg

Elektrisitet måned

Statistisk sentralbyrå mottar produksjon av elektrisk kraft fra Statnett, mens forbrukstall og produksjon på Svalbard innhentes av SSB. Pumpekraftfbruk og tall for kraftutveksling får SSB fra Nord Pool Spot AS.

Elektrisitetsproduksjon:

Alle kraftstasjoner i Norge.

Forbruk:

Data vedrørende utvinning av råolje og naturgass hentes inn fra om lag 8 enheter (tilnærmet fulltelling).

Data vedrørende kraftintensiv industri hentes inn fra om lag 70-75 virksomheter (tilnærmet fulltelling).

Elektrisitet år

Felles datainnsamling med Noregs vassdrags- og energidirektorat.

Totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektrisitet måned

Førstkommende fredag etter ukens utløp mottar SSB en ukesfil med døgnfordelt produksjon fra Statnett. Tall for forbruk blir samlet inn hver måned av seksjon av for energi- og miljøstatistikk og seksjon for industristatistikk. I tillegg får SSB tall for varmekraftproduksjon på Svalbard fra Bydrift Longyearbyen.

Statnett foretar editering på totalvolumene som har til hensikt å fange opp kommafeil, tusenfeil etc. for større kraftverk. For anlegg som mottar elsertifikater og opprinnelsesgarantier er det en særskilt kontroll. Det samme gjelder for små anlegg med en maskineffekt på mindre enn 3 MW. Statistisk sentralbyrå kontrollerer at totaltallene for vann-, varme- og vindkraftproduksjon er rimelige. Tallene for forbruk blir editert for den enkelte virksomhet i de ulike næringene. Ved store endringer fra tidligere oppgitte tall kontakter man den aktuelle oppgavegiver.

Elektrisitet år

Data er hentet inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Noregs vassdrags- og energidirektorat. Etter innsending av data har SSB og NVE hver sin database. SSB editerer data og bruker disse til statistikkproduksjon og analyser. Oppgavene tjener både administrative (NVE) og statistiske formål.

Det elektroniske skjemaet inneholder et kontrollbilde der oppgavegiverne får en oversikt av sentrale totaltall som de har rapportert. Rekneskapsdelen av skjema skal vere godkjent av revisor. Kontrollbilde blir gjennomgått også i SSB under editeringen. I tillegg er det kontrollar for rapporterte variable som er spesielt høye eller lave, samt ein kontroll mot tidlegare årsdata for de enkelte oppgavegiverne. Årsrapportane til e-verka er også til god hjelp under editeringen.

Maksimum og minimum verdier blir regnet ut samt prosentvise endringer m.m..

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Elektrisitet måned

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skal skje i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

Elektrisitet år

I enkelte kommuner og fylker vil noen enheter kunne stå for en stor andel av elektrisitetsproduksjonen og -forbruket. Opplysningene anses imidlertid ikke å kunne være til urimelig skade for foretakene det gjelder.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Elektrisitet måned

Det finnes sammenlignbare tall tilbake til 1979. Statistikken har i løpet av perioden blitt mer detaljert og da spesielt fra 1993.

Til og med publisering av månedlig elektrisitetsstatistikk for desember 2010 var forbruk i utvinning av råolje og naturgass samt produksjon av papirmasse, papir og papp inkludert i alminnelig forsyning. Fra og med publisering for januar 2011 er disse kategoriene skilt ut som egne forbruksgrupper. Det er kun forbruk i kraftintensiv industri i alt, prioritert og uprioritert forbruk i kraftintensiv industri samt forbruk i alminnelig forsyning som berøres av endringen. Tidsseriene for resten av gruppene påvirkes ikke av omleggingen.

Grunnlaget for beregnet tap i linjenettet er ved publisering av elektrisitetsstatistikk for januar 2016 endret fra tapsandeler beregnet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til tapsandel basert på nettap innrapportert i den årlige elektrisitetsstatistikken. Endring i metode for å utlede nettap påvirker seriene beregnet tap i linjenettet, nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning. På årsbasis har nettoforbruk av elektrisk kraft og forbruk i alminnelig forsyning blitt opprevidert i gjennomsnitt henholdsvis rundt 2 og 3 prosent. Den nye beregningsmetoden gir bedre samsvar med den årlige elektrisitetsstatistikken. Endringene er tilbakeført i statistikkbanken til januar 2010.

Tidsserier knyttet til den månedlige elektrisitetsbalansen kan lastes ned fra tabell 06901 og 08583 i statistikkbanken.

Elektrisitet år

I elektrisitetsstatistikken for 2008 blir strømforbruket fordelt på sluttbrukergrupper basert på ny Standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av virksomheter og foretak i ulike næringer. De viktigaste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:

  • I note 1.1 hvor everkene fyller inn opplysninger om leveranser av kraft øker tallet på sluttbrukergrupper fra 27 til 36 grupper.
  • Kraftintensiv industri inkluderer nå også næring 17.1 – produksjon av papirmasse, papir og papp. I tidligere årganger har treforedling i all hovedsak bestått av 17.1. I notatet, Kraftintensiv industri – Avgrensing av begrepet vises det hvordan en kan måle kraftintensitet i ulike industrinæringer, og det trekkes grenser mellom kva en kan kalle kraftintensiv industri og næringer som faller utenfor denne avgrensningen.
  • For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
  • Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og tilverkingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og tilverkingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.

Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omleggingen av statistikken i 1993 med tilpassing til energiloven er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigaste endringene:

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringa gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i fleire elområde. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.

Rapportane fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.

Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskap har retta seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under ein ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Elektrisitet måned

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Elektrisitet år

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

 

Revisjon

Elektrisitet måned

Tallene for kraftproduksjon revideres ikke etter publisering. Mindre revisjoner kan forekomme for kraftutveksling og forbruk når det mottas oppdatert informasjon i løpet av året.

Elektrisitet år

Tallene revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.  

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB