Energiindikatorer for Norge 1990-2009

Hovedformålet med denne rapporten er å presentere indikatorer som knytter energibruken i Norge til relevante aktivitetsmål, og dermed indikere om energibruken blir mer effektiv. Rapporten beskriver utviklingen i energibruken og energiintensiteten for Norge for perioden 1990-2009, både på nasjonalt nivå og for detaljerte næringer.

Den samlede energibruken i Norge utgjorde 282 TWh i 2009. Store deler av denne energien blir brukt innenfor industrien, husholdningene, olje- og gassutvinning og veitransport. I perioden 1990-2009 steg energibruken i Norge med 28 prosent. En viktig grunn til oppgangen i energibruk i Norge er økt aktivitet innenfor olje- og gassutvinning og økt veitransport.

Hovedfokuset i denne rapporten er energibruk pr enhet produksjonsverdi (aktivitetsnivå) i faste priser, ettersom vi mener det er den mest dekkende indikatoren for energiintensitet i norsk økonomi. Energibruken pr enhet produksjonsverdi har vist en nedang på 29 prosent fra 1990 til 2009. Til sammenligning viste energibruken pr enhet bruttoprodukt (verdiskaping) en nedgang på 17 prosent. Andre nasjonale indikatorer for energiintensitet støtter opp under bildet om fallende energiintensitet. Trenden med synkende energiintensitet gjelder ikke bare Norge, men er en trend vi finner igjen i de fleste OECD-land. Nedgangen i energiintensiteten skyldes flere forhold. Blant annet har mer energieffektivt utstyr i husholdningene og forbedret produktivitet gjennom teknologisk endring i næringslivet spilt en viktig rolle. Andre faktorer som har bidratt til redusert total energiintensitet er vridninger i næringsstrukturen mot mindre energiintensive næringer, mer energieffektive bygninger, høyere utetemperatur og økt arbeidskraftproduktivitet.

Næringsspesifikke indikatorer

Energibruken i industrien har flatet ut siden slutten av nittiårene, og energiintensiteten har vist en nedgang på hele 44 prosent i perioden 1990-2009. Nedgangen har sammenheng med nedleggelse av flere energiintensive bedrifter og anlegg de siste ti årene, samtidig som de gjenværende bedriftene har fått stadig mer energieffektivt produksjonsutstyr. Det er viktig å merke seg at 2009 var et spesielt år grunnet finanskrisen, og den kraftintensive industrien ble rammet spesielt hardt. I motsetning til industrien har energibruken i olje- og gassutvinningen økt kraftig de siste 20 årene. Energiintensiteten her har vist en oppgang på 4 prosent i perioden 1990-2009. Den økte energiintensiteten henger sammen med blant annet lavere og mer marginal produksjonsvekst, økt andel gass, aldring av feltene samt lengre avstander for gasstransport.

Tjenestenæringene har hatt en kraftig økning i produksjonsverdi, samtidig som økningen i energibruken har vært beskjeden. Dette har ført til en halvering i energibruken pr produksjonsverdi for perioden 1990-2009. Energibruk pr sysselsatt og energibruk pr timeverk er tatt med som supplerende indikatorer, og viser en mer moderat nedgang i intensiteten på hhv. 22 og 18 prosent. Primærnæringene viser også en nedgang i energiintensiteten for perioden 1990-2009 (ned 32 prosent), mens bygg og anlegg derimot viste en svak oppgang i intensiteten for perioden 1990-2009 (opp 2 prosent). Energibruk til transportformål har hatt en langt svakere vekst enn økningen i passasjerkilometer og tonnkilometer. Dette har ført til en nedgang i energibruk pr passasjerkm og energibruk pr tonnkm på hhv. 19 og 9 prosent over perioden.

Husholdningenes energibruk utgjør en betydelig del av det totale energiforbruket i Norge, og den stasjonære energibruken her økte med om lag 12 prosent fra 1990 til 2009. Samlet for perioden har energibruk per husholdning og per person gått ned med hhv. 9 og 1,5 prosent, mens energibruk per kvadratmeter boligareal har gått ned med 15 prosent.