86529
/befolkning/statistikker/fobhoved/hvert-10-aar
86529
Hvor bor egentlig studentene?
statistikk
2012-06-21T10:00:00.000Z
Befolkning
no
fobhoved, Folke- og boligtellingen, hovedtall, folkemengde, bosted, bostedsstrøk, tettbygd strøk, spredtbygd strøk.Folke- og boligtellinger, Befolkning
true

Folke- og boligtellingen, hovedtall2011

Innhold

Publisert:

Hvor bor egentlig studentene?

Tall fra folke- og boligtellingen 2011 viser at det 19. november var bosatt 4 979 955 personer i Norge. Folketall for hele landet og for den enkelte kommune framkommer ved opptellinger i folkeregisteret. Men dersom vi tar hensyn til hvor studenter faktisk oppholder seg, får vi litt andre folketall i kommunene.

Nye tall fra folke- og boligtellingen viser at om lag 56 000 studenter har sitt daglige opphold i en annen kommune enn den de er registrert bosatt i. Studentenes bostedsadresse på studiestedet kalles deres faktiske adresse .

Faktisk adresse gir enkelte kommuner høyere folketall

Når vi tar hensyn til studentenes faktiske adresse vil i alt 20 kommuner få et høyere folketall enn når vi bruker registrert adresse . Ikke uventet er forskjellen størst i store studentkommuner. Trondheim får en økning i folketallet på 12 500, Oslo, 9 200, og Bergen, 8 100. Også i Tromsø, Kristiansand og Lillehammer er forskjellen på mer enn 1 000 personer. Sett i forhold til folketallet i kommunene, er forskjellen størst i Bø i Telemark og i Sogndal. I disse kommunene er folketallet regnet etter faktisk bosted om lag 10 prosent høyere enn etter registrert bosted. Også for Volda og Trondheim er forskjellen mer enn 7 prosent.

De fleste kommuner får lavere folketall

De aller fleste kommuner får et lavere folketall om vi baserer oss på faktisk adresse for studenter. For mer enn 300 kommuner er forskjellen riktignok på under 2 prosent, og ingen kommune har mer enn 4 prosents forskjell. Kommunene med størst forskjell i folketall er typisk mindre sentrale kommuner som ikke ligger i nærheten av en institusjon for høyere utdanning.

Størst forskjeller blant de unge

De fleste studenter er i alderen 19 til 34 år. Naturlig nok vil de relative forskjellene for denne aldersgruppen derfor bli mye større enn for hele befolkningen sett under ett. I kommunene Sogndal og Bø i Telemark blir folketallet i aldersgruppen 19 til 34 år drøyt 40 prosent høyere når vi regner studenter etter faktisk adresse. Også i Volda, Trondheim, Lillehammer, Ås, Nesna og Åmot er forskjellene på mer enn 15 prosent. Dette gir selvsagt også utslag for kommuner der forskjellene er negative. I 22 kommuner blir folketallet i aldersgruppen 19 til 34 år mer enn 15 prosent lavere når vi regner etter faktisk adresse. I ytterligere 115 kommuner er forskjellen på 10 prosent eller mer.

Flere faktorer påvirker forskjellene

Det kan kanskje være overraskende at forskjellene mellom folketall etter faktisk adresse og registrert adresse ikke er større i byer med universiteter og høyskoler. I Oslo er det for eksempel om lag 70 000 studenter. Imidlertid er mange av disse selvsagt registrert bosatt i Oslo. Det er også fullt mulig å studere i Oslo og være bosatt i en av nabokommunene. Tallet på studenter som har faktisk adresse i Oslo, men som er registrert bosatt i en annen kommune, er om lag 11 600. Dessuten er det nærmere 2 500 studenter registrert bosatt i Oslo som har faktisk adresse i en annen kommune. Nettoforskjellen blir dermed ikke mer enn drøyt 9 000.

Dette er også forklaringen på at mange kommuner som har relativt mange studieplasser, likevel får et lavere folketall når det regnes etter faktisk adresse. Halden er et eksempel på det. Riktignok er det om lag 220 studenter med faktisk adresse i Halden som er registrert bosatt i andre kommuner, men det er også 240 studenter som er i motsatt situasjon. Dermed får Halden en liten ”nedgang” i folketallet når det regnes ut fra faktisk bosted i stedet for registrert bosted. Nedgangen i denne typen kommuner er likevel jevnt over klart mindre enn i kommuner som ikke har institusjoner for høyere utdanning.

Folketellingene viser utviklingen over lang tid

Folke- og boligtellingene i Norge har en lang historie, og går helt tilbake til 1769. Dette gir mange muligheter for analyser, for eksempel av befolkningsutviklingen i ulike deler av landet. I folketellingene publiseres beregninger som viser folkemengden ved alle tidligere tellinger etter dagens kommuneinndeling. Det er da mulig å vise befolkningsutviklingen det siste århundret, fra 1910 til 2011, og sammenlikne det med århundret før, 1801 til 1910.

Folkemengde i kommunene. Endring 1910-2011. Prosent

Folkemengde i kommunene. Endring 1801-1910. Prosent

I perioden 1801 til 1910 økte folketallet i Norge med om lag 1,5 millioner, fra 0,9 millioner til 2,4 millioner. Fordelt på fylker var veksten klart størst i Oslo. Ellers var den relative veksten størst i Finnmark og Troms. Av de 30 kommunene som hadde størst vekst i denne perioden, finner vi hele 15 i de to nordligste fylkene. Minst relativ vekst var det i Sogn og Fjordane og i Oppland, men også i disse fylkene ble folketallet nesten doblet.

Ved folketellingen i 2011 bodde det nesten 5 millioner mennesker i Norge. Det er godt og vel en fordobling fra 1910. Størst har veksten vært i sentrale kommuner. Av de 30 kommunene med størst vekst det siste århundret ligger hele 13 i nærheten av Oslo. Ytterligere 12 ligger i nærheten av Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. I den andre enden av skalaen hadde hele 136 kommuner lavere folketall i 2011 enn i 1901. Av disse finner vi så mange som 44 i Nord-Norge, og blant disse mange kommuner som hadde stor vekst i perioden 1801 til 1910.

En sammenlikning av folketallet i kommunene, med rundt 100 års mellomrom, gir oss langt fra hele bildet av utviklingen. For å følge befolkningsutviklingen i den enkelte kommune er det nødvendig å se på tall fra alle folketellingene. Disse tallene er tilgjengelig i Statistikkbanken .

Folkemengde ved folketellingene i 2001 og 2011, etter alder

På ti år kan mye endre seg

Fra forrige folketelling i 2001 har Norges befolkning økt med om lag 460 000 personer, noe som tilsvarer 10 prosent. Forskjellene i utvikling mellom ulike aldersgrupper er imidlertid stor. Økningen har vært markant størst for aldersgruppen 60 til 69 år, fra 355 000 personer i 2001 til 534 000 personer i 2011. Dette gir en økning på drøyt 50 prosent. I 2011 utgjorde personer i 60-årene 10,7 prosent av befolkningen, mot 7,9 prosent i 2001.

For å finne forklaringer på denne endringen må vi se på tall fra tidligere år. Personer som var i 60-årene i 2011 er født i perioden 1942 til 1951 da fødselskullene var store. De som var i denne aldersgruppen i 2001 var født i en periode med små fødselskull. I alt ble det født drøyt 180 000 færre barn i perioden 1932 til 1941 enn i den påfølgende tiårsperioden. Dette er hovedforklaringen på at aldergruppen 60-69 år har vokst så mye fra 2001 til 2011.

Folke- og boligtellingen 2011

Dette er den første publiseringen fra folke- og boligtellingen 2011. Høsten 2012 og våren 2013 vil det bli publisert statistikk for husholdninger og familier, boliger, aktivitetsstatus, sysselsetting og utdanning, pendling og inntekt. Publiseringsdatoer vil bli lagt ut på tellingens informasjonsside og i Statistikkalenderen.

Registrert og faktisk bostedsadresse

I folke- og boligtellingen 2011 (FoB2011), som i den løpende befolkningsstatistikken, er det bostedsadressen i folkeregisteret som danner grunnlaget for statistikk over folkemengden i kommuner og fylker. Det er likevel en forskjell mellom folketellingen og den årlige statistikken. I FoB2011 brukes adressen på Svalbard for personer som ifølge Befolkningsregisteret for Svalbard er bosatt der. Dette kaller vi registrert bostedsadresse .

I folkeregisteret er bostedsadressen stedet der den enkelte person har sin overveiende døgnhvile. For ugifte studenter er det imidlertid frivillig å melde flytting fra hjemstedet selv om man reelt sett har et bosted på studiestedet. I FoB2011 har vi derfor utnyttet andre datakilder til å finne bostedsadresser på studiestedet for studenter som er registrert bosatt på samme adresse som minst en av sine foreldre. Bostedsadressen kaller vi faktisk adresse for studentene. For alle andre er faktisk adresse det samme som registrert adresse. Dette gjelder også personer som studerer i utlandet.

Historiske befolkningstall for kommuner

Kommuneinndelingen i Norge har endret seg mye fra første folketelling og fram til i dag. Når det skal lages sammenliknbare kommunetall over tid er det derfor nødvendig å gjøre beregninger for tidligere år. Slike beregninger er gjort av Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD), og tallene i FoB2011 er hentet fra NSDs kommunedatabase. Grunnlaget for beregningene kan være mangelfullt, særlig for eldre tellinger, og de beregnede tallene er i slike tilfeller noe usikre.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB