282835
/befolkning/statistikker/innvhold/aar
282835
Økt skepsis til innvandrere og innvandring
statistikk
2016-12-21T08:00:00.000Z
Befolkning;Innvandring og innvandrere
no
innvhold, Holdninger til innvandrere og innvandring, flyktninger, asylsøkere, arbeidsinnvandringBefolkning, Innvandrere, Innvandring og innvandrere, Befolkning
true

Holdninger til innvandrere og innvandring

Oppdatert

Neste oppdatering

Holdninger til innvandrere og til mottak av flyktninger. Prosent
200720152016
Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
Helt enig313021
Nokså enig414245
Nokså uenig8714
Helt uenig334
Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge
Helt enig323628
Nokså enig353539
Nokså uenig11812
Helt uenig766
Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet
Helt enig1179
Nokså enig231923
Nokså uenig273031
Helt uenig192723
Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?
Lettere81512
Som i dag505051
Vanskeligere392933

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Holdning til sju påstander om innvandrere. Prosent

Holdning til sju påstander om innvandrere. Prosent
2007200820092010201120122013201420152016
Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
Helt enig31332631293229323021
Nokså enig41424547454843454245
Både og161515811913101514
Nokså uenig87910108109714
Helt uenig3243334334
Vet ikke1111111121
 
Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene
Helt enig11891010811888
Nokså enig20192021252421211722
Både og21191912141414131815
Nokså uenig27323435323433333235
Helt uenig18191719161617212018
Vet ikke3324233352
 
Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge
Helt enig32333234353432363628
Nokså enig35383838393937333539
Både og14121499912121213
Nokså uenig1110101011101313812
Helt uenig7545454566
Vet ikke1213232222
 
Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet
Helt enig11121011111011979
Nokså enig23212325242324191923
Både og1918158111212101513
Nokså uenig27293333293130313031
Helt uenig19201921232322292723
Vet ikke1112121221
 
Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn
Helt enig68706766676362676658
Nokså enig22202222212324202128
Både og5543343455
Nokså uenig3445567656
Helt uenig2223334233
Vet ikke1011110111
 
Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig
Helt enig23222127252523212123
Nokså enig22242624272726252328
Både og1815138111110131512
Nokså uenig22262527232325262527
Helt uenig1514131214131613159
Vet ikke0012111221
 
Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi
Helt enig..2426252724292921
Nokså enig..4444454542413742
Både og..17991014121516
Nokså uenig..111213101211912
Helt uenig..34444355
Vet ikke..26444465

Tabell 2 
Holdninger til påstanden om at alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Prosent

Holdninger til påstanden om at alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn. Prosent
Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn
Helt enigNokså enigBåde ogNokså uenigHelt uenigVet ikke
199358178782
199453246961
199557234970
199667193650
199766205530
199876153420
199973173421
200074173320
200768225321
200870205420
200967224421
201066223531
201167213531
201263234631
201362243740
201467204621
201566215531
201658285631

Tabell 3 
Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Prosent

Holdning til flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge. Prosent
Sammenlignet med i dag, bør den bli lettere, vanskeligere eller som i dag?
LettereSom i dagVanskeligereVet ikke
2007850393
2008751384
2009741493
2010642466
2011645444
2012744435
2013747424
20141850284
20151550295
20161251335

Tabell 4 
Svar på tre spørsmål om eget forhold til innvandrere. Prosent

Svar på tre spørsmål om eget forhold til innvandrere. Prosent
2007200820092010201120122013201420152016
Ville du synes det var ubehagelig dersom du eller noen i din nærmeste familie fikk en hjemmehjelp som var innvandrer
Ja101077798877
Nei89909291929091909192
Vet ikke1112111321
 
Ville du synes det var ubehagelig dersom du fikk en innvandrer som ny nabo
Ja8666666646
Nei91949392929292929492
Vet ikke1112222221
 
Ville du synes det var ubehagelig dersom du hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer
Ja32242526252525231720
Nei64697067706969697674
Vet ikke4657566876

Tabell 5 
Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. Prosent

Kontakt med innvandrere på ulike arenaer. Prosent
2007200820092010201120122013201420152016
Alle arenaer
Ja70747575767178707872
Nei30262524232822302128
 
På jobben
Ja45485049494550465448
Nei55525051515550544652
 
Blant venner og kjente
Ja32323738363541344037
Nei68686362646559666063
 
I nabolaget
Ja24263029292831273232
Nei76747071717269736868
 
I nær familie
Ja11131412121213121511
Nei89878688888887888589
 
Annet
Ja109131614111391212
Nei90918784868987918888

Tabell 6 
Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. Prosent

Antall arenaer hvor en har kontakt med innvandrere. Prosent
2007200820092010201120122013201420152016
Ingen kontakt30262524232822302128
En arena36383333363435353431
To arenaer22232424242223202622
Tre arenaer881212111013101012
Fire arenaer3455445456
Fem arenaer1111112231

Om statistikken

Statistikken er basert på en intervjuundersøkelse. Formålet med statistikken er å kartlegge befolkningens holdninger til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Følgende instruks ble benyttet på 1990-tallet:

Ad svarkategorien ”både og” for de innledende holdningsspørsmålene: "Her finnes både enig og uenig som et skjult alternativ, dvs. at det ikke skal leses opp for IO, men brukes dersom IO ikke kan gi noe annet svar.

Innvandrere er personer med to utenlandsfødte foreldre. (For adopterte fra utlandet er det de sosiale, ikke biologiske foreldrene som teller.)

Flyktninger og asylsøkere er grupper innenfor samlebetegnelsen innvandrere. Flyktninger er personer som er innvilget politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Det kan skje enten ved at de er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges flyktningkvote (som fastsettets hvert år), eller ved at de har kommet til landet som asylsøkere og er innvilget politisk asyl eller fått opphold på humanitært grunnlag."

I 1998 ble det stilt et tilleggsspørsmål til de fire faste spørsmålene. Dette hadde følgende instruks: "Dette spørsmålet er veldig likt Innv1 - men her skiller vi mellom de som ønsker å gi opphold til flere og "like mange" flyktninger og asylsøkere som i dag. Spørsmålet er med vilje plassert langt bak de andre innvandrerspørsmålene.” Poenget med tilleggsspørsmålet var å undersøke hvordan svarene på det avvek fra svarene på spørsmålet (Innv1): ”Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag.”

I 2002 endres instruksen til dette:

Innvandrer er en person der begge foreldrene er utenlandsfødte. For adopterte fra utlandet er det de sosiale, og ikke de biologiske foreldre som teller.

Flyktninger er en gruppe innenfor samlebetegnelsen innvandrere. En flyktning er en person som er innvilget asyl. Dette kan skje på flere måter. Enten ved at personen er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges årlige flyktningkvote, eller at en person har søkt asyl og fått asyl i Norge. Personer som har blitt innvilget opphold på humanitært grunnlag dekkes også av begrepet flyktning.

Asylsøker er en person som har søkt asyl i Norge.

Vær også oppmerksomme på at begrepet flyktning i vanlig dagligtale ofte blir brukt om personer som er på flukt fra brudd på menneskerettigheter, krig, uroligheter eller miljøkatastrofer.”

I 2003 fikk første avsnitt i instruksen - etter henvendelse fra en intervjuer - følgende tilføyelse: ”I spørsmålene siktes det til innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.”

Gyldig instruks fra og med 2009 er følgende:

Begrepsavklaringer

Innvandrere i Norge er utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre som er registrert bosatt i landet. Adopterte fra utlandet regnes ikke som innvandrere. I spørsmålene siktes det til innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.

Flyktninger er en undergruppe av innvandrere som har kommet til landet av fluktgrunner og fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Noen er overført fra flyktningleirer i utlandet i henhold til avtale med FNs høykommissær for flyktninger; andre har kommet som asylsøkere.

Asylsøkere er personer som søker asyl eller opphold i landet på humanitært grunnlag. Deres søknader er fortsatt til behandling.

Arbeidsinnvandring er innvandring med arbeid som oppholdsgrunnlag. De nordiske landene har hatt felles arbeidsmarked siden 1954. Som medlem i EØS (Europeisk Økonomisk Samarbeid) skal Norge også ta imot arbeidsinnvandrere fra land innen EU/EØS/EFTA-området. I mai 2004 ble området utvidet med ti nye EU-land (Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen, Kypros og Malta), senere også Bulgaria og Romania. Adgangen til arbeidsmarkedet i Norge er ellers strengt regulert for andre lands borgere. Fagarbeidere og spesialister fra "tredjeland" kan få opphold dersom de ikke kan erstattes av arbeidskraft innen området. Som arbeidsinnvandrere regnes vanligvis også sysselsatte på korttidsopphold (under 6 måneder) som ikke er ikke registrert bosatt i landet. Før innvandringsstoppen ble innført i 1975, var det tilnærmet fri arbeidsinnvandring i Norge. De første innvandrere fra Jugoslavia, Tyrkia, Marokko, India og Pakistan var arbeidsinnvandrere.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Holdninger til innvandrere og innvandring
Emne: Befolkning

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Forskningsavdelingen, Gruppe for demografi og levekår

Regionalt nivå

Hele landet, men resultatene brytes ned på landsdelsnivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken har vært publisert årlig i oktober/november i årene 1993-2000. 1994-resultatene ble ved et unntak publisert i januar 1995. Etter et opphold i 2001 ble statistikken tatt opp igjen i 2002 og årlig publisert i november/desember.

Internasjonal rapportering

Resultatene har vært referert i SOPEMI-rapporter (Continuous Reporting System of Migration of OECD) fra Norge.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Anonymiserte mikrodata (omnibusundersøkelsene og reise- og ferieundersøkelsene, nå: reise- og samfunnsundersøkelsene) er overført til NSD.

Bakgrunn

Formål og historie

Spørsmålene ble første gang stilt i SSBs omnibusundersøkelse i juni 1993 og har siden blitt stilt årlig i omnibus for andre kvartal (unntatt i 1994 da det skjedde i tredje kvartal) til og med år 2000. I alle år, unntatt år 2000, er det publisert et Notat med en enkel analyse av resultatene.

Fra og med 2005 er holdningsspørsmålene flyttet over til tredje kvartals Reise- og ferieundersøkelse (nå: Reise- og samfunnsundersøkelse), ettersom SSB nedla sin omnibusundersøkelse samme år. I 2007 ble analysen av resultatene flyttet fra serien Notater til serien Rapporter.

Brukere og bruksområder

Det relevante fagdepartement (for tiden Justis- og beredskapsdepartementet) med ansvar for integrering av innvandrere finansierer undersøkelsen og benytter dataene som underlag for evaluering av sin politikk overfor innvandrere og innvandring med tanke på hvordan den oppfattes av befolkningen. Media har vist til dels stor interesse for resultatene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 10.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1 (frivillig)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen er den voksne befolkningen 16-79 år bosatt i Norge. Enheten er person.

Datakilder og utvalg

Datakilden er for tiden SSBs Reise- og samfunnsundersøkelsen (tidligere: Reise- og ferieundersøkelsen); i årene 1993-2004 var kilden SSBs omnibusundersøkelser.

Utvalgsstørrelsen (nettoutvalg) har fulgt utviklingen i utvalgene til de aktuelle intervjuundersøkelsene: i 1993-1994 ca. 1 800 personer, 1995-1997 ca. 1 400 personer, 1998 ca. 1 200 personer og 1999-2000 ca. 1400 personer. På 2000-tallet har utvalgsstørrelsen ligget mellom 1400 og 1100.

Datainnsamling, editering og beregninger

Omnibusundersøkelsene og Reise- og samfunnsundersøkelsene (tidligere: -ferieundersøkelsene) følger SSBs standard utvalgsplan. I tidlige Notater er det med et vedlegg som gjennomgår i detalj den aktuelle datainnsamlingen. I Notater/Rapporter fra og med år 2002 er vedlegget om datainnsamling erstattet av noen avsnitt i begynnelsen av notatet/rapporten som gjengir de viktigste opplysningene om datainnsamlingen: avgang, frafall, feltarbeidsperiode, mulige skjevheter osv. For flere detaljer vises det til dokumentasjonsnotater /-rapporter for den aktuelle intervjuundersøkelsen.

Samlet intervjutid for hele undersøkelsen (ikke bare holdningsspørsmålene) refereres i rapporten/notatet fra holdningsundersøkelsen.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Det publiseres aldri noe som gjør det mulig å identifisere den enkelte oppgavegiver (respondent).

Sammenlignbarhet over tid og sted

Spørsmål som ikke har blitt endret underveis, muliggjør sammenlikning over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Dokumentasjonsrapporter fra omnibusundersøkelsene og reise- og samfunnsundersøkelsene (tidligere: -ferieundersøkelsene) inneholder avsnitt om innsamlings- og bearbeidingsfeil. De presenterer også data om frafall og utvalgsskjevhet når det gjelder kjente parametere som kjønn, alder og landsdel.

Fra og med 2008 har denne informasjonen blitt gjengitt i datakapitlet i rapporten som presenterer resultatene fra undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring. Her vises også hvordan utdanningsnivået blant respondentene i nettoutvalget fordeler seg sammenliknet med tilsvarende fordeling i bruttoutvalget. I 2010 ble forskjellen mellom de to fordelingene så stor at det ble konstruert en vekt for å eliminere skjevheten i fordelingen av utdanning i nettoutvalget. Resultatene i 2010 og etterfølgende år har blitt presentert med denne vekten aktivert.

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB