Stort flertall eier boligen

Publisert:

Tre av fire husholdninger eier boligen, det store flertallet som selveiere. Eierandelene er særlig store blant par med barn og i husholdninger med høy inntekt.

Det er omtrent 2,3 millioner privathusholdninger i Norge. 63 prosent er selveiere, mens 14 prosent er andels- eller aksjeeiere. Det betyr at 77 prosent av husholdningene eier boligen de bor i, og de resterende 23 prosentene leier.

Andelen har kun endret seg minimalt siden forrige årgang (2015) av statistikken om boforhold basert på administrative registre som tallene er basert på. Det er imidlertid betydelige forskjeller i eierskap mellom befolkningsgrupper og deler av landet.

Minst eierandeler blant enslige forsørgere

Par med store barn har de største eierandelene. 93 prosent av par med store barn eier boligen. Andelen er noe lavere blant par med små barn –86 prosent.

Blant enslige forsørgere er eierandelene betydelig mindre. Over halvparten av eneforsørgere med små barn leier boligen, mens én av fire eneforsørgere med store barn leier. Aleneboende har også mindre eierandeler enn befolkningen som helhet.

Figur 1. Husholdningstyper, etter eierandel
Figur 1. Husholdningstyper, etter eierandel
Andels- / aksjeeier Selveier
Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år 12 52
Flerfamiliehusholdninger med barn 0-17 år 9 80
Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) 10 82
Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) 16 59
Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) 12 37
Par med store barn (yngste barn 6-17 år) 7 86
Par med små barn (yngste barn 0-5 år) 11 74
Par uten hjemmeboende barn 12 75
Aleneboende 19 44
Husholdninger i alt 14 63

I alt bor 82 prosent av personer i boliger eid av én i husholdningen, men denne andelen varierer med alder. De fleste vokser opp i en bolig eid av en av foreldrene, og 86 prosent av personer under 20 år bor i en eierhusholdning. I 20-årene flytter mange ut fra foreldrene og etablerer seg på boligmarkedet. Det er derfor naturlig at eierandelen er relativt liten i denne aldersgruppen.

63 prosent av personer i 20-årene bor i en eierhusholdning, mens andelen øker gradvis med alderen, før den faller noe blant de aller eldste. Nedgangen i eierandelene blant de eldste kan blant annet skyldes at en del flytter til boliger mer tilpasset alderdommen og selger sin tidligere bolig.

Figur 2. Andel personer som bor i eierhusholdning, etter alder
Figur 2. Andel personer som bor i eierhusholdning, etter alder
Andels- / aksjeeier Selveier
Alder i alt 11.7 70.9
0-19 år 9 76.7
20-29 år 12.8 50.3
30-39 år 14 63.8
40-49 år 10.8 75
50-66 år 11.5 78.4
67-79 år 13.6 76.4
80 år eller eldre 17.1 61.1

En av fire osloboere i leid bolig

Andelen eiere varierer i ulike deler av landet. Det er først og fremst de største byene, men også noen mindre kommuner med en stor andel studenter, som skiller seg ut. Av de største kommunene har Trondheim og Tromsø de største andelene husholdninger på leiemarkedet med 32 og 31 prosent. Andelene i Oslo og Bergen er 30 og 27 prosent. I store kommuner som Stavanger, Kristiansand og Drammen er omtrent én av fire husholdninger på leiemarkedet.

Ser vi på personer i stedet for husholdninger, er det likevel Oslo som har størst andel personer i leiebolig blant de største kommunene. Én av fire osloborgere bor i leid bolig. Det er også store leieandeler i en del kommuner med mange studenter. Mer enn halvparten av personer mellom 20 og 29 år i studentbyer som Lillehammer, Ås, Trondheim og Tromsø leier.

De store bykommunene, og enkelte av kommunene rundt Oslo, skiller seg ut når det gjelder andels- eller aksjeeiere. I Oslo bor én av tre husholdninger i andels- eller aksjebolig. I byer som Drammen, Bergen og Trondheim gjør om lag én av fire det.

Over halvparten av lavinntektshusholdninger leier

Det er en klar sammenheng mellom inntekt og eierforhold. Blant husholdninger med årlig lavinntekt finner vi relativt liten eierandel – 31 prosent er selveiere og 11 prosent andels-/aksjeeiere. Dersom vi ser på inntektskvartiler, finner vi også at eierandelene øker med inntektsnivået. 49 prosent av husholdningene i laveste inntektskvartil eier. 94 prosent av husholdninger i høyeste inntektskvartil eier boligen sin. Dette er i all hovedsak selveiere, mens andels- og aksjeeiere utgjør en større del av eierne blant dem som tjener mindre.

Figur 3. Eierstatus, etter inntektskvartil
Figur 3. Eierstatus, etter inntektskvartil
Selveier Andels- / aksjeeier Leier
Laveste inntektskvartil 35.5 13.1 51.4
Andre inntektskvartil 61.3 17.1 21.6
Tredje inntektskvartil 73.2 15.3 11.5
Høyeste inntektskvartil 82.4 11.1 6.6

Både mottakere av økonomisk sosialhjelp og bostøtte er i en økonomisk utsatt posisjon, og relativt mange mottar begge disse stønadene. Dermed finner vi noen av de samme trekkene for disse gruppene på boligmarkedet, blant annet er eierandelene relativt små i begge grupper. Bare 32 prosent av bostøttehusholdninger og 35 prosent av sosialhjelpshusholdninger er eiere. Til sammenligning eier altså 77 prosent av alle husholdninger sin bolig. Det er rimelig å anta at mange av husholdningene med så svak økonomi at de mottar en eller begge disse stønadene har liten mulighet til å etablere seg på eiermarkedet og derfor er henvist til å leie.

I våre data har 18 prosent av alle husholdninger gjeld som er minst tre ganger så stor som den totale inntekten i husholdningen. 70 prosent av disse er selveiere, mens 19 prosent er andels-/aksjeeiere – altså større andeler enn i befolkningen totalt. Selv om vi ikke kan vite hvilken type gjeld de har, er det nærliggende å anta at en stor del er boliggjeld som er tatt opp for å kjøpe bolig. Selv om denne gruppen har en høy eierandel kan gjeldsbelastningen føre til at de er i en noe mer risikabel situasjon på boligmarkedet

 

Andel personer i leid bolig i kommunene. 2016

Klikk på pilene øverst til venstre for å se tegnforklaring. Du kan zoome i kartet og lese av verdier for hver kommune ved å klikke i kartet.

Kontakt