Samfunnsspeilet, 2012/3

Befolkningsutvikling

Slik beregnet vi når Norge ville passere 5 millioner

Da folketallet passerte 5 millioner i mars i år, fikk det stor offentlig oppmerksomhet. 
Datoen ble anslått og publisert av Statistisk sentralbyrå en måned før, men det knyttet seg stor usikkerhet til om passeringen ville skje på den annonserte dagen. Mediene var opptatt av hvem nummer 5 millioner ville bli, når neste million ville passeres, og årsak­ene til og konsekvensene av den raske befolkningsveksten.

Figur 1. Norges folkemengde 1750-2012 og antall år mellom passeringen av hver million

Figur 1. Norges folkemengde 1750-2012 og antall år mellom passeringen av hver million

Norges folkemengde ble tidligere funnet i folketellinger, som har vært holdt om lag hvert tiende år de to siste århundrene. Siden 1964 er folketallet funnet ved opptelling av hvor mange personer som er registrert i Det sentrale folkeregister (DSF) som bosatt. Tallet omfatter ikke dem som er på kortvarige opphold i Norge (under seks måneder), asylsøkere som venter på at søknaden skal avgjøres, turister eller personer som er her ulovlig.

Forrige gang vi rundet en hel million var i 1975. Statistisk sentralbyrå (SSB) var lite opptatt av dette, og passeringen fikk ganske beskjeden mediedekning. I VG 10. februar 1975 var det bilde av en baby født 4. februar, som ble antatt å være nummer 4 millioner. I ettertid har det imidlertid vist seg at 4 millioner først ble passert 16. februar, fordi befolkningsveksten ble mindre i 1975 enn året før på grunn av sterkt fallende fødselsrate.

Hva viste befolkningsframskrivningene?

Befolkningsframskrivninger laget av SSB på 1970-tallet viste at folketallet kunne kulminere på 4,7 millioner rundt 2050 og deretter avta (Brunborg 1974). I de offisielle framskrivningene fra den tiden kom folketallet lenge ikke opp i 5 millioner i det hele tatt (blant annet fordi framskrivningshorisonten var mye kortere enn i dag). Det var først i 1990-framskrivningen at folketallet kom over 5 millioner (i 2021), og det var i et høyalternativ som ble vurdert til å være lite realistisk.

Befolkningsframskrivningen fra 1999 viste at 5 millioner ville bli passert i 2025, ifølge hovedalternativet (se tekstboks om begrepene). Men en kraftig økning i innvandringen, særlig siden 2004, da grensene ble åpnet for arbeidsinnvandring fra nye EU-land, bidro til rekordhøy befolkningsvekst, som vist i figur 1. Fra og med 2008 har framskrivningene indikert at Norge ville passere 5 millioner mennesker allerede i 2012.

Om begreper

Befolkningsframskrivning er en beregning av en mulig framtidig befolknings størrelse og sammensetning, vanligvis med hensyn til kjønn, alder og bosted (kommune). Dette gjøres ved å anvende sannsynligheter for dødsfall, inn- og utvandringer og fødsler etter kjønn og alder.

For å ta hensyn til usikkerheten om utviklingen framover lager vi flere forskjellige beregninger, med alternative forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og innvandring.

Det sentrale folkeregisteret ble etablert av SSB i 1964 på grunnlag av Folke- og boligtelingen 1960. I 1991 ble det overført til Skattedirektoratet. Folkeregisteret mottar daglig elektroniske meldinger om fødsler, dødsfall, inn- og utflyttinger med mer fra de lokale folkeregistrene i landet. Disse meldingene blir hver kveld overført til SSB på Kongsvinger, som legger meldingen inn i vår statistikkversjon av folkeregisteret.

Stor medieinteresse

I løpet av 2011 kom det stadig flere henvendelser til SSB fra aviser og andre medier om når Norges folketall vil passere 5 millioner. Svaret var lenge at dette ville skje i mars-april 2012, men anslagene var usikre. For eksempel tydet den uvanlig store befolkningsveksten i tredje kvartal 2011 (som vist i figur 3) på at passeringen kunne skje allerede i slutten av februar.

I november i fjor ble det nedsatt en liten gruppe som skulle følge med på utviklingen og planlegge publiseringen. Det ble tidlig klart at den store interessen ville gjøre det nødvendig å anslå og publisere datoen for passeringen av 5 millioner i god tid før selve passeringen ville finne sted, da mediene trengte tid til å forberede hvordan de skulle håndtere dette. Vi måtte blant annet ta stilling til spørsmål som:

  • Hvordan bør vi anslå datoen for passering av 5 millioner?
  • Hvor sikkert er anslaget?
  • Når bør datoen kunngjøres?

Hvordan kartla vi utviklingen?

For å kunne følge godt med på befolkningsutviklingen begynte vi på nyåret å telle opp antall personer som er registrert som bosatt i Norge i folkeregisteret, hver virkedag, det vil si fem ganger per uke (se tekstboks). Opptellingen gikk raskt - den tok bare noen minutter hver gang.

Figur 2. Fordeling av antall dager mellom når en hendelse skjedde, og når den ble registrert.1 Prosent

Figur 2. Fordeling av antall dager mellom når en hendelse skjedde, og når den ble registrert.1 Prosent

Folkeregisteret inneholder i dag opplysninger om 7,7 millioner personer, inkludert 2,1 millioner døde og 0,5 millioner utvandrede, det vil si alle som har fått fødselsnummer siden opprettelsen av registeret i 1964. Dessuten er det 1,3 millioner personer som er tildelt et såkalt D-nummer fordi de har en viss tilknytning til Norge, men ikke regnes som bosatt. Det vil si at de er registrert i folkeregisteret fordi de har eiendom eller annen formue i Norge, er på korttidsarbeid, ikke hadde intensjon om å bo her lenger enn seks måneder, eller ikke har bodd her i det hele tatt. Asylsøkere som venter på behandling av søknad, får vanligvis ikke D-nummer, men de kan få det hvis de trenger bankkonto eller lignende.

Det er imidlertid et problem for statistikere at det tar en viss tid fra en hendelse, for eksempel en fødsel, finner sted til den blir registrert i folkeregisteret. Dette skjer vanligvis raskest for fødsler, nesten like raskt for dødsfall og innvandringer, men tar ofte lang tid for utvandringer (se figur 2).

De fleste fødsler og dødsfall blir registrert av helsepersonell, og innvandringer av ikke-nordiske statsborgere blir først registrert av politiet. UDI registrerer de som har fått oppholdstillatelse, og det tar vanligvis litt tid før de kommer inn i folkeregisteret.

Utvandringer er altså hovedutfordringen ved en detaljert overvåking av befolkningsutviklingen. Dette skyldes at kravet om registrering av flytting til utlandet ofte ikke ikke blir overholdt. Personer som flytter fra landet, har som regel ikke noe insentiv for å registrere flyttingen, og det er heller ingen sanksjoner hvis de ikke gjør det. Mange uregistrerte utvandringer blir imidlertid fanget opp etter en viss tid, blant annet ved retur av selvangivelser.

Selv for de utvandringer som blir meldt til folkeregisteret av utflytterne selv, er datoen for dette ofte omtrentlig og avviker fra den faktiske flyttedatoen. Flyttinger mellom de nordiske land blir imidlertid ganske raskt og nøyaktig registrert, da informasjon om slike flyttinger utveksles mellom til- og fraflyttingslandet.

SSB sendte i 2011 ut spørreskjema til 215 000 personer med utenlandsk bakgrunn. Skjemaet hadde spørsmål om utdanning fra utlandet og ble sendt til alle i aldersgruppen 20 år og over, som var registrert med ukjent utdanning i SSBs register over befolkningens høyeste utdanning. Om lag 22 000 av disse kom i retur fra posten, de fleste trolig fordi adressaten hadde flyttet eller utvandret. Slike returer kan være med på å danne grunnlag for at folkeregisteret registrerer en del utvandringer i ettertid, etter nærmere undersøkelser. Dette kan skje flere år etter utflyttingen. For de utvandringer som ble registrert i 2011, ble den eldste antatt å ha skjedd helt tilbake til 1987.

En måneds «etterslep»

SSB setter strek for meldinger fra folkeregistret én måned etter utløpet av den perioden vi ser på, vanligvis ett kvartal eller ett kalenderår. Det gjør også de andre nordiske statistikkbyråene. Etter én måned telles altså folkemengden opp. Det er dette folketallet som publiseres, for eksempel for 1. januar eller 1. april 2012. De meldingene som kommer inn deretter, blir overført og registrert for neste periode. Disse blir imidlertid stort sett oppveid av meldinger som ikke rakk å komme med for tidligere perioder, da ingen meldinger blir «kassert». Men i perioder med store endringer, for eksempel ved økende innvandring, vil antall registrerte hendelser kunne bli for lavt (eller for høyt).

Figur 2 viser et eksempel på hvor raskt registreringen skjer. For de hendelser som ble registrert i perioden 1. september 2011-18. januar 2012, ble 99,3 prosent av fødslene, 96,8 prosent av dødsfallene, 95,5 prosent av innvandringene og 73,1 prosent av utvandringene registrert innen 31 dager etter den oppgitte datoen for når hendelsen fant sted. Hendelser som økte folketallet, ble altså registrert raskere enn de som reduserte det.

Forsinkelsen i meldingsgangen gjør at det som regel er en viss forskjell mellom det folketallet som blir opptelt på en bestemt dag, og det folketallet vi finner ved å telle opp for den samme dagen én måned etter. Denne forskjellen, som kalles «etterslep», er imidlertid ikke konstant. Den har variert fra om lag 3 500 til -100 de siste to årene. Dette kompliserer beregningen av den eksakte datoen for når folkemengden passerer et gitt nivå, i dette tilfelle 5 millioner.

Datoen ble beregnet …

Den hyppige opptellingen ga oss en rekke observasjoner av folketallet for de siste årene: månedlige siden 1. januar 2005 og nesten daglige siden 1. januar 2012. Det var likevel ikke opplagt hvordan disse observasjonene skulle brukes for å forutsi datoen for passeringen av 5 millioner:

  • Hvilken metode skulle vi bruke? Skjønn, grafikk eller matematiske formler (økonometri)?
  • Hvor lang tidsserie skulle vi bruke? Dersom vi brukte alle tilgjengelige data siden 2005 eller lenger tilbake, ville «gamle» data få for stor vekt. Dersom vi bare brukte data for 2012, ville tilfeldigheter i befolkningsutviklingen de siste ukene kunne få for stor vekt.
  • Det omtalte etterslepet for 1. januar 2012 ble etter hvert kjent. Men hva skulle vi anta om etterslepet for andre datoer?

Vi valgte å bruke såkalt lineær regresjonsanalyse, som antar at utviklingen i folketallet følger en rett linje for den perioden vi ser på. Dette gir en god beskrivelse av utviklingen for en såpass kort periode som noen få måneder, blant annet betyr sesongvariasjoner i fødsler lite. Metoden beregner altså hvilken rett linje som best beskriver utviklingen, slik at summen av avvikene fra den rette linja blir minst mulig (på fagspråket kalt minste kvadraters metode).

Vi forsøkte også ikke-rette kurver (som andre- og tredjegradspolynomer), men de ga lite realistiske resultater. Vi estimerte altså koeffisientene i en lineær regresjonsmodell og beregnet hvilken dag den rette linja ville krysse 
5 millioner.

Siden det ikke var opplagt hvilken observasjonsperiode som ville være den optimale, gjorde vi den statistiske analysen for tre observasjonssett:

  • Månedlige observasjoner siden 1. januar 2011 samt den siste daglige observasjonen for 2012.
  • Månedlige observasjoner siden 1. januar 2011 samt alle daglige observasjoner for 2012. Bare observasjoner for 2012.

For tidsserien var det «riktige» folketallet, det vil si opptelt én måned etter (med «etterslep»), kjent for den første dagen i hvert kvartal for 2011 og tidligere år. Men for ferske observasjoner var dette naturlig nok ikke kjent. Dersom vi skulle bruke de daglige observasjonene av folketallet til å anslå når det ville passere 5 millioner, måtte vi anta noe om etterslepet for å kunne beregne det «faktiske» folketallet for hver dag. Anslaget for etterslepet ble lagt til det tallet som ble funnet ved den daglige opptellingen. Etter at etterslepet for 1. januar 2012 (1 184) ble kjent den 1. februar, gikk vi over til å anta et etterslep på 1 200.

Beregningen av datoen for passering av 5 millioner ble gjort hver gang det kom en ny opptelling av folkemengden, det vil si hver virkedag. De ulike observasjonsperiodene ga nesten de samme anslagene for passeringsdagen. Forskjellen mellom tidligste og seineste anslag var 11 dager på det meste og vanligvis om lag én uke. Jo nærmere vi kom 5 millioner, jo mindre ble forskjellen.

Figur 3. Folketall og beregnet trend per 14. februar 2012. Månedlige observa­sjoner for 2011 og daglige observasjoner for 2012

Figur 3. Folketall og beregnet trend per 14. februar 2012. Månedlige observa­sjoner for 2011 og daglige observasjoner for 2012

… og offentliggjort fire uker før

Vi kom fram til at den anslåtte datoen for passeringen av 5 millioner burde publiseres minst tre uker før det sannsynligvis ville skje. Den 27. januar ble det kunngjort på SSBs nettsider at den antatte datoen ville bli publisert den 15. februar, se SSB (2012) .

Den 14. februar beregnet vi passeringsdatoen med de observasjonene vi da hadde. Anslagene ble basert på de tre observasjonssettene som er nevnt ovenfor og resulterte i henholdsvis 12., 19. og 18. mars. Vi valgte anslaget på 19. mars for å balansere hensynet til ferske og gamle observasjoner, som diskutert ovenfor.

Figur 3 viser de observasjonene dette anslaget ble basert på, og den rette linja som da ble beregnet. I figuren krysser denne linja 5 000 000 den 19. mars. Den 15. februar ble det annonsert at «Mandag 19. mars 2012 runder Norge 5 millioner innbyggere», se SSB (2012) .

Det var imidlertid ett scenario vi var engstelige for, nemlig at befolkningsstatistikken for 1. kvartal, som skulle offentliggjøres 20. mai, ville vise at folketallet 1. april var under 5 millioner. Dette kunne ikke utelukkes. Det ble derfor gjort en statistisk analyse av tidsrekken med data for folketallet og hvor mange dager som trengtes for å få en vekst på 6 459 personer, som var det som gjensto på 5 millioner den 14. februar. Analysen viste at det var 85 prosent sikkert at Norge ville få 5 millioner innbyggere innen utgangen av mars.

Hvem er med, og hvem er ikke med?

Folkeregisteret gir ikke noe eksakt bilde av hvor mange som egentlig oppholder seg i Norge. Ikke alle som er her mer eller mindre permanent, skal være med i registeret. Som tidligere nevnt gjelder dette blant annet personer på kortvarige opphold (under seks måneder) og asylsøkere. På den annen side er det en del personer som har utvandret uten at dette er blitt registrert, og som derfor står feilaktig oppført i folkeregisteret som bosatt. Vi har ikke nøyaktige tall for disse faktorene, som trekker i hver sin retning og opphever hverandre til en viss grad, men vi vet ikke med hvor mye.

Den 1. mars i år var det 15 900 personer som oppholdt seg i asylmottak (opplysninger fra UDI). Av disse hadde 2 500 fått oppholdstillatelse (og var alle­rede eller skulle registreres i folkeregisteret), 3 300 ventet på vedtak, 3 800 hadde ikke-endelig vedtak, 5 000 pliktet å reise fra landet (ulovlig opphold), og det var 1 300 andre. Minst 13 400 oppholdt seg altså på asylmottak uten å være registrert i folkeregisteret. Av disse hadde 10 700 vært her mer enn seks måneder.

Zhang (2008) har estimert at 18 000 personer oppholdt seg ulovlig i Norge ved inngangen til 2006, men med en stor usikkerhet (nedre grense 10 500 og øvre grense 31 900 i et 95 prosent konfidensintervall), og med stor sannsynlighet for at tallet siden har vært både høyere og lavere.

Konklusjonen er at det er en del personer som oppholder seg i Norge uten å være registrert som bosatt (blant annet asylsøkere og personer på korttidsarbeid). Noen av disse skal heller ikke være det ifølge reglene, men noen av dem burde kanskje vært det, for å få et bedre anslag på det faktiske folketallet. For mange formål er det dette som er av størst interesse, for eksempel for planlegging av offentlige tjenester innenfor helse, utdanning og transport. På den annen side er det mange som står oppført i folkeregisteret som ikke lenger bor i landet (utvandrede).

Folkeregisteret gir altså ikke et helt eksakt bilde av hvor mange som bor i landet, og spesielt ikke av hvor mange som oppholder seg her på et gitt tidspunkt. Det kan være grunn til å minne om at folkeregisteret primært ble etablert som et administrativt, det vil si et juridisk register, særlig for skatte- og trygdeformål. Etter hvert har det også blitt meget viktig for statistikk og forskning, der behovene kan være forskjellige fra de administrative og juridiske.

Person nummer 5 millioner

Denne personen kunne være et nyfødt barn eller en som flyttet til landet. SSB verken kunne eller ville si hvem denne personen kanskje kunne være. Sannsynligheten er imidlertid større for at det var en innvandrer enn et nyfødt barn, da rundt 2/3 av befolkningsveksten skyldes innvandringsoverskudd (innvandring minus utvandring) og 1/3 fødselsoverskudd (fødte minus døde). Men det er kanskje riktigere å se på fordelingen av nykommerne til riket. I 2011 innvandret det 79 498 personer, og det ble født 60 220 barn, det vil si at av tilgangen på nye personer utgjorde innvandrere 57 prosent, eller litt over halvparten.

Dersom vi på forhånd skulle ha pekt ut person nummer 5 millioner, måtte vi ha visst nøyaktig tidspunkt for alle fødsler, dødsfall, innvandringer og utvandringer, det vil si registrering i såkalt sann tid, og det vet vi selvsagt ikke. Mangelen på klokkeslett gjør at det heller ikke i ettertid vil være mulig å si hvem som ble registrert som nummer 5 millioner.

Men viktigere er det at SSB av personvernhensyn uansett ikke ville ha bidratt til å identifisere denne personen. Vår oppgave er å publisere statistikk og analyser, ikke å identifisere enkeltpersoner, noe statistikkloven heller ikke tillater.

Stor pågang fra mediene

Medieinteressen ble enda større enn vi hadde forventet. Den bygde seg opp etter at datoen ble annonsert den 15. februar, og kulminerte den 19. mars. Så å si alle landsdekkende medier hadde innslag om passeringen, inkludert NRK Dagsnytt, Dagsnytt 18, Dagsrevyen, Supernytt (barne-TV) og Norgesglasset, TV2 Alltid nyheter, P4, NTB samt de fleste riksaviser og trolig også de fleste lokalaviser. Helseministeren besøkte Akershus universitetssykehus i Lørenskog for å spise kake og feire den symbolske millionbabyen.

Figur 4. Folketallet med og uten etterslep. 1. januar-21. mars 2012

Figur 4. Folketallet med og uten etterslep. 1. januar-21. mars 2012

Skjedde det virkelig 19. mars?

Etter at datoen var publisert, fortsatte vi å telle opp folkemengden og estimere nye anslag for når passeringen ville skje, for å følge med på utviklingen. Vi var som nevnt spesielt opptatt av at 5 millioner ble nådd i mars og ikke i april.

Folketallet fortsatte å øke i rykk og napp etter 19. mars (se figur 4). Noen ganger gikk det faktisk litt ned siden forrige opptelling, fordi det kom inn flere meldinger om dødsfall og utvandringer enn om fødsler og innvandringer, trolig på grunn av tilfeldigheter. Dette ga grunn til bekymring for at passeringen ikke ville skje før i april. Andre ganger hoppet folketallet i været. Den største daglige økning fra midten av februar til midten av mars var 592, mens den minste var en nedgang på 18.

Folketallet opptelt uten etterslep den 29. mars, ble 5 000 285. Men fortsatt kunne vi ikke være helt sikre på at det hadde passert 5 millioner med etterslep, da etterslepet noen få ganger har vært negativt (færre personer enn ved første opptelling), som nevnt ovenfor.

Folkemengden per 19. mars ble telt opp etter 31 dager, den 19. april, det vil si med etterslep. Det viste seg å være 5 000 343. Da kunne vi endelig slappe av: 5 millioner ble passert i mars, og ikke i april. Etterslepet per 19. mars ble svært stort, hele 2 824, om lag 1 600 mer enn vi antok i beregningene (figur 4).

Dette vil si at den registrerte folkemengden passerte 5 millioner noen dager før 19. mars. Dersom vi antar jevn vekst, 166 per dag som fra 16. februar til 19. mars, skjedde passeringen omtrent 2 dager før, det vil si ca 17. mars. Vi må likevel kunne være tilfreds med anslaget for når millionpasseringen ville skje - en bom på to-tre dager kan ikke sies å være mye.

Verdens folketall passerte 7 milliarder i 2011

Den 31. oktober 2011 passerte folketallet i verden 7 milliarder mennesker. Verdensborger nummer 7 milliarder ble symbolsk utpekt av FN til å være den nyfødte jenta Danica på Filippinene (se UNFPA 2011). Hun ble gratulert av FNs generalsekretær Ban Ki Moon og fikk en rekke gaver. Den sjuende milliarden ble passert bare 13 år etter den sjette.

Hvordan ble så denne dagen bestemt? Det finnes selvsagt ikke noe folkeregister for kloden, så noen hyppig opptelling er ikke mulig, slik som for Norge. Datoen ble anslått på grunnlag av FNs befolkningsframskrivninger, som beregnes for femårsperioder, sist med utgangspunkt i folketallet for alle land i verden den 1. juli 2010. Ved hjelp av interpolasjon mellom 1. juli 2010 og 1. juli 2015, under forutsetning av eksponentiell befolkningsutvikling, kom Population Division i FN fram til 31. oktober. FN understreker imidlertid at usikkerheten i estimatet for det globale folketallet er stor og minst 1 prosent, det vil si over 70 millioner. Hvis det antas en feilmargin på bare 1 prosent, kunne 7 milliarder blitt nådd så tidlig som 20. mars 2011 og så seint som 12. april 2012. Se ESA (2011). Neste milliard blir antakelig passert i 2025, 14 år etter den forrige, det vil si like mange år som vi har beregnet at det vil ta for Norges folketall å passere neste million.

Verdens folkemengde vokser nå litt langsommere enn Norges, henholdsvis 1,1 og 1,3 prosent per år.

Hvem har bidratt til beregningene

Under arbeidet med femmillionerpasseringen og denne artikkelen har jeg fått bistand og råd fra en rekke kolleger i Statistisk sentralbyrå, blant annet fra Coen Hendriks, Øyvind Langsrud, Hong Pham, Øivind Rustad, Paul Inge Severeide, John Erik Sjørbotten, Kjetil Telle, Kåre Vassenden og Lars Østby. Spesielt vil jeg nevne John Erik Sjørbotten i Seksjon for statistiske populasjoner, som gjorde de hyppige opptellingene i folkeregisteret; Øyvind Langsrud i Gruppe for metoder, som beregnet sannsynligheten for passering av 5 millioner i mars; og Øivind Rustad og Kåre Vassenden som ga viktig informasjon om etterslep, asylsøkere med mer.

Referanser

Brunborg, Helge (1974): Framskriving av folkemengden i Norge 1973-2100. Et analytisk eksperiment, Artikler 69, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/a/histstat/art/art_069.pdf.)

ESA (2011): World Population Prospects, the 2010 Revision, «4. How do we know that the world population reaches 7 billion on 31 October 2011?» ( http://esa.un.org/wpp/Other-Information/faq.htm#q4)

Nettavisen OA (2012): « Runder fem millioner » ( www.oa.no/Innenriks/article5977599.ece )

SSB (2012): «Vi blir 5 millioner innbyggere 19. mars 2012», SSBmagasinet 15.2.2012, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2012-02-15-01.html )

UNFPA (2011): « World Population to Reach 7 Billion on 31 October» ( http://www.unfpa.org/public/home/news/pid/7597)

Zhang, Li-Chun (2008): Developing methods for determining the number of unauthorized foreigners in Norway, Documents 2008/11, Statistisk sentralbyrå. ( http://www.ssb.no/emner/00/90/doc_200811/doc_200811.pdf )