Fedrekvoten mer populær enn noen gang

Publisert:

I 2015 er fullt uttak av fedrekvote mer vanlig blant fedre enn noensinne. Andelen fedre som tok ut full fedrekvote eller mer falt i 2014. Det så dermed ut til at oppslutningen om ordningen innført var i ferd med å avta. Nå viser tall fra 2015 at ordningen igjen tar seg opp.

Andelen fedre som tok ut full fedrekvote eller mer økte i alle landets fylker fra 2014-2015. I 2014 var det en nedgang i andel fedre som tok ut full, eller mer enn full, fedrekvote. Det så dermed ut til at den skulle flate ut. Men i 2015 var det en økning på 2 prosentpoeng. I gjennomsnitt benyttet 70 prosent av de som ble fedre seg av fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden i 2015. Til sammenlikning var andelen 60 prosent i 2008.

Figur 1

Figur 1. Utvikling i skår per indikator. 2008-2015. Klikk på bildet for større versjon.

Sogn og Fjordane skårer høyest på indikatoren, der tok 76 prosent av fedrene ut full kvote i 2015. Østfold, Finnmark og Telemark skårer lavest på indikatoren for fedrekvoteuttak, men har også hatt de laveste skårene helt siden 2008. I Telemark har imidlertid andelen fedre som tok ut full fedrekvote hatt en betydelig økning på ett år, hele 4 prosentpoeng flere fedre tok ut full fedrekvote eller mer i 2015 sammenliknet året før.

Figur 2

Figur 2. Andel fedre som tar hele fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden

Geografiske variasjoner i menns og kvinners utdanningsnivå

Andelen kvinner med høyere utdanning er i gjennomsnitt høyere enn for menn i hele landet, men kjønnsforskjellen varierer relativt mye mellom fylkene og innad i fylkene. I de store byene er forskjellen mellom menn og kvinners utdanningsnivå mindre enn det er på tettsteder og i mindre byer. I Sør-Trøndelag er det for eksempel kun 3 prosentpoeng fler kvinner enn menn som har høyere utdanning i Trondheim, mens i de øvrige 24 kommunene i Sør-Trøndelag, er andelen kvinner med høyere utdanning i gjennomsnitt 9 prosentpoeng høyere enn for menn. Dette sier ikke bare noe om at kvinner har et høyt utdanningsnivå, men også at en større andel kvinner med høyere utdanning bor i distriktene, mens menn med høyere utdanning trolig trekker til byene.

Figur 3

Figur 3. Andel menn og kvinner (20-66 år) med høyere utdanning

Størst kjønnsforskjell i høyere utdanning i Finnmark

Gapet mellom andelen menn og andelen kvinner med høyere utdanning er minst i Oslo og Akershus, mens det er størst i Finnmark og Nord-Trøndelag. I Finnmark er det færrest menn med høyere utdanning i landet, med en andel på 20 prosent. I Oslo er andelen menn med høyere utdanning mer enn dobbelt så stor som i Finnmark. I Østfold er det 28 prosent kvinner med høyere utdanning, det er den laveste andelen blant kvinner, men samtidig er det omtrent det samme som landsgjennomsnittet for menn.

Mange kvinnelige ledere i Oslo

I gjennomsnitt har andelen kvinnelige ledere sunket marginalt fra 2014 til 2015. I Oslo er imidlertid andelen kvinnelige ledere relativt stor på 40 prosent. Også i Finnmark er det en stor andel kvinnelige ledere, 39 prosent. Vestfold og Vest-Agder er de fylkene som skårer lavest på indikatoren for kjønnsbalanse i lederyrkene. I begge fylkene er 31 prosent av alle ledere kvinner.

Kjønnsdelt offentlig sektor

Indikatorene for kjønnsfordeling blant sysselsatte i offentlig sektor viser at kvinner, som tidligere, dominerer. I gjennomsnitt er 70 prosent av alle sysselsatte i offentlig sektor kvinner, og denne andelen har vært nærmest uendret siden indikatoren kom første gang i 2008. Også her er det store forskjeller mellom fylkene. I Rogaland og Møre og Romsdal andelen menn i offentlig sektor kun 24 og 25 prosent, mens i Troms og Oslo er andelen menn 35 og 37 prosent. Skillet mellom Rogaland, som skårer lavest, og Oslo, som skårer høyest, er på hele 13 prosentpoeng

Mer kjønnsbalanse i privat sektor

Det er noe større kjønnsbalanse blant sysselsatte i privat sektor enn i offentlig sektor. Menn dominerer i privat sektor, men dominansen er ikke fullt så stor. I gjennomsnitt er 63 prosent av de ansatte i privat sektor menn, mens nesten 37 prosent er kvinner. Andelen kvinner i privat sektor er størst i Akershus, Hordaland og Buskerud.

Inntektsforskjellen er like stor

Indikatoren for inntekt omfatter her mer enn bare lønnsinntekter, men gir likevel et bilde av hvem som disponerer mer og mindre av de økonomiske ressursene i husholdningen. Gjennomsnittlig brutto inntekt øker for begge kjønn hvert år, men inntektsforskjellen har vært nærmest uendret de siste årene. De siste fire årene har gjennomsnittsskåren for hele landet på inntektsindikatoren stått helt stille.

Kjønnbalansert inntekt i Finnmark

Finnmark skårer høyest på inntektsindikatoren, noe som betyr at det er minst kjønnsforskjell bruttoinntekt. Noe av forklaringen er at menns inntekt i Finnmark, sammenliknet med menn i andre fylker, er lavest i landet, mens kvinner i Finnmark har relativt høy inntekt. Siden 2008 har inntektsforskjellen mellom menn og kvinner sunket mest i Hedmark, Telemark og Vest-Agder.

Oslo, Akershus og Rogaland er de tre fylkene der både menn og kvinner har høyest inntekt, men de i tillegg blant de ni fylkene som skårer lavest på inntektsindikatoren. Det betyr at forskjellen i menns og kvinners inntekt her er de største. Rogaland skårer lavest av alle fylkene.

Fedrekvoten

Størrelsen på fedrekvoten avgjøres av når barnet ble født. De siste årene har det vært flere endringer i regelverket for foreldrepermisjon. Følgende har skjedd med fedrekvoten siden 2011:

Frem til juli 2011 hadde far 10 uker fedrekvote

I juli 2011 økte fedrekvoten til 12 uker.

I juli 2013 økte fedrekvoten til 14 uker

I juli 2014 ble fedrekvoten redusert til 10 uker.

I 2015 ser vi på andelen som tar ut full fedrekvote eller mer i løpet av en treårsperiode, blant menn som ble fedre i 2011 og 2012.

Kjønnslikestilling

De tolv indikatorene sier noe om likestilling mellom menn og kvinner. Dette kalles kjønnslikestilling. Når fordelingen er lik, og ikke i favør av det ene eller det andre kjønnet, antas det å være likestilling. Indikatorene for kjønnslikestilling ble publiser første gang i 2008. Fra år til år er forskjellene relativt små, men over tid har enkelte av indikatorene hatt en betydelig utvikling – for de fleste indikatorene som har hatt en utvikling er skårene høyere i dag enn de var for åtte år siden.

I dag snakker vi også om likestilling mellom personer ulik opprinnelse, funksjonsevne eller seksuell orientering. Mens tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn.

Nytt datagrunnlag påvirker indikatoren for deltid

Registerbasert sysselsettingsstatistikk, som blant annet blir brukt til å beregne indikatoren for andelen menn og kvinner (20-66 år) som jobber deltid, er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen NAVs rapportering til dette registeret samordnet med Skatteetatens rapportering av lønns- og personelldata og Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen, og er det nye datagrunnlaget til indikatoren for deltid.

Hvilken betydning nytt datagrunnlag for deltidsindikatoren: Før 2015 ble alle sysselsatte som hadde en avtalt arbeidstid på under 30 timer per uke regnet som deltidsansatte. Fra og med 2015 rapporterer arbeidsgiver både stillingsprosent og arbeidstimer, og fra og med 2015 viser deltidsindikatoren lønnstakere med stillingsprosent under 100. I indikatoren for 2015 er i tillegg kun lønnstakere, ikke selvstendig næringsdrivende, inkludert. Dette gjør tallene før og etter 2015 ikke er direkte sammenliknbare.

Les mer om endringen i tidsserien som følge av nytt datagrunnlag i artikkelen Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk og Ny beregning letter sammenligning.

Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene. 2015

Kartet nedenfor fungerer ikke i alle nettlesere. Klikk her for å åpne dette kartet i fullvisning.

Faktaside

Kontakt