289936
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bygganlprod/kvartal
289936
statistikk
2017-08-18T08:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom
no
bygganlprod, Produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet, nybygg, rehabilitering, anleggBygg og anlegg, Bygg, bolig og eiendom
true

Produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

5,3 %

økning i bygge- og anleggsvirksomheten fra 2. kvartal 2016 til 2. kvartal 2017

Bygge- og anleggsvirksomhet, produksjonsindeks. 2010=100
Sesongjustert, prosentVirkedagskorrigert, prosentIndeks
1. kvartal 2017 - 2. kvartal 20172. kvartal 2016 - 2. kvartal 20172. kvartal 2017
I alt0,95,3133,3
Bygg i alt0,65,3125,4
Anlegg1,24,0163,4

Om statistikken

Produksjonsindeksen måler aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen. Statistikken er en kvartalsvis volumindeks som beregnes på grunnlag av timeverkstall.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sysselsatte: Med sysselsatte menes lønnstakere og aktive eiere i foretaket i Norge, inkludert Svalbard. Omfatter deltidsansatte, lærlinger, ferievikarer og utleid arbeidskraft. Innleid arbeidskraft, ansatte hos underleverandører og ansatte på ferie, i streik, syke eller permitterte medregnes ikke.

Sysselsatte direkte knyttet til bygge- og anleggsvirksomheten: Omfatter sysselsatte i produksjon og drift av bygge- og anleggsprosjekter, inklusiv administrativt personell på byggeplassen i det angitte kvartalet.

Timeverk: Med timeverk menes produktive timer utført av de som er direkte knyttet til bygge- og anleggsvirksomheten i det angitte kvartalet. Betalte uproduktive timer som ferie, sykdom, permisjoner, kurs o.l. regnes ikke med.

Prosjekttyper

Nybygg: Omfatter oppføring av bygninger inklusiv grunnarbeid, installasjoner og ferdiggjøring.

Rehabilitering av bygg: Omfatter utbedring, ombygging, reparasjon og vedlikehold. Omfatter rehabiliteringsarbeidet også tilbygg/påbygg, regnes prosjektet som nybygg dersom tilbygg/påbygg utgjør mer enn 50 prosent av verdien.

Anlegg: Omfatter veiprosjekt, graving ved vann og kloakkanlegg, tunnel, bro, havneanlegg, idrettsanlegg m.m. og reparasjon og vedlikehold av disse. Ved utbygging av f.eks. større boligfelter eller industriområder skal fellesanlegg (vei, vann og kloakk, kabler osv.) regnes som anlegg.

Standard klassifikasjoner

Fra 1. kvartal 2009 tok Statistisk sentralbyrå i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (2007) som samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev.2.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet
Emne: Bygg, bolig og eiendom

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis. Statistikken publiseres innen 45 dager etter kvartalets utløp. 2. kvartal publiseres ca. 14 dager senere.

Internasjonal rapportering

Rapporteres til Eurostat .

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata lagres som tekstfiler på LINUX.

Bakgrunn

Formål og historie

Produksjonsindeksen er en volumindeks som skal måle aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen, og beregnes på grunnlag av timeverkstall. Statistikken går tilbake til 1. kvartal 1995. Indeksen ble publisert første gang i 1996.

Fra og med år 2000 beregnes produksjonsindeksen på grunnlag av timeverkstall, mens det tidligere ble beregnet gjennom en kombinert bruk av byggeareal- og sysselsettingstall.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere av statistikken er Finansdepartementet, Norges Bank, Seksjon for nasjonalregnskap, internasjonale brukere og aktører i bygge- og anleggsnæringen.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Les mer på ssb.no om likebehandlingsprinsippet

Sammenheng med annen statistikk

Produksjonsindeksen brukes direkte i kvartalsvis nasjonalregnskap som indikator for utviklingen i bygge- og anleggsnæringens bruttoproduksjon.

Utviklingen i produksjonsindeksen ses i sammenheng med utviklingen i næringens omsetning hentet fra strukturstatistikken eller momsstatistikken.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Statistikken utgis ifølge Rådsforordning (EF) nr. 1165/1998 av 19. mai 1998 angående korttidsstatistikk. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1158/2005 med endringer til 1165/98. Kommisjonsforordning nr. 1503/2006 som implementerer og supplerer 1165/98 med hensyn til definisjoner av variabler, variabelliste og publiseringshyppighet. Europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 som fastsetter NACE Rev.2 som næringsstandard.

Produksjon

Omfang

All næringsvirksomhet innen bygg og anlegg registrert som aktive i SSBs eget Virksomhets- og foretaksregister.

I følge Standard for næringsgruppering (SN2007), Næringsområde F: Bygge og anleggsvirksomhet: 41, 42 og 43 , unntatt 41.101 Boligbyggelag og 41.109 Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers. Observasjonsenheten ble endret fra virksomhet til foretak fra og med 2016.

Datakilder og utvalg

Kombinasjon av en skjemabasert undersøkelse og data hentet fra A-ordningen og SSBs eget Virksomhets- og foretaksregister.

Utvalget omfatter ca 2000 foretak. Alle foretak med 50 eller flere ansatte med opplysninger fra A-ordningen som grunnlag, er med i utvalget. For mindre enheter trekkes et utvalg som stratifiseres etter næring og antall ansatte. Foretak med mindre enn to ansatte trekkes ikke med i utvalget. Om lag 1/4 av foretakene med færre enn 50 ansatte rulleres hvert år. Opplysninger i Virksomhets- og foretaksregisteret danner grunnlaget for fastsetting av næringskode ved stratifisering. Dette ble endret fra og med 1. kvartal 2014. Tidligere var grense ved fulltelling 20 eller flere ansatte.

Datainnsamling, editering og beregninger

Brev sendes til oppgavegiverne i slutten av hvert kvartal. Data innhentes fra spørreskjema via Altinn. All rapportering foregår elektronisk.

Det kontrolleres om det er konsistens i de oppgitte verdiene på skjemaet. I tillegg kontrolleres oppgitte verdier til sysselsetting og timeverk mot tilsvarende verdier oppgitt forrige kvartal. Hvis betydelige uoverensstemmelser oppdages under editering, kontaktes oppgavegiver over telefon eller e-post.

Produksjonsindeksen beregnes med utgangspunkt i utførte timeverk på byggeplassene. Timeverk er en anbefalt (Eurostat) indikator på bearbeidingsverdien i bygge- og anleggsnæringen hvor arbeidsprosessene er svært lange, og hvor det er vanskelig å måle produksjonen ved hjelp av outputdata. Delindeksene for nybygg, rehabilitering av bygg og anlegg beregnes ved å fordele de totale timeverkstallene etter antall sysselsatte som foretakene oppgir på disse tre kategoriene. Timeverkstallene blåses opp til å gjelde for hele næringen med en rateestimator som tar utgangspunkt i antall sysselsatte i foretakene i utvalget og i hele populasjonen. Det korrigeres ikke for endringer i arbeidsproduktiviteten. Indeksen kjedes årlig samtidig med rulleringen av utvalget.

Produksjonsindeksen publiseres som en verdiindeks med året 2010 som referansetidspunkt.

Produksjonsindeksen sesongjusteres og virkedagskorrigeres.

 

Sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier publiseres 3 sesongjusterte serier; I alt, for bygg og for anlegg.Tallene sesongjusteres ved bruk av  sesongjusteringsprogrammer i SASeg.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se   Generelt om sesongjustering (pdf). Om sesongjustering av produksjonsindeksen, se Mer om sesongjusteringer

Konfidensialitet

Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon ut fra statistikken. Enkeltenheter kan ikke identifiseres i statistikkpubliseringen.

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med statistikklovens bestemmelser.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Fra 1995 til og med 1998 var nybygg beregnet med en modell basert på igangsettingstall fra Matrikkelen , resten var basert på en kvartalsvis skjemaundersøkelse over sysselsettingstall. I 1999 ble opplysningene fra Matrikkelen ikke inkludert på grunn av økende etterslep i registreringen. I 2000 ble produksjonsindeksen på ny endret og bygger nå på timeverkstall mot tidligere sysselsettingstall. Det betyr at tallene fra og med 1. kvartal 2000 ikke er direkte sammenlignbare med før 2000. Timeverkstall gjenspeiler produksjonen bedre enn sysselsettingstall fordi timeverk fanger opp endringer i arbeidstiden som følge av ferie, helligdager, overtid, driftsstans mv. Sesongsvingningene blir tydeligere. På grunn av sesongvariasjoner blir det produsert en sesongjustert indeks, slik at to kvartaler innen samme år kan sammenlignes.

I 2003 ble Mesta AS skilt ut som et privat selskap fra Statens vegvesen, og er tatt med i beregningsgrunnlaget.

Før 2. kvartal 2004 er ikke innleid arbeidskraft tatt med. Fra og med 2. kvartal 2004 ble oppgavegiver bedt om å inkludere innleid arbeidskraft fra vikarbyråer, men ikke innleid arbeidskraft fra virksomheter i bygge- og anleggsnæringen i Norge. Fra og med 1. kvartal 2011 er oppgavegiver igjen bedt om å utelate innleid arbeidskraft. Det viste seg at oppgavegiverne i stor grad har unnlatt å ta med de innleide timeverkene. SSB vil derfor benytte andre datakilder til å estimere vikarbyråenes bidrag av timeverk til bygge- og anleggsnæringen.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil (virksomheten gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar). Vi har et omfattende kontrollsystem for å unngå målefeil. 

I skjemabaserte undersøkelser, som produksjonsindeks for bygg og anlegg, vil det kunne være et visst frafall. Dette fordi noen oppgavegivere ikke sender inn tall (totalt frafall) eller returnerer dem i ufullstendig utfylt stand (partielt frafall). Ved fristens utløp ligger svarprosenten på ca. 40 prosent. Ved publisering ligger svarprosenten på ca. 97 prosent. Totalt frafall håndteres direkte i estimeringsmetoden. Ved partielt frafall kontaktes oftest virksomheten.

Om lag 5 prosent av enhetene i populasjonen er med i utvalget. Utvalget utgjør om lag 40 prosent av sysselsettingen i populasjonen. Dekningsgraden varierer noe fra næring til næring. Beregninger for 3. kvartal 2007 viser en variasjonskoeffisient for populasjonen lik 0,84 prosent.

Revisjon

Ikke relevant.

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se   Generelt om sesongjustering (pdf).

Serier som sesongjusteres

For produksjonsindeksen, bygg og anlegg publiseres 3 sesongjusterte serier; I alt, for bygg og for anlegg.

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

Produksjonsindeksen for bygg og anlegg sesongjusteres siden analyser viser et stabilt sesongmønster. Redusert bygge- og anleggsaktivitet i sommerferiemånedene er et eksempel på sesongbetinget variasjon. Ved å fjerne sesongbetinget variasjon, fremkommer den underliggende økonomiske utviklingen tydeligere.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes brukav spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke fins som standard opsjoner isesongjusteringsverktøyet

Kalenderjustering

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre. (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ved hjelp av estimering av varigheten for effekten av de bevegelige helligdagene, spesielt tilpasset norske forhold. Se notat: Ny metode for påskekorrigering for norske data, Notater 2007/43, Statistisk sentralbyrå.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Avhengig av hva som passer best, benyttes enten en kalender basert på norske høytids- og helligdager eller en kalender basert på et gjennomsnitt av antall virkedager til de forskjellige landene innen EU/EU-området.

Behandling av ekstreme verdier

Seriene kontrolleres for ekstreme verdier, og identifiserte ekstremer blir forklart/modellert med bruk av all tilgjengelig informasjon. Når det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene (f.eks. streik eller konsekvenser forårsaket av endringer i politikken m.m.) blir de inkludert som regressorer i modellen.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk, men i spesielle tilfeller gjøres manuelle modellvalg.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Direkte metode anvendes, der rådata aggregeres, og komponentene og aggregatene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Uoverensstemmelser på tvers av aggregeringsstrukturen fjernes ikke.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere identifiseres og estimeres sjeldnere enn en gang om året, og ligger fast mellom gjennomgangene.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

Det brukes ikke noen spesifikke kvalitative indikatorer når det gjelder evaluering av sesongjusterte tall.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelige tidsserier

Ingen av de publiserte serier blir oppfattet som problematiske.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Alle metadata relatert til hver enkelte serie er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.

Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.

Relevant dokumentasjon

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/bygganlprod/kvartal?id=586

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB