90304
90304
Mindre husholdninger over hele landet
statistikk
2012-12-18T10:00:00.000Z
Befolkning;Befolkning
no
fobhushold, Folke- og boligtellingen, husholdninger, husholdningstyper (for eksempel aleneboende, par med/uten barn), privathusholdninger, husstander, husholdningsstørrelse, ektepar, samboere, eierstatus, personbilFolke- og boligtellinger, Barn, familier og husholdninger, Befolkning
true

Folke- og boligtellingen, husholdninger2011

Innhold

Publisert:

Mindre husholdninger over hele landet

Tall fra folke- og boligtellingen 2011 viser at det på tellingsdagen 19. november var 2 224 000 privathusholdninger i Norge. Av disse var hele 40 prosent enpersonhusholdninger, og denne andelen er økende. Andelen husholdninger med barn har gått ned. Utviklingen går altså i retning av mindre husholdninger.

For første gang blir husholdingstallene i en folketelling basert kun på registeropplysninger, det vil si uten at det hentes inn opplysninger ved hjelp av spørreskjema. Som i tidligere tellinger er det begrepet bohusholdning som er lagt til grunn. I prinsippet betyr dette at alle personer som er registrert bosatt på samme adresse skal regnes for å tilhøre samme husholdning. Grunnet feil og mangler i datagrunnlaget har det imidlertid vært nødvendig å gjøre visse tilpasninger. Se faktaboks og Om statistikken . Også personer som ikke er i familie, kan inngå i samme bohusholdning, men 94 prosent av alle husholdninger består likevel av kun én familie.

Flere enpersonhusholdninger og færre husholdninger med barn

I 2011 bestod 880 000 husholdninger av én person. Andelen enpersonhusholdninger har økt fra i underkant av 30 prosent i 1980 til om lag 40 prosent i 2011. I 2011 bodde dermed 18 prosent av alle nordmenn alene.

Andelen husholdninger med barn har gått ned. I 1980 inneholdt mer enn hver tredje husholdning barn under 18 år, men i 2011 gjaldt dette bare i overkant av hver fjerde husholdning. Det er særlig andelen par med barn som har gått ned, mens andelen av husholdningene som består av mor eller far med barn, har økt noe i perioden. Også andelen husholdninger med voksne barn har gått noe ned siden 1980, men nedgangen her er betydelig mindre.

Flest aleneboende i indre Oslo og i utkantene

Den klart største andelen enpersonhusholdninger finner vi i Oslo, med 52 prosent. Det betyr at i 2011 bodde 28 prosent av innbyggerne i hovedstaden alene. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom bydelene. I indre by var andelen enpersonhusholdninger i 2011 over 60 prosent, mens det i Søndre Nordstrand kun var hver tredje husholdninger som bestod av én person. Av de øvrige 13 kommunene som hadde en andel enpersonhusholdninger på over 45 prosent, ligger 11 i Nord-Norge, og derav 8 i Finnmark. Blant kommuner med lav andel aleneboende er det relativt mange som ligger innenfor omlandet til de største byene.

Det er blant de eldste og de yngste vi finner flest aleneboende. I de mest sentrale strøkene er det mange yngre blant de som bor alene. I utkantstrøk er det særlig den høye andelen eldre innbyggere som fører til at mange av husholdningene kun består av én person.

Husholdningene blir stadig mindre

Antall husholdninger er mer enn fordoblet siden folketellingen i 1960, mens folketallet i samme periode har økt med i underkant av 40 prosent. I 1960 bodde det i gjennomsnitt 3,3 personer i hver husholdning, og tallet har siden gått ned for hvert tiår, til 2,2 i 2011. Forskjellene mellom fylkene har også blitt mindre over tid. I 1960 hadde Finnmark de største husholdningene med 4,0 personer per husholdning. Lavest lå Oslo med et gjennomsnitt på 2,7 personer. I 2011 var det bare Oslo som skilte seg ut med 1,9 personer per husholdning. I alle andre fylker var gjennomsnittsstørrelsen mellom 2,2 og 2,4 personer.

Personer per privathusholdning i utvalgte fylker og hele landet. 1960-2011

Tre av fire husholdninger eier boligen

I 2011 var det 77 prosent av husholdningene som eide boligen de bodde i, noe som er om lag det samme som ved folke- og boligtellingen i 2001. Drøyt 62 prosent var selveiere, mens i underkant av 15 prosent eide boligen gjennom borettslag eller aksjeselskap. Eierandelen var størst blant de mest etablerte husholdningene, det vil si par med store barn og familier med voksne barn. I begge disse gruppene var det over 90 prosent av husholdningene som eide boligen. Klart lavest andel eiere finner vi blant enslige foreldre med små barn, hvor kun 46 prosent eide egen bolig. Også blant aleneboende var andelen eiere lav, med 62 prosent. Det er dessuten i sistnevnte gruppe det var størst andel som eide boligen gjennom borettslag eller aksjeselskap. Blant aleneboende var det bare 43 prosent av husholdningene som var selveiere.

Færrest eiere i Oslo

Blant fylkene er det Oslo som hadde lavest andel husholdninger som eide boligen, med 69 prosent. Det er særlig andelen selveiere som var lav i Oslo. Her bodde om lag en tredjedel av husholdningene i en leilighet som de eide gjennom et borettslag eller aksjeselskap. Det er nesten like stor andel som var selveiere. Lavest andel eiere gjennom borettslag finner vi i Aust-Agder, med knappe 4 prosent.

I Oslo er det særlig i indre by at andelen som eide boligen var lav. I ytre by var det flere som eide boligen, og dette gjelder både i østlige og vestlige bydeler. Ser vi imidlertid på andelen selveiere var det stor forskjell på øst og vest. I bydelene Alna og Grorud var det over 60 prosent av husholdningene som eide boligen gjennom et borettslag eller aksjeselskap. I de fleste vestlige bydelene var denne andelen under 20 prosent.

I Bergen var mønsteret mye det samme som i Oslo. Andelen husholdninger som eide boligen var klart lavest i bydel Bergenhus. I Stavanger og Trondheim var det mindre forskjell mellom bydelene.

Tallene viser en klar sammenheng mellom husholdningstype og eierstatus. Sentralt i de store byene er det mange små husholdninger, og det er også her andelen som leier boligene er størst.

Andel privathusholdninger som eier boligen. 2011. Prosent

Privathusholdninger, etter eierstatus og bydeler i Oslo. 2011

Færrest aleneboende som disponerer bil

Tall fra folke- og boligtellingen 2011 viser at 72 prosent av privathusholdningene disponerte personbil. Tallene er basert på registeropplysninger, og er noe lavere enn tilsvarende tall fra intervjuundersøkelser, se faktaboks nedenfor. Ved tellingen i 2001 var det 70 prosent av husholdningene som disponerte bil.

Blant husholdninger som består av én person var det under halvparten som disponerte bil, mens andelen for flerpersonhusholdninger var nærmere 90 prosent. Dette må ses i sammenheng med husholdningenes aldersfordeling. Andelen som disponerte bil var høyest for husholdninger der eldste person var 45-69 år, med 84 prosent. Klart lavest var andelen for husholdninger der eldste person var under 25 år, med 26 prosent. Andelen var også under gjennomsnittet i husholdninger der eldste person var 70 år eller mer, 61 prosent. Det er verdt å legge merke til at andelen for de eldste har økt betydelig siden 2001, da den var 48 prosent. Dagens eldre disponerer i større grad bil enn det den tilsvarende aldersgruppen gjorde for ti år siden.

Mange i Oslo som ikke har bil

I Oslo disponerte bare 49 prosent av husholdningene bil i 2011, en klart lavere andel enn i de andre fylkene. Dette skyldes delvis at andelen enpersonhusholdninger er høy i hovedstaden, men både for en- og flerpersonhusholdninger var andelen betydelig lavere enn ellers i landet. Ikke overraskende var andelen som disponerte bil særlig lav i indre by. Imidlertid var andelen under landsgjennomsnittet i alle Oslos bydeler. Blant fylkene ellers var andelen som disponerer bil lavest i Hordaland, med 70 prosent, og Sør-Trøndelag, 72 prosent. Her var det Bergen, med 63 prosent, og Trondheim, 66 prosent, som trakk gjennomsnittet ned. Vi ser den samme tendensen i de fleste fylker: Kommuner med større byer og tettsteder har lavere andel husholdninger med bil enn de øvrige kommunene.

Andelen husholdninger med bil var også relativt lav i Finnmark. Her var det særlig kystkommunene som hadde lave andeler. Det samme går igjen også andre steder langs kysten. Øykommuner som Træna, Utsira og Røst hadde lave andeler husholdninger med bil. Dette henger trolig sammen med at nytten av å disponere bil er mindre i kommuner uten fastlandsforbindelse.

Husholdninger i folke- og boligtellingen 2011

Som i den årlige husholdningsstatistikken, er det grunnleggende prinsippet i folke- og boligtellingen 2011 å danne husholdninger ved å bruke folkeregisterets opplysninger om hvem som har samme boligadresse. Grunnet visse feil og mangler i datagrunnlaget har det imidlertid vært nødvendig å utvikle en metode der også annen informasjon utnyttes. Se Om statistikken, avsnitt 3.5. I metoden er det lagt vekt på at husholdningstallene i 2011 skal være mest mulig sammenliknbare med tall fra tidligere tellinger , men ved tolkning av endringstall kan det likevel være nyttig å ta hensyn til denne forskjellen i datagrunnlag og metode. Mer informasjon i Samordnet statistikk for husholdninger og boliger

Sammenliknet med den årlige husholdningsstatistikken for 2011 er det gjort visse justeringer i datagrunnlaget. Andelen personer som ikke inngår i privathusholdninger er noe høyere i folke- og boligtellingen enn i statistikken per 1. januar 2011. Se Om statistikken, avsnitt 6.2. Bortsett fra dette er sammenliknbarheten god. Husholdingsstatistikken for 2012 vil være basert på samme type datagrunnlag som folketellingen.

Inntektsstatistikk for husholdninger benytter i utgangspunktet samme datagrunnlag som folke- og boligtellingen, men her blir blant annet ugifte studenter, som er registrert bosatt hos foreldrene, regnet som bosatte i studiekommunen dersom avstanden fra foreldrehjemmet til studiestedet er lang. Sammen med enkelte andre justeringer, hovedsakelig for bosatte på institusjoner, fører dette til at antall privathusholdninger blir om lag 4 prosent høyere i inntektsstatistikken enn i folke- og boligtellingen. Inntektsstatistikken viser flere aleneboende og par uten barn, og færre enfamiliehusholdninger med voksne barn, enn folketellingen. Se også Om statistikken, avsnitt 6.2.

I intervjuundersøkelser er det respondenten selv som oppgir sitt bosted, og det er normalt kosthusholdninger som nyttes. Erfaringsmessig vil statistikk som er basert på registerdata i gjennomsnitt gi noe større husholdninger, færre aleneboende og færre samboerpar enn statistikk som er basert på intervjuundersøkelser.

Husholdninger som disponerer bil

Tallene i folke- og boligtellingen 2011 er, som i tellingen i 2001, basert på registre. Alle biler som eies av (er registrert på) husholdningsmedlemmer inngår. Det samme gjør biler som er leaset av privatpersoner. Personer som beskattes for verdi av fordel av privat disponering av arbeidsgivers bil, regnes å ha en bil i tillegg.

Folke- og boligtellingen 2011 viser at 72 prosent av alle husholdninger disponerer privatbil, mens andre undersøkelser basert på intervjuer viser at andelen ligger på drøyt 80 prosent. Forskjellen mellom undersøkelsene er større for Oslo enn for landet som helhet.

Dette kan tyde på at datagrunnlaget som brukes i folketellingen ikke fanger opp alle former for disponering av personbil i husholdningene, og at nivåtallene som publiseres derfor er noe for lave sammenliknet med andre undersøkelser. SSB har likevel valgt å publisere tallene, da de kan gi interessant informasjon om regionale variasjoner i bilhold. Mer informasjon i Om statistikken , avsnitt 6.2.

 

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB