258984
258984
Svakere vekst i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget
statistikk
2016-06-24T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
agrl, Grunnlag for arbeidsgiveravgift, beregnet arbeidsgiveravgift, arbeidsgiveravgiftssoner.Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
true

Grunnlag for arbeidsgiveravgift2015

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Svakere vekst i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget

Samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift utgjorde 1 218 milliarder kroner i 2015. Dette er 2,0 prosent mer enn året før. Fra 2013 til 2014 var veksten 4,7 prosent.

Grunnlag for arbeidsgiveravgift og beregnet arbeidsgiveravgift, etter sektor og arbeidsgiveravgiftssone. Millioner kroner.
20142015
Grunnlag for arbeidsgiveravgift i altBeregnet arbeidsgiveravgiftGrunnlag for arbeidsgiveravgift i altBeregnet arbeidsgiveravgift
Samlet offentlig og privat sektor1 194 103155 4551 218 004158 861
Offentlig sektor318 30839 975322 48640 238
Privat sektor875 795115 480895 518118 623
Sone 1754 2570767 3900
Sone 1a20 886019 2320
Sone 229 780034 7180
Sone 39 11609 9010
Sone 433 214034 6690
Sone 4a16 641017 4290
Sone 510 992011 2530

I offentlig sektor økte samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift med 1,3 prosent fra 2014 til 2015, mens privat sektor hadde en økning på 2,3 prosent. Tilsvarende var veksten henholdsvis 6,6 og 4,0 prosent fra 2013 til 2014.

Lønn og andre godtgjørelser utgjør største delen av grunnlaget

Lønn og andre godtgjørelser utgjør godt over 90 prosent av det samlede grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Grunnlaget for arbeidsgiveravgift basert på lønn og andre godtgjørelser økte med 2,7 prosent fra 2014 til 2015. I offentlig sektor var økningen 4,0 prosent mens den i privat sektor var på 2,3 prosent.

Tilskudd og premier til pensjonsordninger varierer fra år til år

Tilskudd og premie til pensjonsordninger utgjorde 86 milliarder kroner av det samlede grunnlaget for arbeidsgiveravgift i 2015, en nedgang på 5,9 prosent fra 2014. I privat sektor utgjorde tilskudd og premie til pensjonsordninger 47 milliarder kroner. Dette er 1 milliard kroner, eller 2,0 prosent mer enn året før.

I offentlig sektor var nedgangen på 14,0 prosent fra 2014. Den tilsvarende endringen fra 2013 til 2014 i offentlig sektor viste en økning på 19,7 prosent. Svingningene i innbetalingene til tilskudd og premie til pensjonsordninger er illustrert i figur 1. Svingninger kan skyldes at avgiftsplikten for pensjonsordninger er knyttet til den kalendermåneden hvor den faktiske innbetalingen av tilskuddene er foretatt. Ved tilbakeføring av midler til arbeidsgiver fra premiefond eller innskuddsfond skal det ikke foretas noe tilbakeføring av arbeidsgiveravgift. Tilsvarende gjelder for tilbakeføring av midler ved avvikling av pensjonsordninger.

Beregnet arbeidsgiveravgift påvirket av endring i regelverket

Beregnet arbeidsgiveravgift utgjorde 159 milliarder kroner i 2015, en økning på drøyt 3 milliarder kroner, eller 2,2 prosent fra 2014. I offentlig sektor var beregnet arbeidsgiveravgift 40 milliarder kroner, og i privat sektor var beløpet 118 milliarder kroner, en økning på henholdsvis 0,7 prosent og 2,7 prosent fra 2014.

Økningen i beregnet arbeidsgiveravgift er påvirket av at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble endret fra 1. juli 2014. I den nye ordningen ble både 31 kommuner inkludert i ordningen og flere næringsområder unntatt fra ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Foretak som driver næringsvirksomhet innenfor disse sektorunntatte næringsområdene må benytte høy sats ved beregning av arbeidsgiveravgift i alle soner. Fribeløpsordningen ble videreført for de generelle næringene i sone 1a og innført for alle de sektorunntatte næringsområdene.

Økning i sone 2 og 3

Samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift i privat sektor i arbeidsgiveravgiftssone 2 viste en økning på 16,6 prosent fra 2014. Tilsvarende for arbeidsgiveravgiftssone 3 økte samlet grunnlag med 8,6 prosent. Samtidig økte arbeidsgiveravgiftssone 1 kun med 1,7 prosent mens arbeidsgiveravgiftssone 1a hadde en nedgang på 7,9 prosent fra 2014.

Disse tallene er også påvirket av endringene fra 1. juli 2014 på grunn av at de 31 nye kommunene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift kom inn i arbeidsgiveravgiftssone 2 og 3 fra arbeidsgiveravgiftssonene 1 og 1a.

De nye reglene om differensiert arbeidsgiveravgift gjør det vanskelig å sammenligne enkelte forhold både for grunnlag for arbeidsgiveravgift og beregnet arbeidsgiveravgift mellom 2014 og 2015.

Ny datakilde og tall etter kommuneÅpne og lesLukk

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-ordningen. Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn, kontantytelser eller naturalytelser må levere a-melding. Datamaterialet omfatter dermed alle virksomheter som betaler arbeidsgiveravgift.

Datagrunnlaget for arbeidsgiveravgift var fram til og med 2014 basert på Skattedirektoratets skatteregnskap hvor arbeidsgiver 6 ganger i løpet av året sendte inn terminoppgaver som viste grunnlaget og beregnet arbeidsgiveravgift for de to foregående månedene.

A-meldingen fra 2015 følger kontantprinsippet slik at ytelser skal rapporteres i den kalendermåneden de utbetales eller ytes, noe som kan ha påvirket endringene i grunnlag for arbeidsgiveravgift fra 2014 til 2015.

Til og med 2014 ble kommunene hvor virksomhetene drev sin aktivitet rapportert av arbeidsgiver på terminoppgaven. I rapporteringen til a-meldingen fra og med 2015 skal ikke kommunene som enheten driver sin aktivitet i rapporteres, bare hvilken arbeidsgiveravgiftssone aktiviteten blir utført i. På grunn av dette kan ikke lønnssum fordeles etter kommune for 2015.

Nye regler om differensiert arbeidsgiveravgift i 2014 påvirker endringene til 2015Åpne og lesLukk

Arbeidsgiveravgiften i Norge er regionalt differensiert. Med dette menes at man har ulike avgiftssoner hvor satsen er lavere i distriktene enn i mer sentrale strøk. Hvilken sats arbeidsgiver skal benytte avhenger som utgangspunkt av hvor virksomheten driver sin aktivitet.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift har som formål å stimulere arbeidsmarkedet i distriktene, som igjen gir grunnlag for økt bosetting og økonomisk vekst. Denne ordningen innebærer imidlertid statsstøtte, som i utgangspunktet er forbudt etter EØS avtalen. Slik støtte tillates likevel dersom ordningen er i tråd med gjeldende retningslinjer vedtatt av ESA. Nye retningslinjer for regionalstøtte 2014-2020 ble vedtatt av ESA i oktober 2013. Disse retningslinjene har bakgrunn i EUs retningslinjer om regional støtte vedtatt i juni 2013. Endringer er tatt inn i revidert avgiftsvedtak vedtatt 20. juni 2014 (trådte i kraft 1. juli 2014).

De nye endringene innebærer blant annet flere sektorunntak (næringsområder) enn under forrige periode (2007-2014). For å kompensere for at disse arbeidsgiverne ikke kan benytte differensierte satser etter ESAs retningslinjer om regionalstøtte tildeles de et fribeløp.

 

De nye endringene i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er:

• Ordningen er utvidet med 31 nye kommuner fra 1. juli 2014.

• Flere næringsområder er unntatt ordningen (transport, energi, flyplasser, stål og syntetfiber, samt finans - og forsikring, herunder også hovedkontor- og rådgivningstjenester i konsern)

• Utleie av arbeidskraft til sektorunntatte aktiviteter er unntatt ordningen

• Foretak som anses å være i økonomiske vanskeligheter kan ikke benytte redusert sats, og plikter å gi beskjed til skatteoppkrever om de er i økonomiske vanskeligheter

• Fribeløpsordningen er utvidet til å omfatte de nye sektorunntakene.

• Det tildeles kun ett fribeløp per konsern

• Etterutbetalinger av lønn mv. for ambulerende virksomhet og arbeidsutleie skal fordeles på soner på tilsvarende måte som øvrig lønn i utbetalingsterminen.

Fribeløpet er på 500 000 kroner. For godstransport på vei er fribeløpet på 250 000 kroner.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB