6168
6168
En av tre sysselsatte er pendlere
statistikk
2002-12-06T10:00:00.000Z
Befolkning;Arbeid og lønn
no
fobpend, Folke- og boligtellingen. Pendling (opphørt), pendlingsstrømmer, innpendlere, utpendlere, arbeidssted, bosted, næringsfordelt pendlingFolke- og boligtellinger, Sysselsetting, Arbeid og lønn, Befolkning
true

Folke- og boligtellingen. Pendling (opphørt)2001

Denne statistikken er opphørt. Tall for pendling blir publisert i statistikken Sysselsetting, registerbasert.

Innhold

Publisert:

En av tre sysselsatte er pendlere

Om lag en av tre sysselsatte er pendlere. Oslo og de andre store byene har størst innpendling, og de fleste pendlerne kommer fra omegnskommunene. I utkantkommunene er det lite pendling.

Innpendling. 29. oktober-4. november 2001

Dette viser tall for pendling i tellingsuken (29. oktober-4. november 2001) fra Folke- og boligtellingen 2001. Publiseringen markerer starten på en ny årlig registerbasert pendlingsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Pendlere er her definert som personer som har sitt arbeidssted i en annen kommune enn der de bor.

Størst innpendling til storbyene

Oslo er uten sammenligning den kommunen som hadde størst innpendling. Nærmere 175 000 personer hadde i tellingsuken sitt arbeid i Oslo, men bodde i en annen kommune. Alle de større byene hadde stor innpendling, og det samme gjaldt en del kommuner som ligger nær de store byene, som Bærum, Asker og Skedsmo. Om vi ser på innpendlere i prosent av antall sysselsatte som arbeider i kommunene, kom Sola og Ullensaker høyest. I til sammen 17 kommuner var mer enn halvparten av dem som jobbet i kommunen innpendlere. 15 av disse er omegnskommuner til større byer og en er bykommune (Tønsberg). Den eneste kommunen som ikke ligger nær en større by, er Leikanger.

Størst utpendling fra kommuner rundt storbyene

De aller fleste kommuner som hadde stor utpendling, er omegnskommuner til større byer og særlig til Oslo. I til sammen 21 kommuner hadde mer enn to tredeler av de sysselsatte som bodde i kommunen sitt arbeid i en annen kommune. Ti av disse kommunene ligger i Akershus, og høyest andel utpendlere hadde Rælingen med 84 prosent. For kommuner med lav andel utpendling var bildet mer sammensatt. Her finner vi de største bykommunene, typiske industrikommuner som Årdal og Sunndal og kystkommuner som Båtsfjord, Værøy og Røst.

Utpendling. 29. oktober-4. november 2001

Mange større byer hadde nettoinnpendling - men ikke alle

Med nettoinnpendling mener vi at en kommune har større innpendling enn utpendling. Det var ikke mer enn 58 kommuner som hadde nettoinnpendling og klart størst var antallet i Oslo. Om vi ser på nettoinnpendling i prosent av sysselsatte som bor i kommunen, lå Ullensaker høyest. De fleste større byer hadde nettoinnpendling, men det finnes unntak. For eksempel var det i Vestfold bare Tønsberg som hadde nettoinnpendling, mens de andre bykommunene hadde nettoutpendling. De fleste omegnskommuner rundt de store byene hadde både høy utpendling og innpendling, men utpendlingen var størst. Blant kommunene med størst nettoutpendling finner vi dermed først og fremst denne typen kommuner.

De fleste pendler kort - men noen også langt

39 prosent av alle pendlere hadde sitt arbeidssted i en kommune innenfor samme økonomiske region som de bodde i. Om vi ser bort fra pendlingen mellom Oslo og Akershus, var det likevel 31 prosent av pendlerne som hadde sitt arbeid utenfor det fylket de bodde i. Flere av kommunene med høy andel pendling ut av fylket, som Hobøl, Røyken og Lunner, ligger riktignok relativt nær Oslo eller andre større byer.

Flest menn som pendler

Blant menn var 36 prosent av de sysselsatte pendlere, mens det tilsvarende tallet for kvinner var 27 prosent. Men det var store regionale forskjeller. I en del kommuner var forskjellene mellom kjønnene mye større. For sysselsatte bosatt i Samnanger var 73 prosent av mennene utpendlere, men bare 42 prosent av kvinnene. I 20 kommuner var andelen som pendler ut, større for kvinner enn for menn. Dette var stort sett kommuner med lav utpendling, med unntak av Hobøl og Gjerdrum.

Nettoinnpendling. 29. oktober-4. november 2001

Flere unge enn eldre pendler

Andelen som pendler avtar med alderen. I aldersgruppen 16-24 år var andelen 36 prosent, mens den for aldersgruppen 55-74 år var 26 prosent. Blant kommuner der andelen unge som pendlet ut var høyere enn gjennomsnittet for kommunen, finner vi hovedsakelig små utkantkommuner. I omegnskommunene til de større byene var andelen unge som pendler ut stort sett lavere enn gjennomsnittet for kommunen. Ved tolkningen av disse tallene er det viktig å ta hensyn til at studenter regnes som bosatt på den adressen de har i folkeregisteret. Dette vil ofte være forelderens hjemstedsadresse. Studenter som er borteboende og har en jobb på studiestedet, vil bli regnet som pendlere. Dette fører til at andelen som pendler blir noe høyere enn det som er reelt, og da særlig for de yngste.

Pendlere fordelt etter næring

Andelen pendlere i gruppen Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosialtjenester, undervisning m.m. var på 27 prosent, mens den tilsvarene andelen for alle sysselsatte var på 36 prosent. I alle andre næringsgrupper var pendlerne overrepresentert, mest i Oljeutvinning, industri og bergverksdrift og Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift. Fordelingen av innpendlere til en kommune etter næring gjenspeiler først og fremst næringsstrukturen i kommunen. Blant innpendlere til større byer eller omegnskommuner til disse, var det relativt mange innenfor Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift. De to kommunene med høyest andel innpendling skilte seg ut fra dette. I Sola var om lag halvparten av innpendlerne sysselsatt i Oljeutvinning, industri og bergverksdrift. I Ullensaker var det en tilsvarende andel i Transport, lager og kommunikasjon.

Om tolking av pendlingsstatistikken

Arbeidsstedets beliggenhet er bedriftens adresse, som ikke alltid er det samme som den enkeltes oppmøteplass på arbeid. Sysselsatte uten fast arbeidssted er registrert med den arbeidsstedskommunen de administrativt sorterer under. Dette gjelder særlig personer innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og transportnæringen. Grunnet svakheter i datagrunnlaget er dessuten enkelte sysselsatte kun knyttet til hovedkontorets adresse. I sum fører disse faktorene til at pendling inn mot større byer og regionale sentre blir noe overvurdert i statistikken.

For personer som mangler opplysninger om arbeidssted, er bostedskommune brukt for arbeidsstedskommune. Dette gjelder i hovedsak ansatte i Forsvaret, vernepliktige, sivilarbeidere og en del selvstendig næringsdrivende. Det samme gjelder også sjøfolk. Dette kan føre til en viss undervurdering av pendlingen for disse gruppene.

Pendling er ikke nødvendigvis det samme som daglige arbeidsreiser. Noen vil være ukependlere, andre er deltidssysselsatte eller jobber helt eller delvis hjemmefra.

Pendlere: Person som arbeider i en annen kommune enn der de bor.

Utpendlere fra en kommune: Personer som bor i kommunen og arbeider i en annen kommune.

Innpendlere til en kommune: Personer som arbeider i kommunen og bor i en annen kommune.

Nettoinnpendling i en kommune: Det er flere innpendlere enn utpendlere i kommunen.

Nettoutpendling i en kommune: Det er flere utpendlere enn innpendlere i kommunen.

Tabeller: